Allerede på sensommeren i fjor begynte de å føle uroen i kroppen, og i august/september forsvant trekkfug­lene mot sør. Hadde du spurt dem hvor de skulle, ville de svart «hjem», for egentlig er de bare på besøk når de kommer hit.

Det er matfatet i den norske naturen som lokker dem nordover hver sommer.

— Nede i Syden er det veldig tøff konkurranse og mindre overskudd av mat. Men tenk på Finnmarksvidda om sommeren og all myggen der, det er jo som å komme til et stort matfat, sier biolog og ornitolog Jan Erik Røer.

Les hvordan fuglene inntar byen:

Kjenner det på kroppen

Man kunne kanskje tro at det var lysten til å nyte en indian summer i Norge som fører dem nordover, men reisetrangen ligger i genene deres og styres hormonelt. Helt fra de såvidt er flyvedyktige, slår reiselysten inn når sommeren er på hell. Og de vet nøyaktig hvor de skal og hvilken rute de skal fly. Vi snakker om flere tusen kilometer og mange titalls reisedøgn. Hvordan klarer de små kroppene å reise så langt? Og hvordan klarer de å velge riktig rute, riktig land og riktig strategi for å nå frem i live? Trekkfuglenes adferd er fortsatt blant naturens største mysterier.

— Svaler, for eksempel, kan klekke i juli, og bare noen uker senere er de på vei til Afrika, sier Jan Erik Røer.

— Det er ganske imponerende. Men dødeligheten er høy blant fuglene som flyr sydover for første gang. Bare omtrent en fjerdedel kommer tilbake.

Kloden vår: Les om hvordan trekkfuglene går helt i surr på grunn av klimaendringer.

Lonely traveller

Det vanligste er at trekkfuglene reiser i flokk, men det finnes også arter som tar turen mot varmere strøk helt alene. Gjøken er én av dem. Turen til Sentral-Afrika og Kongo, der gjøken tilbringer vinteren, kan den bruke tre måneder på. Den gjør gjerne unna 1500 kilometer av gangen, uten stopp, men har gjerne pauser på en måned mellom etappene. En annen art som reiser alene, er løvsangeren, som om vinteren holder til i Sahel-sonen (i Afrika, mellom Sahara-ørkenen og de fuktige savannene langs ekvator).

Trekkfuglene har en slags innebygget GPS som gjør at de vet nøyaktig hvor de skal fly og målet for reisen. Det kan være presist ned til eksakt buskas eller tre, og gjerne samme busk som tidligere år. Også når de reiser nordover igjen, er reiseruten like finstilt. En låvesvale vet nøyaktig hvilken norsk låve den skal til.

Men hva og hvordan spiser fuglene på disse lange reisene? Og sover de underveis?

— Vi vet ikke så mye om fuglers søvn eller søvnbehov. Men de hviler gjerne så mye som mulig for å spare krefter. Vi vet at tårnsvalen kan sove mens den flyr. Den kan duppe av mens den ligger og surfer på vingene, forklarer Jan Erik Røer.

Kortnebbgjess mellomlander i Norge på vei fra Svalbard til Nederland og Belgia.
Schandy, Tom

Farefull ferd

Strekkene over Middelhavet og Sahara er de mest krevende for fuglene. Derfor tar mange en 14 dagers pause i forkant, gjerne på et sted der det er godt med mat. Der feter de seg opp for å klare de lange strekkene uten pauser og mat.

Å være trekkfugl er risikabelt. Mange dør på reisen. Én av farene på ferden er mennesker. I flere av landene trekkfuglene passerer, er jakt på fugler utbredt. Hvert år drepes rundt 25 millioner fugler ulovlig i områdene rundt Middelhavet. Mange av trekkfuglene vi kjenner i Norge, er blant artene som rammes: bokfink, munk, vaktel og måltrost er artene det drepes mest av.

Verstinger

Italia er blant de europeiske verstinglandene. Her drepes et sted mellom 3,4 og 7,8 millioner fugler ulovlig hvert år. I Egypt har man gjennom generasjoner fanget trekkfugler, og denne jakten har ifølge eksperter vokst de senere årene. I Egypt fanges fuglene i 700 kilometer lange nettfeller, og man antar at rundt 100 millioner trekkfugler hvert år mister livet på denne måten. I Nigeria er svalejakt utbredt og svalene ettertraktet som mat. Over 200.000 svaler blir drept hvert år i denne jakten, regner man med.

Og så er det klimaet. Flom og oversvømmelser, avskoging, utbygging og temperaturforandringer har gjort situasjonen vanskelig for trekkfuglene. Mange av fuglenes faste hvileplasser på reisen forsvinner, og fuglene får ikke hvilt og samlet krefter. Det gjør at mange ikke får energi til den lange reisen og dør underveis.

En flokk trekkfugler over Mjøsa, på vei «hjem» for sommeren.
Larsen, Håkon Mosvold

Sør for Sibir

Man har også observert at mildere klima har endret på trekkfuglenes oppholdssteder i nord.

— Fluesnapperen trekker stadig lenger mot nord. Når det blir mildere, blir det mer skog nordover, så det klimaet fluesnapperen liker best, har flyttet seg noen kilometer nordover, forteller Jan Erik Røer.

Men rundt 130 fuglearter blir igjen i Norge om vinteren. Det er disse fuglene som er flinkest til å skaffe seg mat og overleve selv når det er kulde og snø. De mest kjente standfuglene i Norge er dompap, kjøttmeis, blåmeis, gråspurv og rype.

Forresten så er ikke «Syden» ensbetydende med Afrika og middelhavslandene. Når endene i Sibir drar på sydentur, reiser de til varmere land - som Norge.

Kilder: BirdLife International, Norges forskningsråd, UNRIK og Norsk Ornitologisk Forening.

Flere leseopplevelser fra Amagasinet: