Vi stevnet inn Lyngenfjorden, med kurs mot hjertet av Lyngsalpene, eller Lyngsfjellan, som de lokale sier. Båten stoppet femti meter foran en fjellside, som selv på nært hold virket umulig å ta seg opp i, med eller uten ski på bena. Men guiden, som var født på andre siden av fjellet, sa at det gikk fint an å gå opp Strupen, under Støvelfjellet. Så vi krysset opp gjennom småskog og skrenter, inn til Strupbreen, med feller under skiene og tau rundt livet, det hadde sluttet å snø, men vi så bare skjørtekanten på fjellene rundt oss.Vi fortsatte oppover den veldige breen, og da vi nådde skaret under Tafeltinden, sprakk skyene, og en etter en steg tindene i Lyngsalpene ut av tåken, villere enn vi hadde kunnet forestille oss dem.

Det var som om moder Nord-Norge sa: Javel, søringer, har dere ofret så mye for å se meg, får jeg vel trekke dynen til side et øyeblikk. Ja, man kan si mye dumt et slikt øyeblikk øverst på Strupbreen en lørdagskveld i april, så det er best å tie stille. Å være alene med det hele noen minutter, for å prøve å ta et slikt landskap inn.

Vinden hadde stilnet, og det var ingen spor i nysnøen, som lå passe dyp der vi snart skulle kjøre nedover Koppangsbreen i et rosa kveldslys med havet under oss.

Tre dager i Lyngen er utelivsdop. Steroider sprøytes inn i kroppen og fyller deg med krefter, mot og eventyrlyst du ikke visste om.

Man kan kjenne seg oppstemt og uovervinnelig, umotivert latter forekommer, og når rusen etter én tur forlater kroppen, skjer det uten hangover, men med sterk lyst på mer. Når en slik reise er til ende, er det lett å føle seg utladet, tom og frykte at turer i østlandsnatur aldri mer vil ha noe for seg, men dette er heldigvis forbigående. Snart er det grønne alt du ser, og vintervåren i Lyngen bare et minne, som om det hele var en drøm.


TIPS: Om randonee

Topptur på ski med randonee-utstyr er den raskest voksende skisporten i verden, og en sterk trend også i norske høyfjell. Randonee kommer fra fransk og betyr tur, vandring, eller å gå på fjelltur. Skiene ligner slalåmski, og finnes med ulik bredde, stivhet og innsving. De er lettere enn slalåmski, og støvlene kan løsnes fra hælkappen når du går opp, og låses når du kjører ned.

– Når du kjører i løssnø, kan det lønne seg å stå i en litt mer oppreist stilling og ikke trykke leggen like mye frem som i en preparert alpinbakke med stabilt underlag, sier Mikal Nerberg, som er skiguide i Lyngen. Et annet lurt tips er å ikke gå for bratt opp, å krysse ofte vil gi krefter igjen i bena til nedkjøringen.

OM LYNGEN: Fra Oppmålingsvesenet

[Topografoffiser Th. Bang, 1866]

«Den fastboende befolkning ser med en viss gru innover disse fjellene som kaldt og truende hever sine steile vegger over hodene deres, sender hyppige skred nedover deres eiendommer, og hvis breer og styrtninger minner om død og ulykke, som har rammet noen av dem som dristig har begitt seg dit inn uten veiviser.»

April: Vårvinter

April er en vintermåned i Troms. Snø er like vanlig som regn, og i de høyere delene av fjellene i Lyngen kan snøen fortsatt falle tørr og lett. April er høysesong for toppturer på ski, og mai er den nest beste måneden. Da er skredfaren lavest og kveldene lyse, og fra 20. mai kan midnattssolen dukke opp. Så langt utpå våren må man dog regne med å bære skiene på ryggen de første (og siste) 200-300 meterne.

Om Lyngsalpene: O-fag

Halvøy i Troms, mellom fjordene Lyngen og Ullsfjorden, sterkt kupert fjellterreng med spisse tinder og store høydeforskjeller. Rundt 140 isbreer. Ca. 100 km fra sør til nord. Landskapsvernområde på 961,2 km2.­ Høyeste fjell: Jiehkkevarri (1834 moh.). Andre kjente topper: Store Fornestind, Piggtinden, Store Lenangstind, Fastdalstind.