Fotografen ble introdusert for Jon og Alex av en felles venn. De tok noen øl på et utested. Han ba om å bli med dem hjem, til det mest intime.

Han hadde tatt bilde av to mennesker som hadde sex før, men ikke to menn. De neste to timene tok han over 500 bilder. Ett av dem var fjorårets beste. Med det vant han verdens mest prestisjetunge fotopris, World Press Photo 2015, i konkurranse med 97.912 innsendte bilder fra 131 land.

Bildet av to menn sammen er så provoserende at mange lands medier har nektet å trykke det. Men det handler ikke egentlig om sex.

Et slag

Over en lengre periode hadde Mads Nissen reist til Russland for å dokumentere stigmatisering og undertrykkelse. Prosjektet «Homofobi i Russland»startet i juni 2013, da den danske fotografen holdt en workshop i St. Petersburg. Etterpå ble han igjen for å fotografere forfølgelse av homofile i et land som var i ferd med å forby positiv omtale av homofile.

Under en Gay Pride-parade satt han ved siden av en ung mann. Plutselig kom noen bort og slo til mannen, midt i ansiktet.

- Det var sjokkerende. Jeg ble så sint. Fra det øyeblikket ble det personlig for meg, sier Nissen.

Bildene han tok av det homofile paret Jon og Alex, var de siste i serien. Da hadde han fotografert det lesbiske paret som fryktet at barna skulle bli tatt fra dem. Den religiøse lederen som sto i spissen for forfølgelsene. Volden. Hatgruppene. Men noe mang­let i serien.

- Når alt kommer til alt, er det ikke en historie om storpolitikk og religion. Det er et spørsmål om kjærlighet mellom to mennesker som elsker hverandre, sier Nissen.

Jon, mannen til venstre på bildet, fremsto som en meget selvsikker, stolt og karismatisk ung mann. Utadvendt.

- Han tilhører en generasjon unge homofile som ikke vil dukke hodet lenger, som ikke vil krype og unnskylde seg, beskriver Nissen.

Alex var mer blyg. Sensitiv.

I et par timer var Mads Nissen der med dem, i soverommet, gikk rundt dem og fotograferte. Han ville fange noe mer enn sex: En form for begjær som ikke lar seg stoppe, samme hvor mange lover man lager mot den.

Menneskerettigheter

Da fotografen etterpå kikket gjennom bildene fra den natten — over 500 - valgte han et motiv som ikke bare var estetisk, men som også hadde en motsetning i seg. Ikke bare kjærlighet, men kjærlighet på tross av noe.

En dualisme.

Maria Ekaterina Aleksejeva (21, t.v.) sammen med kjæresten Maria Geynts (26). De har vært sammen i to og et halvt år.
Mads Nissen (MANDATORY CREDIT photo: Mads Nissen/Panos Pictures /Felix Features)

- For meg forteller bildet en historie om en av de store menneskerettighetssakene i dag. Spørsmålet om homoseksuelles rettigheter er ikke avgrenset til Russland, det blir diskutert fra USA til Danmark. Sikkert i Norge også.På et tidspunkt snakket vi om kvinners rettigheter. Så om rettighetene til fargede mennesker. Nå er tiden kommet for å gi like rettigheter til seksuelle minoriteter og utøve seksuell toleranse, sier Nissen.

Juryen som valgte hans fotografi til verdens beste i året som gikk, poengterer at diskriminering av homofile foregår verden rundt, enten det er juridisk eller sosialt. «Dette bildet er kraftfullt, men kraften ligger i dets subtilitet. Det er universelt menneskelig. Det er emosjonelt. Det virker inn på deg. Det starter en dialog.»

Fotografen selv liker nærheten i bildet.

- Historier i mediene er ofte laget med stor distanse til de menneskene de berører. Det er ikke slik at folk ikke har hørt om homofobi og Russland. Det har de. Vi lever i en tid med sinnssykt mye informasjon. De har bare ikke kjent det. Problemet med mye journalistikk er at vi vet det med hjernen, men ikke kjenner det i hjertet, sier Nissen.

Problemet med mye journalistikk er at vi vet det med hjernen, men ikke kjenner det i hjertet
Jaroslav Jevtusjenko (t.v.) og kjæresten Dmitrij Tsjunosov på vigselskontoret i St. Petersburg 28. juni 2013. De har forsøkt å registrere sitt giftermål offisielt, men ifølge ulike medier ble alle søknader avvist av myndighetene.
Mads Nissen (MANDATORY CREDIT photo: Mads Nissen/Panos Pictures /Felix Features)

Selv synes han det er viktig å engasjere seg personlig i prosjektene han forfølger.- Ikke at jeg er aktivist sammen med dem, men at jeg har brukt så mye tid med dem at jeg blir personlig involvert. De er ikke bare «caser», men virkelige mennesker.

Stiller ut i Fredrikstad

Kommende uke vises Mads Nissens Russland-serie, som dokumenterer homofobi og undertrykkelse av LHBT-personer (lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner), på fotofestivalen Dok: 15­ i Fredrikstad. Han vil selv fortelle om prosjektet under festivalen.

Jaroslav Jevtusjenko med kjæresten Dmitrij Tsjunosov.
Mads Nissen (MANDATORY CREDIT photo: Mads Nissen/Panos Pictures /Felix Features)

- Kan fotografier endre samfunnet? - Det tror jeg absolutt. Hvis ikke ville jeg stoppe å fotografere i dag. Jeg tror fotografiet er en av de sterkeste fortellerformene vi har. I en tid med så mye kaos, hvor alt går så fort, gir fotografiet ro, fordypelse og plass til refleksjon. Der er fotografiet helt enestående. Samtidig tror jeg sterke bilder kan snakke til magefølelsen din, til instinktene. En tekst skal du lese. Et fotografi er enestående i å skape stemning og nærhet. Jeg kjenner ingen andre kommunikasjonsformer, kanskje bortsett fra musikk, som taler så impulsivt til følelsene.

I en tid med så mye kaos, hvor alt går så fort, gir fotografiet ro, fordypelse og plass til refleksjon.

Han var 18-19 år da han fant ut at han som fotograf kunne kombinere samfunnsengasjement og nysgjerrighet på andre mennesker med sin interesse for kreativt arbeid. Etter utdannelsen reiste han til Shanghai og jobbet der i to år. Senere har Mads Nissen reist verden rundt og fotografert: Libya, Colombia, Nepal, Niger og Filippinene — krig, vold, nød og lidelser.

Samtidig jobber han, som de fleste pressefotografer, med å fotografere menn i slips og ordinære pressekonferanser for den danske avisen Politiken. Vekslingen mellom de store, dramatiske hendelsene og de nære, hverdagslige har han valgt bevisst. Han sier det holder ham skjerpet og gir livet balanse.

Politiken utmerker seg på fotografi

Politiken er den danske avisen som stort sett har tatt rubbel og bit av fotopriser i det siste. Nissen mener fellesskapet der, både med journalister og fotografer, er unikt.

- Det gjør at jeg utvikler meg til en bedre fotograf enn jeg kunne klart alene. Noen fotografer er ensomme ulver. For meg er det inspirerende å være en del av et kollektiv.

Natali Zamanskikh (foran) med kjæresten Ludmila Gorbatova i deres felles hjem i utkanten av St. Petersburg.
Mads Nissen (MANDATORY CREDIT photo: Mads Nissen/Panos Pictures /Felix Features)

Men jobben som fotograf har endret seg. Før i tiden var den knyttet til et teknisk håndverk som kun fotografene behersket. Men det er blitt lettere og lettere å ta gode bilder, noe som gjør det vanskeligere og vanskeligere å skille seg ut som fotograf. Alle tar bilder nå. Og mange tar gode bilder.- Det tekniske blir mer og mer irrelevant. Noen fotografer har som sin eksistensberettigelse at de kan det tekniske. Men de skal kunne mer. Fotografer er historiefortellere. Vi begynner å fotografere i et visuelt språk som er mer utfordrende, vi leker mer. Det er som med journalister — det er ikke nok at man ikke er analfabet. Man skal også kunne arbeide journalistisk, formulere seg interessant. Jeg synes demokratiseringen av fotografiet er fantastisk, sier Nissen.

Toleranse

Da han vant prisen for årets beste bilde i februar, var noe av det første han gjorde, å ringe til Jon og Alex. De feiret bildet som en seier for dem alle tre. Deres mål er å bli akseptert. Så lenge de ikke blir det hjemme i Russland, vil de i alle fall at deres situasjon skal bli kjent. Men mottagelsen av bildet har vært delt rundt i verden.

- For meg er det et tankekors at du i mange land gjerne får vise bilder av lemlestede barn, men ikke dette bildet. Det understreker at historien er viktig å fortelle. Jeg håper bildet ikke bare retter pekefingeren mot Russland, men at vi alle sammen kikker inn i oss selv og tar en prat om toleranse.

↑Homofilt par. Jonathan Jacques Louis (21) og Aleksandr Semjonov (25) omfavner hverandre i sitt hjem.
Mads Nissen (MANDATORY CREDIT photo: Mads Nissen/Panos Pictures /Felix Features)

Det har fotografen selv gjort. Ikke at han har vært homofob tidligere. Men mange av de homoseksuelle han har møtt, har fortalt historier om hvor tøft det er å komme ut av skapet.- Da måtte jeg ta en kikk på meg selv. Jeg har en liten sønn på tre år. Hvordan ville jeg reagert om min sønn kom ut av skapet som homoseksuell?

- Ja, hvordan ville du reagert?

- Jeg håper han finner kjærlighet, enten det er med en mann eller kvinne. Det er forferdelig at noen skal oppleve så mye hat. Det ønsker jeg ikke for noe menneske.