• Odvar Omland (91) forteller om hverdagen med syk kone på Facebook. Else Bømark Andrén (87) har kastet seg på Twitter. Se og les deres historier lenger ned i saken. Stig Bergstrand er ferdig påkledd. Hvit skjorte og sort vest. Han kaller det «dagens outfit».

Men i motsetning til andre motebloggere — de fleste er på alder med barnebarna hans - er Bergstrand 84 år og pensjonist.

- Jeg er jo ikke som de unge, sier han og fyller kaffe i små porselenskopper.

- Jeg er gammel. Jeg kjører min egen stil.

afp000881141-3qft2P7Hpx.jpg
afp000881142-x2vdjUWMM7.jpg
afp000881139-F2UKzukjDk.jpg

Han setter på en CD med klassisk musikk og vrenger opp volumet.- Forresten vet jeg ikke om jeg vil kalle meg for gammel. Jeg vil heller si eldre.

Barnebarnet satte ham i gang

Han har vært gift i over 50 år, oppdratt to barn og fått fem barnebarn. Han og kona har reist Europa rundt i bil. Han starter alltid dagen med en slager.

- Jeg har aldri kjedet meg, sier Bergstrand, som synes en skal «leve mens en lever». Så da barnebarnet hans for fem år siden foreslo at han burde få seg en blogg, sa han ja uten å tenke seg om.

- Det var blogging som gjaldt, ifølge mitt barnebarn. Da var det bare å henge på.

Han skriver om «alt som faller meg inn»: Små snutter om politikk og nyheter, referater og anekdoter fra eget liv. Av barnebarna får han hjelp til å lage video-oppdateringer. Eller ta bilder av seg selv i dagens outfit. Han er også aktiv på Facebook, der han har over 1000 fans.

Han sier det slik, med en pekefinger mot tinningen:

- Blogging og Facebook holder hjernen min i form.

- Hvor lenge kan du holde på?

- Jeg kjører løpet ut.

<b>01.</b> Kofte: gamla BK.<br> Skjorte och bukser: Malmströms. <br>Sko: Komstad skor (Österlen). <br>Belte: MQ. <br>Briller: Anderssons optik. <br>Bilnøkkel: Citroën.<br><b>02.</b> Sykkelhjelm: Intersport <br>Sykkel: King (of the road), Fridhems Cykelaffär<br>Jakke: Åhlens (600,- på salg)<br>Jeans: Malmströms (salg: 2 par for 800,-) <br>Tømmerhogger-skjorte (hipster): Malmströms <br>Sko: Håkanssons skor<br>Hund: Bobi, fransk bulldog<br><b>03.</b> Skjerf: H&M. <br>Lue: Anderssons hattaffär. <br>Jakke: En butikk i Simrishamn. <br>Bukser: Malmströms <br>Sko: Dinsko. (Flyvermerke fra Amerika!)

Hjelper mot ensomhet

Sakte, men sikkert har seniorene inntatt nettet og sosiale medier. Siden 2009 har Facebook firedoblet antallet norske brukere over 60 år. I dag oppgir 42 prosent av de over 60 at de bruker Facebook daglig. Twitter, Instagram og Snapchat er inntil videre de yng­res arena.

- Vi ser en jevn økning av eldre brukere på sosiale medier etter hvert som stadig flere får tilgang til internett og smarttelefon, sier seniorforsker ved SINTEF, Marika Lüders.

Lüders har studert eldres bruk av digital kommunikasjon over tre år gjennom forskningsprosjektet Aktiv aldring. Her har de blant annet sett på hvordan teknologi fremmer sosial kontakt blant de eldste.

Når de først er logget på, kan de få mye igjen for det, mener Lüders.

- Vi vet jo at det sosiale nettverket krymper med alderen, og at vi blir mindre mobile. For mange er det et strev å komme seg ut. Ensomhet kan bli en påkjenning. Da ser vi at sosiale medier kan utvide nettverket og bidra til å opprettholde kontakt med venner og familie. Sosial kontakt og samfunnsdeltagelse spiller en viktig rolle for vår opplevde livskvalitet, sier hun, og understreker at teknologien ikke må erstatte besøk og nære relasjoner, men komme som et tillegg.

Påloggingsplikt

Det er tidlig morgen. 76 år gamle Ingeborg Moræus Hanssen ligger med Ipaden i sengen. Hun er oppglødd.

- Jeg kaller meg en gammelrosa-blogger, jeg!

I løpet av natten har det rast inn med Twitter-respons på noe den pensjonerte kinosjefen har ment om sykkelkultur.

- Hva jeg skrev? At disse sportsidiotene som farer rundt i byen med kondomdress må tilpasse seg en mer urban kultur. Ja, det mener jeg.

- Og hva mener de andre?

- Noen kommer med trusler, andre med oppmuntrende tilrop. Men jeg liker jo å diskutere, og nå er jeg enkefrue, så jeg har god tid. Sosiale medier er en rikdom av et univers å være sammen med andre i.

Latter.

- Jeg er litt redd for at det skal bli helt stille rundt meg, skjønner du.

Hun var tidlig ute for alderen og har sjonglert mellom blogg, Twitter og Facebook i flere år. Ingeborg Moræus Hanssen har alltid vært sånn. Skal alltid ha det nyeste av det nye.

- Jeg synes vi som er gamle har plikt til å være på sosiale medier. Vi må være der de unge befinner seg. For å skape en sivili­sasjon må den unge kraft møte det erfarne, reflekterte eldre mennesket. Derfor må vi eldre være logget på, mener Hanssen.

Dessuten, fortsetter hun, er dagens åttiåringer mye yngre enn åttiåringer var før i tiden.

- På alle måter! Vi lever lenger, er sunnere og sterkere. Og se hvor aktive vi er: Vi går på kino, utstillinger og konserter, ja, vi har jo aldri hatt en tidligere statsminister som er mer i det offentlige rom enn Kåre Willoch. I en alder av 86 år.

Hun tenker litt.

- Nå er ikke han på sosiale medier da. Men Willoch er i farta.

Ingen sutreblogging

Skjorten fikk han til 84-årsdagen. Den har han allerede skrevet om på bloggen.

Stig Bergstrand er også i farta. Nå åpner 84-åringen dørene til et stort og velfylt klesskap, med «outfits» på rekke og rad. I dag falt valget på en vest og skjorte fra Åhlens, bukser fra Malmströms, sko fra Ecco og en 15 år gammel caps fra lagersalg.- Og brillene er fra Specsavers, sier han.

- Egentlig kjøper jeg aldri klær. Når jeg skriver om hva jeg har på meg på bloggen, er det mest for moro skyld. I min alder er det ikke så mye man trenger.

- Han får mest av barna, som vil at pappa skal være fin, skyter kona Birte inn.

Bloggen hans har mellom 200 og 600 lesere daglig. Når Stig Bergstrand først har bestemt seg for hva han skal skrive om, kan han ha ferdig et innlegg på ti minutter. Mest fornøyd er han med en video fra åttiårsfeiringen i New York, der han synger en sang og setter inn penger i en bank på Wall Street.

- Jeg blander humor og alvor. Leserne liker det. Med alderen har man jo skaffet seg en viss erfaring også, som gjør at jeg kanskje ser ting på en litt annen måte.

Barnebarnet hans sa det var blogging som gjaldt. Da skjønte Stig Bergstrand at han måtte sette i gang.

Leiligheten ligger i 11. etasje. Bergstrand ser ut av vinduet, ut over Malmö sentrum, ned på trærne, kirken der han giftet seg som ung.- Det er vel noe i den menneskelige natur. Vi liker å beskrive hvordan vi opplever verden. Vi vil vise for hverandre at vi finnes. Selv om vi er eldre.

- Men jeg forsøker å holde en vennlig og trivelig tone. En gammel sutreblogger på pensjon, nei det vil jeg ikke være.

Hjelper hodet

Sosiale medier er bra for aldrende hjerner. Det er konklusjonen fra en to år gammel undersøkelse fra University of Arizona, som undersøkte det kognitive utbyttet eldre i alderen 68-91 har av å bruke Facebook. Etter åtte uker presterte de 25 prosent bedre på kognitive tester enn før. Snittalderen på forsøkspersonene var 79 år.

For å komme i gang er de eldre avhengige av hjelp, sier Marika Lüders ved SINTEF. Men mange har høy terskel for å plage barn og barnebarn og vil ikke være til bry.

- En annen barrière er opplevelsen av manglende relevans. Sosiale medier kan oppleves som noe fremmed, kaldt og overfladisk som brukes til å kringkaste triviell informasjon. De eldre er ikke interessert i en falsk verden, men i nære relasjoner. Vi har en utfordring i å synliggjøre at det er et godt verktøy for å holde kontakten med familie og venner, og for å delta i samfunnsdebatten, sier hun.

Tilbake til Ingeborg Moræus Hanssen. Hun har pratet lenge nå, om å delta i tiden, være på riktig frekvens.

- Det nytter ikke å komme til barnebarnet med en kongle du har festet fire fyrstikkben på. Det er ikke røyksignaler eller fjærpenn som gjelder lenger. Det må de gamle skjønne!

- Hva hindrer dem, tror du?

- I det digitale universet ruller og går det hele tiden. Men når du blir eldre, vil du gjerne tenke deg om. Det er det ikke tid til, for det er et konstant krav til rask omstilling. Og det er dette voldsomme tempoet som den teknologiske revolusjonen krever av oss, som er vanskelig.

Hanssen er livredd for et samfunn der alle over 70 år drar stigen opp etter seg fordi alt det nye er farlig eller vanskelig. - Vi må være på sosiale medier for at våre argumenter og perspektiver skal møtes og høres. For jo lenger du lever, jo mer interessant blir du. Hvis ikke har du levd forgjeves.

Hun blir stille et sekund.

- Men det er ganske slitsomt med disse sosiale mediene. Av og til tenker jeg at jeg ikke orker mer.

- Ok?

- Det er så mye struttende kos og overfladisk i farten. Jeg mister konsentrasjon og refleksjon fordi alt går så fort, sukker Hanssen.

- Den utviklingen i mitt intellektuelle og konsentrerte liv liker jeg ikke. Men på den annen side: Det blir ikke bedre om jeg ikke er med.


Else Bømark Andrén (87): Er på sosiale medier så ofte leddgikten tillater det

Else Bømark Andrén (87) må stadig innom Twitter og Facebook. Her kan hun prate i vei med interessante mennesker uten å ha kaffen klar og huset blåst.

— Hvorfor jegtvitrer?Else Bømark Andrén ser overrasket ut over spørsmålet.

— Jeg er kanskje gammel, men jeg har ikke tenkt å legge meg i et horn på veggen som han syvende far i huset!

Hun ler så halssmykket rister der hun sitter i eneboligen i Skien, ved datamaskinen på arbeidsrommet.

— Jeg mener: Jeg kan jo ikke leve i fortiden.

87-åringen er avhengig av rullestol og rullator. Hun er enke, har ingen barn.

— Det følger en del rare ting med å bli eldre. Ikke så rent lite heller, konstaterer hun nøkternt.

— Folk snakker uvilkårlig høyt til meg uten å undersøke om jeg hører dårlig, for eksempel. Men ensom? Nei, det har jeg aldri vært.

- Nei?

— Nei, vet du, jeg synes det er så utrolig spennende å leve! Jeg interesserer meg for så mye: Politikk og litteratur, jeg har bøker og aviser, Facebook og Twitter. I min alder bruker man lang tid på å gjøre lite, skjønner du.

- Har det skjedd noe spennende på sosiale medier i dag?

— Jeg synes det er noe spennende hele tiden. Men folk sutrer for mye, jeg prøver å understreke så mye jeg kan hvilket godt land vi bor i. Folk må da kunne se litt utover Norges grenser. Men jeg forsøker å holde en god tone.

Else Bømark Andrén har femti år bak seg i arbeidslivet. Hun jobbet på kontoret til det som den gang het Telemark Tømmersalgslag, hvor hun fikk drive med det hun likte best: Å skrive. Det har hun fortsatt med, riktignok mindre enn før, men hun er på Facebook og Twitter «så ofte leddgikten tillater det»— På Twitter må man jo fatte seg i korthet. Men jeg er ganske flink til å koke det ned dersom jeg vil si noe.

Hun skroller nedover Twitter-feeden. Hun har 369 følgere.

— Det fine med disse sosiale mediene er at jeg ikke trenger å pynte meg, ha kaffen klar og huset blåst om jeg vil prate med interessante mennesker. Og på Facebook er jeg med i en gruppe for folk som husker hvordan det var her i Skien i gamle dager. Der har jeg mye å bidra med!

Ny latter.

— Det gir tilværelsen innhold, spesielt for en som ikke kan gå på egne ben.

Odvar Omland (91):

Logget seg på da kona ble dement og kom på sykehjem

Annenhver dag besøker Odvar Omland kona Ester på sykehjem og tar henne med på kjøretur. Etterpå skriver han om det på Facebook.

Da Odvar Omland ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Alt føltes tomt, men han bestemte seg: «Jeg skal klare å leve et meningsfylt liv alene i dette huset. Jeg skal lage min mat, besøke min kone og ta henne med på kjøreturer».Deretter opprettet han en Facebook-profil, der han begynte å dele erfaringer fra sin nye hverdag. Om minnene, savnet og livet videre med en dement kone.

Han har parkert bilen og åpner døren til sykehjemmet i Asker. Annenhver dag besøker han henne og tar henne med på kjøretur.

Hva gjør man når den man elsker begynner å glemme hvem man er? Da Odvar Omland (91) ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Men så flyttet han dagboken over til statusfeltet på Facebook. Denne videoen fikk førsteplass i reportasjekategorien, video, i Årets bilde for 2015.

— Jeg tror det er viktig at noen også forteller om hvordan denne fasen i livet er. For dette er også en del av det, sier han og finner trappene opp til annen etasje, der Ester sitter inne på rommet sitt.

Han går inn til henne, rekker frem hånden. Spør som han pleier: - Hvor skal vi kjøre i dag?

På få år har 91-åringen fått over 1000 venner på Facebook. Om ettermiddagene setter han seg ned og skriver om dagens kjøretur med kona. Om hvor de kjørte og hva de så, om hun klarte å synge med på sangene deres eller sitere noen linjer fra Peer Gynt , stykket hun en gang kunne utenat.

— Jeg vil det skal bli like naturlig å snakke om demens som om beinbrudd. For jeg opplever fortsatt at dette er tabu. Facebook er et sted jeg kan lufte tankene, en daglig rutine. Jeg må jo stadig inn og se om det er noe respons, sier Omland.

Han forteller om støtte og oppmuntrende ord. Historier fra andre som har erfaring med demens.— Det varmer, det gjør det. Jeg setter pris på disse Facebook-vennene. Sosiale medier kan aldri erstatte munn til munn-metoden og ordentlig samvær, men det gjør hverdagen rikere og lysere, særlig når en er alene, mener han, og smiler:

— Facebook er blitt et must.

Det er ikke alltid Ester - han kaller henne Molle - kjenner ham igjen. Men når de sitter i bilen og Odvar gir henne hånden, klemmer hun den så hardt at han ikke får den tilbake.

— Det går greit så lenge en kjører med automatgir, smiler Omland og starter motoren. Rattet styrer han med venstre hånd. Den høyre ligger hos kona.

— Jeg opplever en slags kontakt, selv om hun ikke alltid vet hvem jeg er. Vi lovet jo at vi skulle elske og ære hverandre til døden skiller oss ad, og det løftet har jeg tenkt å holde.

Denne dagen kjører de i retning Drammensfjorden. Det regner, himmelen er lav og grå.

Matstopp ved Drammensfjorden. Ester trenger hjelp til å drikke. Ektemannen tørker. - Vi lovet jo at vi skulle elske og ære hverandre til døden skiller oss ad, sier han.

Han peker mot kirken de en gang giftet seg i og spør om hun kjenner den igjen. Nei, svarer hun.

— Når man mister noe som alltid har vært der, er det som en vegg i hjemmet faller ut, sier Omland, som også har skrevet boken Tom stol - tom seng, Alzheimer og samliv.

— Det gikk ikke opp for meg hva vi har betydd for hverandre før hun flyttet på sykehjem.

Noen timer senere tar de farvel. Hun er tilbake i stolen på sykehjemmet. Han drar hjem til huset der de en gang arbeidet, stelte i hagen og oppdro fire barn sammen.

Kjøkkenet er delvis omgjort til kontor nå. Han skrur på PC-en og skriver på Facebook: «Det ble en god dag. Det virket som hun ventet på meg. Strakk ut den ene hånden og ville reise seg. Jeg tror det var tegnet på at hun ville på biltur».

— Jeg er elendig i håndverk, men akkurat det å trykke på disse knappene, det klarer jeg bra, konstaterer han fornøyd.

Det forrige innlegget han skrev, fikk over 100 likes. I kommentarfeltet er det hjerter, klemmer og smilefjes. Omland sier han blir rørt.

— Jeg våger å påstå, tro det eller ei, at jeg i en alder av 91 år lever et meningsfylt liv. Jeg er fortsatt trøtt når jeg legger meg om kvelden.

Odvar Omland har over 900 venner på Facebook. Og er blitt glad i dem alle sammen.
- Jeg er gammel. Jeg kjører min egen stil. Seniorblogger Stig Bergstrand (84) legger ut bilder av seg selv i «dagens outfit».