Sverige ville bli verdensmestre i åpenhet. Men etter å ha mottatt mer enn 150.000 asylsøkere trakk regjeringen i nødbremsen. Vi dro til Malmø for å treffe folk som har opplevd krisen.

«Vi ser at Sverige ikke klarer å skaffe bolig til dem som kommer hit»

**Rolan Sahyoni (29)

Yrke: Engelsklærer

Rolle i krisen: Har flyktet fra Syria sammen med far og søster**

052A8768m_doc6nhqek7e6uc144grm6xa-dgYM5leJ7M.jpg
Monica Strømdahl

Rolan Sahyoni har nettopp bråvåknet. Hun sovnet i en stol mens hun ventet på å få avgi fingeravtrykk og bli registrert på transittmottaket. Dagen før var målet for reisen fra Syria nådd: Sverige.— Mamma og to søstre har allerede vært her i en måned. De er på asylmottaket et sted som heter Bredvik. Det er dit vi vil også, for å samle familien. Men vi aner ikke når eller hvor vi skal flyttes videre.

Hun er forberedt på at det vil bli mye venting og lang tid på asylmottak.

— Kanskje det vil ta et år eller mer før vi har fått et eget sted å bo og kan starte livet her. Men sånn må det vel være.

Fra slektninger og kjente som har kommet til Sverige, har hun fått vite at regjeringen har strammet inn reglene.

Svenskene var verdensmestere i åpenhet. Nå er alt snudd på hodet.

— Vi har hørt om grensekontrollen. Og at vi ikke lenger får permanent opphold, bare for noen år av gangen. Jeg synes det er naturlig, siden Sverige har tatt imot så mange flyktninger. Jeg tror det er kommet nok flyktninger til Sverige nå.

- Hvorfor tenker du det?

— Vi ser at Sverige ikke klarer å skaffe boliger til de som kommer hit. Hvis det ikke blir mulighet for å leve et bedre liv her, må det jo settes en grense. Men jeg håper inderlig at vi får bli. I Syria er det ingen fremtid. Jeg er engelsklærer. Men uten kontakter i systemet får du ikke jobb.

- Ditt råd til statsministeren nå?

— Gjør saksbehandlingen raskere og skaff flere boliger.

- Hvor er Sverige om fem år?

— Det kan bli et overfylt land med altfor mange mennesker. Men jeg stoler på den svenske regjeringen.

Gjennom hele døgnet sjekker Johan Säfström og kollegene ID-en til hver eneste passasjer som kommer meg tog til Sverige. Rundt 100 politifolk fra hele Sverige sendes hver uke til Malmö for å delta i den intense grensekontrollen. Antall migranter har gått kraftig ned etter at kontrollen ble innført.
Monica Strømdahl

«En afghaner prøvde seg syv ganger på en uke»

**Johan Säfström (48)

Yrke: Politioverbetjent

Rolle i krisen: En av rundt 100 politimenn som hvert døgn ID-sjekker togpassasjerene på Hyllie stasjon**

052A8393m_doc6nhqeitzdd110v4fe6xa-Oh9po7IpU0.jpg
Monica Strømdahl

16.39 mandag ettermiddag: Toget fra København bremser opp på Hyllie stasjon, den første på svensk grunn. Johan Säfström fra Stockholm-polisen instruerer et lag nyankomne kolleger fra hele Sverige: En gruppe stiller seg ved rulletrappene og sjekker ID-papirene til samtlige passasjerer. Så entrer politifolk i selvlysende vester vognene.Passasjerer som ikke har ID og ser ut som de kommer fra aktuelle asylland, blir tatt med ut på perrongen. Via tolker blir de spurt om de ønsker å søke asyl. Asylsøkerne blir busset til akuttmottak. De som ikke vil søke asyl, blir satt på første tog tilbake til Danmark.

— Det gjelder rundt ti prosent. Alle reagerer faktisk rolig. Men noen har prøvd flere ganger. En mann fra Afghanistan så vi syv ganger på en uke. Han trakk bare på skuldrene hver gang. De er vant med å bli skyflet rundt.

— Jeg har jobbet i politiet i 25 år, men hadde aldri trodd jeg skulle stå i en slik situasjon. At det kom så fort og så mange. Men det vil ikke gå over, og det var helt riktig av regjeringen å dra i bremsen. De som kommer, skal bo et sted og integreres.

En iraker med to små barn nektet å gå av toget. Han var på vei til slektninger i Finland og hadde bare fått nok. Heldigvis klarte vi å overtale ham til å søke asyl her uten at det ble bråk.

Ryktene om grensekontroll går raskt, og vi merker at det er blitt færre bare i løpet av uken på vakt. Jeg ser at vi må minske strømmen av migranter. Men det er ressurssløsing når politiekspertise blir brukt til dette.

- Ditt råd til statsministeren nå?

— Fortsett å stramme inn.

- Hvor er Sverige om fem år?

— Vi er et annet land. Særlig på mindre steder vil det bli store utfordringer. I hvert fall på kort sikt vil det bli smertefullt.

Behrang Miri mener det er feil å stenge veiene inn til Sverige.
Foto: Markus Redval

«Jeg skifter ikke mening. Jeg var selv flyktningbarn en gang i tiden»

**Behrang Miri (31)

Yrke: Hiphop-artist og TV-programleder

Rolle i krisen: Antirasistisk aktivist**

BehrangMiri4FotoMarkusRedvall_doc6nha2dxejqsyxl376xa-9eXJ1dFmWv.jpg
Foto: Markus Redval

Folk snur seg etter Behrang Miri på den forblåste plassen utenfor Malmös jernbanestasjon. Alle kjenner ham, den folkekjære barne-TV-onkelen og kompromissløse aktivisten. Kjent ut over landets grenser ble han da han fjernet Tintin-tegneserien fra barnehyllene i et bibliotek for å skjerme ungene mot rasistiske stereotypier.— Det er galt å stenge Sveriges grenser, slår Miri fast, upåvirket av at stemningen nå har snudd i store deler av folket.

— Jeg skifter ikke mening. Jeg var selv flyktningbarn en gang i tiden, dette er min egen fortelling. Jeg var tre år da familien flyktet fra Iran.

- Hva om åpne grenser betyr at Sverige får 200.000-300.000 nye asylsøkere neste år?

— Jeg diskuterer ikke antall. Sverige, Norge og Danmark spiller indirekte en rolle i konfliktene som folk flykter fra. Det minste vi kan gjøre er å ta imot dem.

(Nå har vi deg, khaen, sier Behrang Miri i videoen. Khaen betyr forræder.)

— Kan økt innvandring gi mer rasisme?

— Nei, mennesker på flukt har ingenting med rasisme å gjøre. Rasisme oppstår når man normaliserer en rasistisk retorikk. Nå har man dessuten begynt å likestille flyktninger med terrorister. Vi må huske dette: Det er terror som skaper flyktninger, det er ikke flyktninger som skaper terror.

- Du er del av det som ytre høyrefløy kaller PK-eliten, de «politisk korrekte» som skal ha gjort det umulig å diskutere innvandring i Sverige?

— PK-eliten … nei, dette er ingen elite, jeg er del av en grasrotbevegelse som jobber for et medmenneskelig samfunn. Skulle det være umulig å diskutere innvandring? Nei, det er det ikke, men vi ikke vil diskutere innvandring på rasistiske premisser.

— Ditt råd til statsministeren nå? - Jeg vil be ham lytte til grasrotbevegelsene og alle dem som taler de utsattes sak.

- Hvor er Sverige om fem år?

— Enten man vil det eller ikke, kommer Sverige fortsatt til å være en del av verden. 50 prosent av dem som bor i Malmö, ser ut som jeg – jeg er normen i Malmö. La oss dra nytte av utviklingen i stedet for å forsøke å stoppe den.

Eskil Pihlsgård og hunden Castor ser ikke en eneste asylsøker på sin daglige timestur i Malmö.
Markus Redvall

«Flyktningkrisen? Nei, den merker jeg ingenting til»

**Eskil Pihlsgård (76)

Yrke: Pensjonert apoteker

Rolle i krisen: Velger og skattebetaler**

EskilPihlsgaard12FotoMarkusRedvall_doc6nh9w4c60npvu93a6vj-KIJTji7f8W.jpg
Markus Redvall

Sverige kneler, sies det, landet oversvømmes av flyktninger. Men hvor er de? De er ikke her i Limhamns vakre villastrøk, og de er ikke der Eskil Pihlsgård og hunden Castor bor, et par steinkast fra landemerket Turning Torso på Malmös sjøside. Svært mange svensker lever sine liv som normalt uten å se spor av krise og kollaps.— Jeg leser om flyktningkrisen og ser bilder av den på TV, det gjør jeg. Men selv om jeg er ute med Castor en time hver eneste dag, kommer jeg aldri i kontakt med dette. Jeg ser ingen. Ikke i nærbutikken heller. Det måtte være om jeg går forbi jernbanestasjonen - der bruker det å være noen afghanske gutter, sier Eskil Pihlsgård.

Det er mye annet å interessere seg for, mener han:

— Den halvt psykopatiske Putin, for eksempel, og spørsmålet om Sverige og Finland bør bli med i NATO.

  • Flyktningene øker ventetiden på legekontorene, sier leger jeg kjenner. Men om flyktningkrisen har forandret Sverige, så gjelder det først og fremst selve debattklimaet. For et år siden ville man blitt kalt rasist om man sto for den flyktningpolitikken vi har fått nå. Nå er det alminnelig akseptert at man må stramme inn.

- Ditt råd til statsministeren nå?

— Han burde si farvel til Miljöpartiet og danne regjering med Moderaterna (svensk Høyre, red. anm.).

- Hvor er Sverige om fem år?

— Vi har magrere velferdsordninger, og det er større forskjell på fattig og rik.

Nima Gholan Ali Pour er sverigedemokrat og har opplevd kraftig medvind i år. Men han ser ingen grunn til å feire hverken fremgangen eller at tallene på migranter nå går ned. Han tror masseinnvandringen snart vil fortsette og spår enorme problemer i Sverige.
Monica Strømdahl

«Segregeringen er ille. Men det vil bli mye verre»

**Nima Gholan Ali Pour (34)

Yrke: Lærerstudent

Rolle i krisen: Lokalpolitiker for Sverigedemokraterna, som har gått kraftig frem på meningsmålingene**

052A9125m_doc6nhqekv4kn71h1g7v6vj-xmu2xTA_yW.jpg
Monica Strømdahl

— Vi sverigedemokrater feirer ikke, selv om vi har fått rett i mye og får gode meningsmålinger. Regjeringen sier jo selv at den strenge politikken skal være midlertidig. Migrasjonen vil fortsette lenge, men nasjonen forbereder seg ikke på det. Og Sverige har fått masse nye problemer.Hvordan vil vi takle store grupper av arbeidsløse menn som vil bli konsentrert i visse strøk? I Malmö har vi allerede områder med 95 prosent innvandrere. Segregeringen er ille. Men det vil bli mye verre.

Plutselig begynte man å telle og så at antallet boliger og jobber vi vil trenge, ikke gikk i hop. Det skjedde da myndighetene begynte å miste kontrollen. Jeg ble intervjuet av Al Jazeera med visedirektøren i Migrationsverket i oktober. Han sa forholdene var under kontroll. Fem dager senere sa migrasjonsministeren at han ikke hadde kontroll. Jeg tror de innerst inne har visst det. Men de håpet at det skulle ordne seg.Mange journalister prøver stadig å tone ned problemet. «Har du måttet kjøpe billigere rødvin på grunn av migrantene», spurte en kommentator i Aftonbladet. Slik tenker mange som ikke bor i innvandrerområder og tror at alt ordner seg. Men jeg har vokst opp der og vet hvordan det kan være.

— Hvor strenge vil dere være?

— Vi vil ta imot kvoteflyktninger, ikke folk som har kommet gjennom Europa og valgt å bosette seg i Sverige. De kommer fra sikre land og er ikke asylsøkere.

- Hva med de mange som allerede er her?

— Vi mener de selv må ta ansvar for å komme inn i samfunnet. I Sverige er det gratis utdanning. De må begynne fra bunnen som alle andre.

- Dine foreldre var også flyktninger og fikk slippe inn?

— Ja. Men da var ikke Sverige i krise.

- Ditt råd til statsministeren nå?

— Send et tydelig signal til verden om at Sverige ikke kan ta flere. Og ha en langsiktig plan for krisen.

- Hvor er Sverige om fem år?

— Et sted med enorme utfordringer. Men klarer vi å ha en åpen diskusjon, greier vi det.

De vidåpne hjertenes politikk kommer Sverige aldri tilbake til, tror Karolina Skog.
Markus Redval

«Denne høsten har forandret noe for all fremtid»

**Karolina Skog (39)

Yrke: Gruppeleder i Miljöpartiet i Malmö.

Rolle i krisen: Skal håndtere flyktningstrømmen i Malmö og samtidig reparere tillitskrisen i sitt eget parti. Krumtapp i utviklingen av partiets nye asylpolitikk.**

De vidåpne hjertenes politikk kommer Sverige aldri tilbake til, tror Karolina Skog.
Markus Redval

Den sjenerøse asylpolitikken er en av Miljöpartiets profilsaker. Derfor var det et politisk jordskjelv som fant sted 24. november, da partiet sammen med regjeringspartner Socialdemokraterna erklærte at Sverige skal bli ett av de strengeste asyllandene i EU.Karolina Skog befant seg i Paris da partiets visestatsminister Åsa Romson ringte henne.

— Åsa varslet meg en time før pressekonferansen, siden hun visste at jeg ville være kritisk til det som kom. Budskapet var verre enn fryktet. Nå blir det umulig for ID-løse flyktninger å ta tog eller buss til Sverige for å søke asyl her. Partiledelsen sier at vi fortsatt verner asylretten. Det er vi miljöpartister i Malmö uenige i.

— Da mener dere også at Miljöpartiet bør forlate regjeringen? - Nei, det har vi ikke forlangt. I stedet har jeg kalt inn til en nasjonal partidugnad. Flyktningpolitikken vår har vært for overfladisk. Vi må gi flere og skarpere svar på utfordringene.

- Du sitter i den politiske ledelsen i Sveriges svar på Ellis Island, byen som tar den tøffeste trøkken, men du vil ikke stramme inn, og du klager ikke over situasjonen?

— Jo, jeg klager. Men vi i Malmö har vist at vi klarer nesten uforståelig mye ved å være fleksible.

- Hva skjer med asylpolitikken når de tre unntaksårene er over?

— Vi kommer neppe tilbake til en like åpen og sjenerøs asylpolitikk. Denne høsten har forandret noe for all fremtid. Vi må sondre mellom sterke og svakere beskyttelsesbehov. Vi må lette integrering ved å kutte moms og arbeidsgiveravgift i bransjer som kan gi jobb til ufaglærte, og det må bli mindre risikabelt å ansette folk.

- Ditt råd til statsministeren nå?

— Løft blikket og kjemp for det åpne Europa.

- Hvor er Sverige om fem år?

— Jeg håper det er et åpent land som har tatt imot nye innbyggere på en måte som har styrket økonomien og velferden.

Da Marva Moussa begynte å jobbe på flyktningmottaket Jägersbo i juni, var drøyt 300 mennesker innom pr. døgn. Noen uker senere måtte de huse over 1300 mennesker.
Monica Strømdahl

«Vi forsto at det ikke fantes mer plass»

**Marva Moussa (22)

Yrke: Assistent på Jägersbo transittmottak

Rolle i krisen: Har i hele høst jobbet på et totalt overbelastet mottak**

052A8702m_doc6nhqeji92c43kwfd6vj-3fBvm4cxRM.jpg
Monica Strømdahl

— Nå har det roet seg litt. Og nå kjenner vi på hvor slitne vi faktisk er etter tre måneder med konstant kaos.Marva Moussa står i resepsjonen på det nedlagte hotellet Jägersro. Hit har bølgen av asylsøkere i høst bokstavelig talt flommet inn. Bussene fra togstasjoner og havner har kommet kontinuerlig med folk som skulle registreres. På et tidspunkt ble asylmottakene i andre enden fulle, så det var ingen å sende bussene videre til. På det meste var det 1340 mennesker inne i en bygning med drøyt 500 senger.

  • Folk sov over alt. I korridorene, i spisesalen. Toalettene gikk tette. Syke mennesker la seg rett ned på gulvet her. Det var slåsskamper. Noen nektet å gå inn i en buss for å bli sendt i ti timer til ukjent sted. Ingen kunne være forberedt på en slik krise, det var et sjokk for oss alle. Likevel fikk vi masse kritikk i media for at folk måtte sove på gulvet. Det føltes utrolig urettferdig. Vi skjønte jo at dette ikke gikk. Men det tok veldig lang tid før det ble tatt beslutninger på høyt nivå.

Først da migrantene hopet seg opp på stasjonene i Malmö, Göteborg og Stockholm, ble mengden så synlig at folk flest begynte å reagere.

— Det finnes en grense for hva vi som jobber her kan håndtere. Og for hva Sverige kan håndtere. Jeg tror den er nådd. Men ingen vet hvor lenge denne pausen varer.

- Ditt råd til statsministeren nå?

— Vi må hjelpe dem som trenger det. Men Sverige kan ikke håndtere flere nå.

- Hvor er Sverige om fem år?

— Det blir stort press på de store byene. De høyt utdannede vil kunne bli et pluss. De uten utdannelse vil skape problemer.