Du fyrer opp peisen, tenner stearinlysene, støtter de myke putene godt innunder korsryggen og synker bakover med en kopp varm sjokolade. Mmmmmm. Ingen er bedre på kos enn oss nordmenn.

Så flinke er vi at en forsker fra USA bosatte seg i Tromsø for å fordype seg i folkesjelen til disse nordboerne, som overlever mørke dager og kalde netter uten å plages nevneverdig av depresjoner. I motsetning til andre folk i verden som bor på samme breddegrader.

Skituren er en av grunnene til at folk i nord gleder seg over vinter og mørke, viser en amerikansk undersøkelse.
l i g h t p o e t

— Nordmennene har en egen evne til å kose seg, gjøre noe positivt ut av en mørk tid, forklarte psykologen Kari Leibowitz til Huffington Post, som forklaring på dette oppløftende fenomenet.

Kos er klassebetinget

Kosen er tilbake, varsler Oslo Design Fair, som gikk av stabelen forrige helg. Slow living brer om seg og selv hippe Monocle Magazine siste bok er en guide til «Cozy Homes».

Ja, jo, vi prøver jo så godt vi kan. Men vi skal bli bedre. Vi er nemlig inne i et livsstilskifte, ifølge trendanalysene. Vi kommer til å bli mindre opptatt av å bevise for andre hvem vi er, vi vil ganske enkelt bare ha det bra med familie og venner. Kose oss, med andre ord.

  • Eller vende blikket innover, slik Kristin Flood anbefaler i denne artikkelen :

Men hvorfor er akkurat vi nordmenn så bra på denne kosesporten? Vi kan jo ikke beskyldes for å være utpreget nytelsesmennesker?

AFP000270225_doc6aall3oljcn1b4oif96p.jpg
Strømdahl Monica

— Utifra mine studier av det typisk norske, er kos et kulturelt fenomen. Og det er helt klart klassebetinget, sier researchprofessor Nina Witoszek ved Oslo-universitets senter for utvikling og miljø.

Diktatorisk bondesamfunn

Fordi det moderne Norge ikke har hatt noe adel eller aristokrati av betydning, har landet vært relativt uhierarkisk, ifølge den polskfødte forskeren, som har hatt den norske folkesjela under lupen i flere tiår.

— Det norske bondesamfunnet har vært temmelig diktatorisk når det gjelder ambisjonene om smak, forventninger og behov, fortsetter Witoszek.

Både stilretninger, politikk og kultur i et bondesamfunn handler nemlig om å skape en følelse av trygghet og stabilitet.

244957681_doc6oaexpe4udx1ebx9q82k.jpg
Africa Studio

I et adelsmiljø vil man snarere søke etter spenning og motsatte oppfatninger. Eller kognitiv dissonans, som Witoczek kaller det.

— Når man er så avhengig av naturens luner og annet man ikke har kontroll over, medfører det en naturlig konservatisme. Det trygge og beroligende miljøet blir alfa og omega i tilværelsen, sier Witoszek.

Latten er vår tids kosesymbol

Så trygt og beroligende at det kan oppleves som kjedelig og monotont i den relativt ferske, urbane kulturen mange av oss lever i.

I arbeidet med boken Den Moderne Folkeligheten (2014) fant markedsanalytikerene hos Dentsu Aegis ut at den moderne kosen er en slags overlevelsesstrategi mot hverdagens kjedsomhet og det rutinepregede livet de fleste av oss har.

original_doc6oaekmecrfsnmy9y82k.jpg
PRIVAT

— En kaffe latte er den moderne folkelighetens fremste kosesymbol , sier konsernsjef Paal Fure på telefon fra London.

Latten skaper et avbrekk i monotonien, gir et øyeblikks følelse av at du kontrollerer og skaper ditt eget liv.

Jo mer stress, jo mer kos må til

Kos er nemlig, ifølge Fures trendanalyser, alt det du kan ta regi på i ditt eget liv; lørdagskvelden, sommerferien og annen fritid som må skille seg fra det travle og stressede livet vi vanligvis lever.

  • Her kan du lese mer om hvordan egen regi kan føre til et lykkeligere liv :

Og jo mer stress og travelhet vi opplever, jo viktigere blir kosen.

— Tenk deg en to-barnsfar, med intens jobb, samboer og travle besteforeldre på begge sider. Da blir det ekstra viktig å kose seg.

Økt tempo i hverdagen, stadige endringer og mengder med digital støy er mye av forklaringen på at kosen nå har en solid renessanse, mener Fure.

Janteloven håndhever kosen

Men Janteloven kommer også inn i bildet, ifølge kulturhistoriker Witoszek. I det gamle bondesamfunnet , som er selve arnestedet for den norske kosen, baserte man seg på at ingen skulle skille seg ut som en særlig stjerne.

304268132_doc6oaeysjqr5f14tdmp82k.jpg
Maya Kruchankova

— Kosen krever likhet, balanse og harmoni for å komme til sin rett. Til gjengjeld gir den oss en trygg følelse av å være hjemme, forsikrer hun fra sitt hotellrom i Krakow. Dit har hun med norske ulltøfler for å få «kosefølelsen».

Kosen er under angrep

Planter, ulne tekstiler, farger og godt håndverk truer de glatte flatene som har dominert hos de trendbevisste. Hvorfor akkurat nå?

— Kanskje fordi kosen er under angrep. Alle mulige kultursjokk; fra overdådig luksus til krevende kunstformer truer kosen, sier Witoszek.

Etter hennes begreper kan denne retrokosebølgen være på vei fordi folk føler seg utrygge. De lever i et konkurransepreget smakstyranni der de ustoppelig blir vurdert via Facebook og andre sosiale medier.

sy6b5217_doc6oaf41q42t3nqs3g82k.jpg
K&U

Også utenfor den digitale verden blir folk utsatt for ekstrem globalisering – media teppebomber oss med all verdens kriser og dyrkingen av det lekre, praktfulle og perfekte.

Kaffe og kaker er bra for sjelen

Dermed retter trendfolket blikket mot Skandinavia, det relativt fredfulle hjørnet i en kaotisk verden.

— Resten av verden ser ut til å langsomt våkne opp til det dansker har visst i generasjoner – avslappet kosetid med venner og familie med kaffe, kaker eller øl, kan være bra for sjelen, sier Helen Russell, forfatter av boken «The Year of Living Danishly « til BBC.

Russell oppfatter hygge som en måte å være snill med seg selv på, ved å nyte og ha det bra fremfor å straffe seg selv og nekte seg all verdens goder, slik engelskmenn har for vane i januar. Ikke til å undres over at Danmark er kåret til verdens lykkeligste land, mener Russell

324365099_doc6oaewnslkgx16tsbi82k.jpg
AlexMaster

— Skandinavia er modelland som mange i Europa og USA ser til i sin søken tilbake til det kjente. Vi ser en gjenfødsel av nasjonale og politiske tradisjoner, en slags hevn mot kosmopolitiske ideer og strømninger i alt fra politikk til kunst og design, ifølge Witoszek.

Hygge på pensum i London

I UK har man til og med gått til det skritt å studere hyggen på universitetsnivå. For skal man lære det danske språk og kultur er hyggen en uadskillelig del av det hele, mener læreren Susanne Nilsson ved Morley College i London.

Hun mener at innendørs tiden på grunn av lange vintre er årsaken til all hyggen, som nå brer seg ut i kafeer og restauranter med skandinaviske tema. Levende lys, hjemmebakte kanelboller og tykke sokker har alle fått en plass i pensum.

— Er vi så koselige, eller er det utlendingene som romantiserer oss, Fure?

321007277_doc6oaeeo1zbpv1k71fvdb9.jpg
Alena Ozerova

— Det er mye underskudd på kos der ute, mens vi nordmenn lever i en topptrent kultur for å samle oss innendørs. Vi blir jo presset inn i hiene våre enten vi vil eller ikke – og da gjelder det å gjøre det beste ut av det.

Nordmenn har sin egen kosebrems

Fure ser ikke rare forskjellen mellom den danske hyggen og den norske kosen. Men vi nordmenn har en strengere pietistisk arv enn danskene, og det spiller nok inn.

Likevel kan nok noen bruke kosen som en unnskyldning for dovenskap, mener Nina Witoszek. Vi blir mindre interessert i å innovere, eller forbedre verden. På sitt verste kan kosen være bremsende for vår kreativitet og utvikling.

Men de aller fleste nordmenn er utstyrt med sin egen kosebrems, ifølge Paal Fure.

— Man kan liksom ikke kose seg maksimalt hele tiden, det strider mot vår nøysomhet. Som en kandidat svarte da vi undersøkte folks pizzavaner og han kjøpte Grandiosa pizza, selv om han likte en annen, bare litt dyrere type bedre: Det er jo bare tirsdag!

Har du lyst til å lese mer om kosehåndverk og meningen med livet? Da anbefaler vi disse artiklene: