Han er krakilsk. Han ble sett barbent og i bar overkropp av noen forbipasserende. Han gikk midt i veien, hylte og skrek, var så aggressiv at det ble nødvendig å sette håndjern på ham. Nå er politiet på vei til sykehuset med ham, et sykehus et sted i Norge.

Overlege Fridtjof Heyerdahl har klinisk bakvakt på Giftinformasjonen i Oslo. Han blir oppringt av sykehuset. Den unge pasienten er veltrent og kraftig. Legene klarer ikke å roe ham ned. De prøver med en beroligende medisin som vanligvis gis i doser på mellom 2 og 5 milligram. De har allerede gitt mye mer enn det, og Heyerdahl må be dem fortsette — om nødvendig med opptil flere hundre milligram. Til slutt må de legge pasienten i full narkose for å få kontroll over situasjonen.

— Det hender at vi må legge dem i søvn for å kunne undersøke dem og starte behandling. Når de er så beruset, kan det være umulig å få undersøkt dem på annen måte, forklarer Heyerdahl.

I løpet av den lille timen A-magasinet var i tollbygget på Gardermoen, gjorde Runar Kristiansen og kollegene (bildet på toppen) hans åtte narkotikabeslag i en last med post fra Belgia.

ALLTID NOE NYTT

Denne artikkelen handler ikke om cannabis, amfetamin, LSD, heroin. Den handler derimot om de syntetiske søstrene K2, Spice, Skunk, Blaze, Chillem, Sense, Smoke, Jazz, JWH-122, am2233, mefedron, AMT og utallige andre.

Stoffene har vært her i fem-seks år. Fremdeles har trolig bare et lite mindretall av norske stoffbrukere eksperimentert med dem.

Men fagmiljøene er i beredskap. De frykter at den nye generasjonen syntetiske rusmidler, oftest levert fra Kina, utviklet i små og store garasjelaboratorier og distribuert gjennom hundrevis av nettbutikker i Europa, kan utvikle seg til å bli et omfattende samfunnsproblem. Hver eneste uke blir det nå utviklet minst ett nytt middel. De er billige. Lette å få tak i. Har kraftigere effekt enn de tradisjonelle stoffene de skal etterligne.

HALLUSINASJONER

En annen natt, et annet sykehus: Akuttmottaket får inn en pasient som har store hallusinasjoner. Han er ingen tung rusmisbruker, men oppgir senere at han har brukt mye hasj til selvmedisinering. Han er fryktelig redd, får panikk av å se lege og sykepleiere i øynene: Han ser ikke hjelpere, men djevelen med horn i pannen og uhyrer med huggtenner som skal ta ham. Han opplever at det kryper dyr ut av huden hans, og han klør seg til blods. Han skriker av angst, og opplever at det kommer dyr ut av munnen også. Han behøver store mengder narkosemidler før det i det hele tatt blir mulig å undersøke ham ordentlig.

— Vi bruker aldri remmer. Først forsøker vi å roe pasientene ned med rolig prat og lite stimuli. Men hvis det ikke går, må vi medisinere dem, og en sjelden gang må vi legge pasienten i respirator, sier Heyerdahl.

KJEMISK BINGO

Narkotiske stoffer virker på forskjellige måter:

  • Hasj sløver deg ned.
  • Kokain og amfetaminer øker aggresjonen, blodtrykket og pulsen.
  • Opiatene (heroin og lignende stoffer) sløver deg ned og reduserer pustekraften.
  • LSD, ketamin og lignende stoffer fører til hallusinasjoner.
Overlegene Knut Erik Hovda og Fridtjof Heyerdahl ved Oslo universitetssykehus sitter i en ny, europeisk styringsgruppe for overvåking av syntetiske rusmidler.

De syntetiske stoffene kan ha både stimulerende, dempende og hallusinerende egenskaper — iblant alt på en gang. Når pasientene kommer inn til legevakt eller sykehus, vet de ikke nødvendigvis selv hva de har tatt, og for legene ved Giftinformasjonen på Ullevål er det vanskelig å finne ut hva de har tatt bare basert på pasientens symptomer. Prøvene må sendes til Folkehelseinstituttet eller tilsvarende laboratorier, det koster ca. 5000 kroner. Så lenge svaret ikke kommer før pasienten er ferdigbehandlet, er det vanskelig å ta seg råd til disse prøvene.

I løpet av den lille timen A-magasinet var i tollbygget på Gardermoen, gjorde Runar Kristiansen og kollegene hans åtte narkotikabeslag i en last med post fra Belgia.
Kolstad, Tom A.

— For de fleste ender det ikke med overdose, men du vet aldri sikkert hva du tar, du vet ikke hvor mye du får, og du vet ikke hvordan du reagerer på dette. Derfor er det en slags kjemisk bingo med hodet hver eneste gang du prøver, sier overlege Knut Erik Hovda.- Det er allerede flere titalls dødsfall bare i Norge, og vi frykter at dødeligheten på sikt kan bli enda høyere. De aller fleste som kommer inn på sykehus til behandling av overdose, overlever den aktuelle episoden. Men når det gjelder langtidsprognosen for pasienter som innlegges med forgiftninger generelt, vet vi at dødeligheten kan sammenlignes med den til flere kreftformer, dette til tross for at det er en ung pasientgruppe.

UTE AV KONTROLL

Blant de mest bekymrede er tolldirektør Bjørn Røse.

— De gamle stoffene har vi en viss kontroll på. Bruken av cannabis, heroin, kokain og ecstasy viser alle en nedadgående trend, amfetamin ligger stabilt. Men de nye stoffene har vi ikke kontroll på. Det er veldig alvorlig, sier Røse.

Hundefører Torun Kristiansen belønner Tawny med en tennisball når hun har oppdaget narkotika. Syntetiske stoffer er svake på lukt, og krever ekstra opptrening.

De syntetiske stoffene snur opp ned på mange inngrodde forestillinger om kjøp, salg og bruk av narkotika.Det er ikke nødvendig å oppsøke miljøer på gaten. Du kan sitte på et jente— eller gutterom med alminnelig nettforbindelse og surfe deg til tusenvis av stoffer. De 700 åpne nettstedene ter seg som alminnelige, lovlige markeder for ting som har fått varedeklarasjonen «not for human consumption» - skal ikke tas av mennesker. Men navn, emballasje og markedsføring levner ingen tvil om at det nettopp er mennesker produktene er laget for.

Av andre inngrodde forestillinger som må vrakes, er dette med at narkotikamisbruk er kostbart og kaster brukerne ut i en hengemyr av krim og prostitusjon i jakten på penger til stoff.

Hundre brukerdoser med syntetisk marihuana behøver ikke å koste mer enn et par hundre kroner.

KAPPLØP MED LOVEN

Da stoffene for noen år siden begynte å ta seg inn på markedet, var det ikke engang en opplagt sak at det dreide seg om narkotika i det hele tatt. Dermed forsvant også angsten brukere måtte ha for å importere. «Legal highs», lovlige oppturer, ble, og er fremdeles, et begrep. Blant produsentene av de nye stoffene finnes dyktige kjemikere som ofte har klart å ligge et hestehode foran politi og lovverk. Når stoffer er blitt tatt inn på narkolisten, har produsenter klart å forandre på molekylsammensetningen og føye til en bokstav eller et tall på den kjemiske formelen.

EKSPERTENE

Vi dro til Gardermoen. Ikke til passasjerutgangen, men til tollbygget, der store lass med postfrakt tas inn til stikkontroller. Og der fikk vi enda en vrangforestilling å rydde opp i: At internett og e-post har fått den tradisjonelle postmengden fra utlandet til å gå ned. Nedgangen i personlige hyggebrev mer enn oppveies av netthandel fra utlandet.

Slike poser kommer det mange av - nøytrale, vitenskapelige, og alltid «ikke til bruk for mennesker».

I den store hallen ligger sekker og bokser med post. Seks mennesker og en hund er på vakt. De har lov til å åpne et hvilket som helst brev, der er lovpraksis annerledes enn i EU. Mye post blir gjennomlyst i et skannerapparat. Mye havner også til manuell kontroll på et høyst alminnelig metallbord, et par meter langt og halvannen meter bredt. På bordet blas og blas det gjennom brev; tollernes positur kan minne litt om kundene i tidligere tiders platebutikker.Brevene og småpakkene ser så alminnelige og greie ut: Maskinutfylte adresselapper på blanke, hvite konvolutter. Men lang erfaring har fått tollbetjentene til å hefte seg ved de ørsmå detaljer. En konvolutt kan være overdrevent godt vattert for å dempe lukt. Slike ting. Et høyst alminnelig utseende brev, stilet til et menneske i Hedmark, blir trukket ut og åpnet. Og det blir treff.

EN TIME — ÅTTE FUNN

I løpet av den lille timen A-magasinet oppholder seg her, under gjennomgåelse av en frakt fra Belgia, gjøres åtte beslag av narkotika. Det meste av det er tradisjonelle ting: Marihuana, LSD, amfetamin. Men her er også en forsendelse i grenseland mellom narkotika- og legemiddellovgivningen.

— Ingenting er helt uten lukt. Hunder er under opplæring til også å fange opp syntetiske rusmidler, og resultatene begynner å bli oppløftende, sier Tor Fredriksen, kontorsjef ved tollstasjonen.

En av tollinspektørene her, Sveinung Skjør­sæter, har brukt mye fritid de siste årene på å lese kjemi. Kunnskaper om ren og skjær kjemi er blitt nødvendig for å følge utviklingen i narkotikatrafikken til Norge.

Også Legemiddelverket har slitt med å oppdatere listen over hva som skal regnes som narkotika. Før ble ett og ett nytt stoff lagt til listen. Men i februar i fjor kom en ny forskrift som ga mulighet til å føre opp hele grupper av stoffer på narkotikalisten, ti hovedgrupper av de nyutviklede psykoaktive stoffene. Dermed er det mange nye stoffer som uten problemer kan regnes som narkotika, og det har gjort livet litt lettere på tollstasjonene.

For hvert eneste narkotikabeslag fyller tollerne på Gardermoen ut et standardskjema som sendes videre som anmeldelse til politiet. Bare i fjor sendte tollerne her 1908 slike politirapporter, mer enn en dobling på bare to år. Tilsvarende tollbeslag blir hver dag gjort ved Postens godssenter på Alnabru.

Langtfra alle saker kan følges opp. For etterforskningen er krevende: Selv om en mann i Hedmark står som adressat for en konvolutt full av stoff, holder det ikke rettslig som bevis for at han selv har bestilt stoffet hjem til seg. Heller ikke pengetransaksjonene er lette å avdekke, selv om stoffet er bestilt og kjøpt fra åpne nettsteder: Kunder kan bruke internettvalutaen bitcoin eller gå i kiosken og kjøpe betalingskort, en slags parallell til kontantkort for mobiltelefonen, for å utelukke elektroniske spor.

ALDRI TATT

En gutt i Nordland forteller på telefon til A-magasinet at han begynte å kjøpe syntetisk dop for fem år siden. Noe i pulver, noe i urteblandingsform, et par-tre gram av gangen. Alt sammen fra nettbutikker i Storbritannia.

— Har du opplevd at noe er blitt tatt i tollen?

— Nei, aldri, og jeg har nok importert noe sånt som 100 gram tilsammen, sier han.

— Hvorfor driver du med dette?

— Jeg begynte med rusmidler av nysgjerrighet. Og så var jeg i Forsvaret, der jeg kunne bli avslørt av urintester ved bruk av vanlig cannabis.

Det kunne ha vært tyggegummi, skrapelodd, fotballkort, godteri. Men inni er det syntetisk dop, ofte levert i urte- blandinger.

Da han kjøpte de første dosene syntetisk, oppfattet han det som helt lovlig. Stoffene var dessuten billige og lette å få tak i. Men så var det også gode grunner til at han ikke helt gikk over fra marihuana av den gamle, naturlige sorten.— Med nettkjøp må du jo bestille og vente en ukes tid, istedenfor å stikke bort til en kompis og få stoff med det samme. Og ruseffekten er jo ikke like behagelig, den blir liksom litt mer av alt, og litt for mye noen ganger. Tar man for mye, og det er det lett å gjøre, kan man spy eller få dødsangst. Nå har jeg ikke tatt noe av det på et halvt års tid. Men jeg utelukker ikke at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden for en annerledes cannabis-rus.

— Er du ikke livredd?

— Nei. Jeg undersøker stoffene i forkant og leser forskningsrapporter og lignende før jeg bruker dem. Ingenting av det jeg har lest, avdekker dødsfall eller alvorlige bivirkninger ved bruk.

ALUMINIUMSRUS

En mann i et av vestlandsfylkene, i alder midt i 20-årene, synes at de syntetiske cannabinoidene gir en mer metallisk, upersonlig rus. Så han har nøyd seg med fem-seks forsøk.

— Det føles stressende, unaturlig, litt som å stenge seg inne i en aluminiumsboks. Jeg tar det ikke igjen. Ingen av dem jeg kjenner, bruker det lenger. Men vi er en ressurssterk gjeng med god utdannelse og krevende jobber.

— Hva er det med de syntetiske stoffene?

— Du slipper å tenke på risikoen for å bli tatt. Slipper sosiale stigma. Får stoffet nærmest gratis, 100 doser er til salgs for 200 kroner. For dem som ikke har råd til noe annet, blir dette det nærliggende alternativet. Men det er direkte farlig, og jævlig trist. For det er de svakeste som rammes.

Han synes Regjeringen har ført en feilslått narkotikapolitikk, og ønsker seg legalisering av den tradisjonelle marihuanaen.

— Da kan det føres kontroll med tilbud og kvalitet.

NETTDEBATTER

Diskusjonen går på ulike nettsteder, mest kjent er kanskje freak.no med en egen og mye brukt samtaletråd om rusmidler. Nettstedet, som startet mest som et IT-forum, har noen klare regler: Det er strengt forbudt å tilby salg av ulovlige stoffer der. Kastet ut blir de som åpent oppfordrer til bruk, og særlig de som glorifiserer ufarliggjøring av stoffbruk. Det som imidlertid er tillatt, og som får mange til å gå inn og lese, er omtaler av brukererfaringer med ulike stoffer.

De lå sirlig ordnet i kasser, men inneholdt mye rart.
Kolstad, Tom A.

For endel brukere av syntetisk narkotika er chattingen på slike nettsamfunn blitt en del av selve opplevelsen og kulturen. Utenforstående som titter inn på disse diskusjonene, blir slått av hvordan brukere ned i tenåringsalder omgir seg belevent med kjemiske termer og kaudervelske forkortelser. Her noen smakebiter fra en debatt-tråd om «research chemicals»: «Hei, jeg har en kompis som er i militæret og dermed ikke får røyket cannabis på grunn av tilfeldige urintester, men vi har tenkt litt på de forskjellige JWH— og AM-stoffene.»

«Fysj JwH-xxx er no jævla dritt, Noia-framkaller deluxe»

«Jeg synes jwh-018 og am2233 har ganske lik toleranse. Men synes jwh-018 er litt mere potent enn am2233, har fått nesten noia på 018 en gang, men aldri på 2233»

«JWH-122, meget potent, mer beroligende og varer 2 til 3 timer (JWH-018 varer i bare ca. 30 min). Dosering ~5mg.»

«Drit i alt som begynner med «AM». Bare en anbefaling fra en som har erfaring.»

«Hva er det som er galt med am2233 om jeg tør spørre?»

LEGEN SVARER

På Ullevål begynte legene å følge med på disse diskusjonene. Og så tok de en beslutning: De ville gå inn og snakke med brukerne selv. Bli med på chattingen. Få ut informasjon.

Nettstedet freak.no sa ja til et samarbeid. Et eget nett-treff ble annonsert. A-magasinet fikk være med da doktor Heyerdahl satt i tre timer i tårnbygningen på Ullevål og svarte på spørsmål. Oppsiktsvekkende mange var innom og leste ordvekslingen, den fikk over 21.000 visninger.

Heyerdahl voktet seg vel for å moralisere og overdramatisere. Han hamret ikke ned sine advarsler på tastaturet. I svar etter svar måtte han erkjenne at han ikke kunne svare presist, at fagmiljøet både i Norge og verden skulle ha ønsket at de visste så mye mer. Ikke desto mindre var det mer enn nok av alvor i det han skrev, basert på erfaringer fra egen arbeidsdag.

«Det vi merker av forskjeller de siste årene», skrev Heyerdahl, «er mer stoffer som gir uro, psykisk ubalanse, og mindre av de klassiske, dempende stoffene. Dette er nok i tråd med mer bruk av syntetiske cannabinoider og amfetaminderivater. Syntetiske cannabinoider gir ofte mer psykiske bivirkninger, psykoser og av og til kramper enn vanlig cannabis.»

DIMETOKSYFENETYLAMIN

Mange spørsmål var av den teknisk avanserte sorten:

«Vet du om det er noen sammenheng mellom 2c-b (4-bromo-2,5-dimetoksyfenetylamin) og langvarige psykoser?»

Heyerdahl: «Hei. Det jeg vet, er at alle psykedeliske fenetylaminer kan gi langvarige psykoser, og at dette kan være et stort problem for noen. Disse stoffene kan absolutt trigge psykiatrisk sykdom hos enkelte, men jeg vet dessverre ikke om 2C-B utpeker seg spesielt i så måte.»

«Vil dere hevde at syntetiske stoffer er farligere enn annen narkotika generelt?»

Heyerdahl: «Det er et vanskelig spørsmål. Grad av fare dreier seg alltid om doser, hvor ofte man bruker stoffet osv. Det som er spesielt med alle de nye stoffene, er at vi har mindre erfaring med dem enn med de tradisjonelle stoffene. Vi vet veldig mye om opiater og mye mindre om syntetiske cannabinoider, mefedron, andre katinoner, for å gi noen eksempler. Derfor kan det være effekter med de nye som vi først kjenner om noen år. Et eksempel er MDMA, der man etter noen år så strukturelle (fysiske/anatomiske) endringer i hjernen på folk som hadde brukt dette, selv om bruken var moderat.»

«Hvor mange dødsfall har forekommet ved bruk av syntetiske stoffer? Hvor mange ved normal dosering, og hvor mange ved overdose?»

Heyerdahl: «Dette kan jeg ikke svare nøyaktig på, rett og slett fordi jeg ikke vet eksakte tall. Det er nok endel mørketall. Dessuten er det forskjell på å dø av stoffet direkte og å dø som en følge av ulykker/skader relatert til bruk, eller av senvirkninger. Så jeg vet faktisk ikke.»

Doktoren var fornøyd med disse timene foran skjermen. Det er bestemt at det blir flere nettmøter senere, to i året.

For temaet er kommet for å bli.

- Vi ser alle mulige narkotiske stoffer Tollere ved godsenheten på Gardermoen gjør flest narkotikabeslag i Norge