En lege står klar på sidelinjen for å behandle eventuelle brannskader, men beinbrudd virker som en større risiko denne hustrige dagen i Lillomarka. Kaldt regn har laget en humpete skøytebane av skogbunnen. Menneskene stavrer som i sakte film rundt en haug av brennende kull, der tobarnsmor Camilla Holand snart skal ta sine første skritt mot et bedre liv.

Holand har lenge slitt med overvekt. Hun setter alltid seg selv i andre rekke. Men nå, nå skal hun lære å snu tankemønsteret sitt. Hun skal «sette oksygenmasken på seg selv før hun kan hjelpe andre». Helst skal hun også bli 30 kilo lettere. På sidelinjen står mentaltrener Erik Bertrand Larsen og følger forvandlingen hennes i det nye TV-programmet Bertrands metode på TV3. Å gå på glødende kull skal gi styrke og markere forandring.

I går kunne TV 3-seerne se hvordan motivator Erik Bertrand Larssen ba tobarnsmoren Camilla Holand gå over glødende kull for å markere en ny start i livet sitt.
Stig B. Hansen

«Dette er starten på resten av livet mitt», sier Holand høyt til seg selv.Så begynner hun å gå.

«Just do it»

Hvorfor må vi alltid bli bedre?Utenfor kontorvinduet til den danske psykologen Svend Brinkmann snør det tett. I høst ble han nærmest kjendis i Danmark etter å ha utgitt boken Stå Fast – et oppgjør med tidens selvutviklingstvang , hvor han kritiserer måten selvhjelpsindustrien gjennomsyrer både utdannelse, arbeids— og privatlivet vårt.

Vi skal leve i nuet og ikke se oss tilbake. Være fleksible og «just do it». Vi skifter oftere jobb, partner og bopel enn tidligere generasjoner, og vi snakker lett nedlatende om folk som har stivnet eller grodd fast i et mønster. Det viktigste i dag, er nemlig å utvikle seg, ifølge Brinkmann.

— Selvrealisering har gått fra å være et tilkjempet privilegium til å bli en plikt, fastslår han.

Selvrealisering har gått fra å være et tilkjempet privilegium til å bli en plikt

Milliardindustri

Her, ved universitetet i Ålborg, underviser han studentene sine i psykologi. Og det er spesielt den positive psykologien som har opptatt ham de siste årene, og hvordan den har spredt seg med lynets hastighet i en tid preget av evige omstruktureringer, skiftende trender og innbilt forbedringspotensial.

I USA er selvhjelpsbransjen blitt en milliardindustri som omsetter for anslagsvis ti milliarder dollar årlig.

Norske bokhandlere har også flust å velge i. Har du ikke prøvd Mindfulness i hverdagen , Hammermetoden eller Raushetens tid ? Eller sier du Tenk som en kriger når du står opp om morgenen?

Svend Brinkmann anbefaler deg å lese en god roman. Ikke en selvhjelpsbok.
Stig B. Hansen

Selvutviklingslitteraturen handler grovt sett om å utvikle seg på fire områder: karrière, økonomi, hode og kropp. Og den selger som hakka møkk. Flest eksemplarer finner man i sakprosakategorien «kropp og sinn», som alene omsetter for 52,6 millioner kroner på et år i Norge.

Hvor skal vi?

Nå mener altså Svend Brinkmann det er på tide å spørre hva all denne utviklingen skal føre til.– Jeg er selvfølgelig enig i at utvikling er et vilkår, men jeg etterlyser en større diskusjon om hvor vi er på vei og hva målet er, sier han.

I boken sin lister han opp syv punkter han mener kan ses på som en motgift, en satirisk oppskrift for å stå imot utviklingstvangen.

  • Slutt å kjenne etter i deg selv
  • Fokuser på det negative i livet ditt
  • Ta på deg nei-hatten
  • Undertrykk følelsene dine
  • Si opp coachen din
  • Les romaner – ikke selvhjelpsbøker
  • Dvel ved fortiden Brinkmann mener vi må diskutere bærekraft innenfor det psykologiske på samme måte som vi diskuterer bæredyktighet innen miljø. Han påpeker det paradoksale ved at så mange i dag blir deprimerte og syke av stress i de skandinaviske landene, som har et så velutbygget og trygt velferdssystem.

— Vi ser en depresjonsepidemi i Vesten i dag. Samtidig er det oppstått en veritabel religion, som hele tiden anviser nye regimer å leve etter innenfor kosthold, livsstil og mosjon. Som forskningsfelt er positiv psykologi mer nyansert, men når det blir praktisert av alskens konsulenter, terapeuter og coacher, reduseres faget til en lightversjon som handler om å fokusere på suksess.

Gjør din plikt

Han understreker at han ikke mener vi skal hengi oss til livstrøtthet, svartsyn eller depresjon. Heller å prøve å gjøre sin plikt i det livet man har fått tildelt.

— Noen vil sikkert føle at en selvhjelpsbok eller coachingkurs kan hjelpe dem. Det som er galt, er når folk opplever utviklingen som en tvang.

For det er ingen selvhjelpsbøker som forteller oss hvordan vi står imot forandring, påpeker han. Men kanskje det er noe ved det gamle som er verdt å bevare. Kanskje det faktisk kan gagne oss å stå på stedet hvil. Se bakover, ikke fremover.

Folk som motsetter seg forandring på arbeidsplassen for eksempel. Er de bare gamle og sure, eller prøver de rett og slett å beskytte muligheten til å utføre arbeidet sitt ordentlig?

– I dag synes vi alle å mene at man skal utvikle og omstille seg, uansett. Og jeg synes særlig det er et problem når man innfører det som en form for pedagogikk i skolene og tvang i arbeidslivet. Vi har gått reform-amok. Før man ser om reformen virker, så er man i gang med en ny.

Vi vil videre

I fjor satt vi klistret til TV-programmet Oppdrag lykke på NRK. Lisa Vivoll Straume, faglig leder i Mind, ledet programmet. Hun har selv doktorgrad i positiv psykologi. Og ifølge henne er vi mennesker født med en intens higen etter læring. Utvikling er en trang i oss, ingen tvang.

Hun gir imidlertid Brinkmann rett i at vi trenger en debatt om selvhjelpsbransjen, for å synliggjøre at det finnes mange kommersialiserte tilbud uten faglig fundament.

- Når man tar på seg rollen som utvikler av et annet menneske, setter man i gang prosesser man skal ha stor respekt for. Man skal vite hva man holder på med, sier hun.

Straume forstår at folk kan føle det stressende å leve med forventningen om å alltid utvikle seg, privat og på jobben, men minner om at hele samfunnet bygger på forventninger. Fra karakterer i skolen til prestasjoner i idrett og posisjon i arbeidslivet. Men er Brinkmanns oppskrift løsningen?

— Dersom folk leser Brinkmann bokstavelig, og velger negative tanker og problemfokus, får vi et problem. Å øke folks forståelse av egne tanker og følelser vil være viktig i arbeidet for bedre folkehelse, sier Straume.

For forskning viser at mindfulness-trening virker. Etter tre uker med 20 minutters treningsøkter i tilstedeværelse, skjer det fysiske endringer på hjernen. Positive følelser har i tillegg effekt på helse og levealder.

Les også:

Koser seg frisk og slank

På scenen er hun en mitraljøse. På inn— og utpust blander Berit Nordstrand hverdagsanekdoter fra seksbarnsfamilien med kjapp-kjapp forskningsformidling om bakterier og vitaminer, forkledd i små historier om cellefabrikken, arbeidslagene i tarmen, de gode bakteriehjelperne og «B-gjengen» (B6-9-12) som bygger muskler, forbrenner blodsukker og gir muskelstyrke.

Trønderen er seksbarnsmor og overlege ved St. Olavs Hospital. Og merittlisten hennes får andre mødre til å måpe av misunnelse. Nordstrand har to femårige spesialistutdanninger i medisin, ser ut som en sol og prediker et budskap om å kose seg slank. Folk stimer til foredragene hennes.

I salen sitter publikum som i transe. Ikke en eneste bruskork er synlig langs stolradene. Det er vannflasker, vannflasker, vannflasker og en og annen halvskrellet appelsin.

I sin siste bok, En ny start , gir Berit Nordstrand en tolvukers oppskrift på et bedre liv gjennom bedre kosthold og enkel trening. Det ser ganske greit ut når første trinn er å drikke mer vann og andre trinn å spise mer honning.

Ikke tenk så mye på sukkeret du ikke får spise eller pastaen du må forsake. Konsentrer deg heller om alt som er bra for deg – enten det er å tenne et hyggelig lys om morgenen eller spise noen sunne nøtter innimellom, lyder overlege og matguru Berit Nordstrands budskap.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

Men etter hvert venter en ny hverdag, der ostepop og TV er byttet ut med faste treningsøkter og kveldskosen består av bær og kesam. Berit Nordstrand selger ikke en diett, men oppskriften på et nytt liv. – Det handler ikke om å jage, men om å leve i nuet og få flere øyeblikk av nytelse i hverdagen, sier hun.

Som overlege på en rusklinikk i Trondheim jobber hun med kognitiv terapi, der mye handler om å skifte fokus. Hun ser det virker og ber leserne om å tro på det samme: Små endringer kan i sum gi deg bedre liv.

– Vi må bli klar over de små tingene som skal til for å glede. Vi haster så fort gjennom livene våre, at vi kan gå glipp av mange magiske øyeblikk. Med denne boken ønsker jeg at folk må få nyte den beste utgaven av seg selv.

Mental trening

Mentaltrener Erik Bertrand Larssen tror at alle kan bli en bedre versjon av seg selv. Hva hans metode er? Ikke noe stort, egentlig, heller mye smått.

— Kjernen er en økt bevissthet: Hva er jeg, og hva gjør jeg i livet, hvor skal jeg? Vi tror på økt refleksjon rundt seg selv og livet, på at alle kan bli bedre, sier han.

Hva er jeg, og hva gjør jeg i livet, hvor skal jeg?
Torsdag kveld kunne TV 3-seerne se hvordan motivator Erik Bertrand Larssen ba tobarnsmoren Camilla Holand gå over glødende kull for å markere en ny start i livet sitt.
Stig B. Hansen

Og slik fortsetter han: Vi tror på samtalen, på sparring, på å stille gode spørsmål. Vi tror på små endringer over tid. Vi tror på å sette oss mål. Verdier, visualisering, indre dialog.«Vi» er i denne sammenhengen de 17 ansatte som i dag er «Bertrand». Etter åtte år i bransjen er Erik Bertrand Larssen Norges største selvhjelpsstjerne, på terskelen til å lanseres i selvhjelpens hjemland USA. Med bakgrunn som siviløkonom og fallskjermjeger i Forsvaret, har han bygget en karrière på å hjelpe andre til å bli bedre. Eller rettere sagt: Bli best . Det var tittelen på debutboken som kom ut i et opplag på 165.000 eksemplarer.

– Er det litt egoistisk å være så opptatt av å utvikle seg selv på denne måten?

– Nei, det er en misforståelse. Det dreier seg om det stikk motsatte av å være egoistisk: Om medmenneskelighet, empati og om å gi noe tilbake til samfunnet. Det kan man ved å bli en bedre utgave av seg selv, hva nå det måtte bety for den enkelte. Om målet er å være en god mor, er det fint å evne det i større grad – eller en bedre leder, kollega eller kjæreste.

Les også:

Milliardindustri

De siste årene har Faglitterær forfatter— og oversetterforening sett en boom av søknader fra forfattere som ber om stipend for å skrive selvhjelpslitteratur. Av de 660 søknadene som kom inn i 2014, var 90 til ulike selvutviklingsprosjekter.Sosiolog Gunnar Aakvaag mener bølgen må ses som en konsekvens av den voldsomme veksten av frihet de siste par tiårene. Selv om mer frihet er et resultat av større prosesser på samfunnsnivå, slår den på individnivå inn i livene våre som valgtyranni.

— Selvhjelpsbølgen blir et resultat av frihetens frustrasjoner: at vi får lesset på oss et utall av muligheter og ansvaret for å velge mellom dem – og desperat søker hjelp, blant annet fra selvhjelpslitteraturen.

Derfor dytter vi mest mulig inn i timeplanen vår og får urealistiske forventninger til hvor fantastisk livet skal være. Så blir vi slitne, og ganske mange av oss blir så slitne at vi blir syke.

Svend Brinkmann advarer mot å se på lidelser som stress, angst og spiseforstyrrelser som individuelle problemer.

– La oss se historisk på det. De som jobbet på fabrikkene på 1800-tallet hadde jo tyngre arbeid enn oss, men de gikk ikke rundt og var stresset. Med fremveksten av fagbevegelsene, begynte folk å benytte seg av streikevåpenet som protestform. De agerte kollektivt, sier han.

I et individualistisk samfunn, derimot, bruker vi kroppen vår til å streike med.

— Å møte veggen er den moderne streikeform. Da får vi høre at vi kanskje er for perfeksjonistiske og flinke, og at vi bare må lære oss å slappe litt mer av. Men alt dette er jo individuelle løsninger! Vi blir overbevist at det er meg det er noe galt med. Men: Når dette skjer en hel masse steder på en gang, så er det ikke nødvendigvis individet feilen ligger hos. Det er heller noen samfunnsstrukturer vi bør ta et oppgjør med.

Lett for de flinke

Mye i Erik Bertrands Larssens metode handler om mestringsfølelse. Og mestringsfølelse har de godt med, mange av kundene som har gjort businessen hans så stor. De er meglere og advokater, toppledere og idrettsutøvere.

– Jeg opplever at dette har vært litt som en hemmelighet blant folk som allerede presterer godt. Men metoden er universell og fungerer like godt for alle mennesker, uansett hvem man er og hvor man er i livet, sier han.

Det var i alle fall det han mente, til han møtte Camilla Holand og de andre «vanlige» menneskene han skal hjelpe i TV 3s nye selvhjelpsserie.

Nå tenker Larssen at han kanskje ikke visste alt som var å vite om å hjelpe seg selv, likevel.

— Gjennom TV-serien er det blitt tydelig for meg at selvhjelp nok har en tendens til å forenkle.

Tidligere har han snakket med folk som har det meste på stell. Folk som bare trenger små justeringer for å «bli best». I møte med såkalt vanlige mennesker er bildet ofte mer sammensatt. Mentaltreneren mener fortsatt en god coach kan hjelpe alle å se løsninger i eget liv, men har fått mer respekt for hvor vanskelige og komplekse folks liv faktisk kan være.

– Jeg har fått en vekker. Selvhjelp må ikke bli selvbedrag. Livet kan være tøft, og man skal være forsiktig med å si at det kan løses på en-to-tre. Det er heller ikke en quick fix vi kommer med.

Konstant nederlag

Camilla Holand er bestemt: Livsstilsendringen hun nå gjør, skal vare livet ut.

Å være litt stor har egentlig ikke vært det største problemet for 35-åringen. Det dreier seg mer om hvordan selvtilliten er blitt slipt ned, år for år, av den stadige kampen.

— Det er det å slanke seg hele tiden, men mislykkes, som gjør at man blir brutt ned. Jeg har prøvd nok til å vite at dette sitter i hodet. Men jeg trenger hjelp, sier Holand.

Mentor Erik Bertrand Larssen startet med å kaste badevekten hennes. Han fortalte henne at hun må begynne med å ta vare på seg selv. Det har det vært lite tid til i hverdagen for en tobarnsmor, som også driver en kjøttbutikk på Fetsund. Nå er hun i ferd med å finne seg selv igjen.

— Jeg opplever meg selv som roligere, mer harmonisk, med mer oversikt over livet mitt, sier Holand, som synes det var sjokkerende å oppleve hvor fort Larssen «leste henne».

— Han er en flott mann, full av omsorg. Det var så godt bare å bli «sett».

Å stå stille

På kontoret til Svend Brinkmann står bokryggene fra gulv til tak. Mye av det er selvhjelpslitteratur, og han har det aller meste av det. Nok for ikke bare ett, men mange lykkelige, hverdagsnytende og mer effektive liv. Personlig foretrekker han heller en god roman.

— Men det er vel ikke noe galt i at folk ønsker å optimalisere seg selv?

– Det er selvfølgelig greit at folk ønsker å utvikle seg på et eller annet vis. Men er all denne selvrealiseringen fortsatt befriende? spør han retorisk.

For der selvutvikling tidligere var en protest i et samfunn med mindre frihet, er utvikling blitt det som forventes av oss i dag. Den som protesterer, er faktisk den som sier at han ikke vil utvikle seg, påpeker Brinkmann.

— Å stå stille og stå imot, det er den virkelige motstanden i dag.

LES OGSÅ:

  • Å møte veggen er den moderne streikeform.