— Du kom selv til Norge som flyktning fra Jugoslavia for 24 år siden. Likevel mener du at Norge bør ha en begrenset og kontrollert innvandring?

— Dette er et gammelt og i teorien gjeldende prinsipp etter innvandringsstoppen i 1975, men som politikerne i mindre grad snakker om. Det er jo egentlig ganske ukontroversielt, ettersom det er få som ønsker en fri innvandring til Norge. Det handler om å kontrollere innvandringsnivået og ikke bare stoppe de grunnløse asylsøkerne.

— Hvorfor bringer du opp dette igjen nå?

— Jeg mener det er viktig at det er dette prinsippet som skal ligge til grunn for politikken, slik det for så vidt gjør, men jeg synes retorikken fra politikerne og debatten bør bli mer ærlig.

- Hvem er mest ærlige: den sittende Solberg-regjeringen, eller Stoltenberg-regjeringen?

— Asylpolitikken er mer preget av stemningsskifter i opinionen enn av politisk farge. Kommer det mange asylsøkere, føler politikerne seg presset til å komme med tiltak og vise handlekraft. Kommer det færre, senker man skuldrene og lar være å følge opp de innstrammingene man har vedtatt. Fremskrittspartiet har for eksempel vært med på å liberalisere asylpolitikken gjennom å gi en gruppe barnefamilier amnesti og lempe på reglene for papirløse. De foreslo drastiske innstramninger i fjor, men nå har asyltallene gått ned og flere av innstramningsforslagene er enten trukket tilbake eller moderert.

- Du mener Norge har en veldig høy innvilgelsesprosent på asylsøknadene?

— Ja, absolutt. Når 75 prosent av asylsøkerne blir trodd og får innvilget opphold, så er det eksepsjonelt høyt i forhold til resten av Europa. Jeg kan ikke svare på hvor mange som bør få opphold, men poenget mitt er å korrigere det bildet som er skapt av at det er så utrolig vanskelig å få opphold i Norge. Det stemmer jo ikke.

Aftenpostens anmelder mener boken er et sterkt innlegg i asyldebatten:

— Du mener at asylsøkere ganske enkelt kan tilpasse svarene i intervjuene, noe som gjør det lettere å få innvilget asyl?

— Mange er godt forberedt, ja. Poenget er at hvis du kommer fra ”riktig sted og tilhører riktig gruppe”, så får du lett opphold. Er du for eksempel fra Eritrea, så er du nærmest garantert opphold. Men hvis du har en individuell sak som faller litt utenom disse kategoriene, er det vanskeligere. Det bryter med målet til Flyktningkonvensjonen, som sier at individer som er spesielt utsatt i hjemlandet skal få asyl. Slik er det ikke alltid i praksis.

- Er det en svakhet ved systemet?

— Ja, det er en svakhet og det er en urettferdighet som jeg reagerer på.

- Har Norge vært for godtroende i asylsaker?

— Det kan være. Vi har ikke så mye kontroll på om de som kommer hit forteller sannheten. Vi må bare velge å stole på at det de sier er riktig. Det er tross alt verre å gi avslag til noen som virkelig trenger beskyttelse, enn å innvilge en søknad som ikke er reell.

- Du er sekulær muslim, har jobbet både i UDI og NOAS og var altså selv flyktning. Var det en styrke da du skulle skrive denne boken at du kan se saken fra flere sider?

— Jeg tror nok bakgrunnen min gjør meg i bedre stand enn mange andre til å mene noe om dette. Jeg har prøvd å beskrive situasjonen slik jeg ser den, men jeg skal ikke påta meg rollen som sannhetsvitne.

OPT__30R4388ffc_doc6plt92dorj61198sr49a_doc6plt9rk8gw1l9ifr9cw-FNDf4GNku5.jpg
Kolstad, Tom

— Man kan fort bli kritisert hvis man står frem som tilhenger av en restriktiv asylpolitikk i Norge, men i boken din kommer du med sterk kritikk av asyl- og integreringspolitikken. Er det lettere for en med din bakgrunn å være kritisk?

— Det kan være at det faktumet at jeg selv har bakgrunn både som muslim og flyktning, gir meg en fordel som en med etnisk norsk bakgrunn ikke har. De som viser tegn til skepsis kan raskt få stempelet som fremmedfiendtlige, noe som gjør terskelen høy for å delta i debatten. Det er synd. Jeg ønsker en mer åpen debatt. Jeg er ikke mer restriktiv slik ordet forstås i den norske debatten, men ønsker å foreslå nye måter å organisere det internasjonale arbeidet for å beskytte flyktningene på.

- Hvor mange flyktninger mener du vi bør ta imot?

— Jeg mener Norge bør ta sin del av ansvaret og tenker at et firesifret antall kan være håndterbart. Over 10.000 i året tror jeg blir vanskelig. Dette bør bestemmes gjennom debatter og demokratiske prosesser, men hovedpoenget mitt er at innvandringspolitikken må bli mer forutsigbar og demokratisk forankret.

- Du har advart mot «svenske tilstander» i Norge. At det er en risiko for at det kan oppstå såkalte parallellsamfunn også her?

— Jeg har selv vært i Husby i Sverige for å observere og fikk raskt føle ubehaget på kroppen. Jeg ble omringet og nærmest avhørt av de unge mennene der. Hva gjør du her? Hva skal du? Disse områdene er så preget av kriminalitet og normoppløsning at folk ikke lenger gidder å anmelde lovbrudd. Politiet har nærmest en umulig oppgave.

- Finnes det tilløp til slike parallelle samfunn i Norge?

– Vi er heldigvis ikke helt der ennå. Selv om det også her finnes innvandringstette områder, er det likevel ganske stabilt. En av grunnene til det er at de som bor i disse områdene, som Groruddalen i Oslo eller Fjell i Drammen, har lang tilknytning til Norge. I Sverige er det annerledes. Der er det mange nyankomne som ikke føler noen tilknytning til landet. I tillegg er det en stor overvekt av unge menn som lett lar seg provosere og radikalisere.

Sylo Taraku dro på studietur til Sverige. Les hva han lærte:

— I Norge får nå 750 trossamfunn en halv milliard kroner i direkte, offentlig støtte. Hva er din holdning i debatten om statsstøtte til religiøse trossamfunn?

— Ingen land i verden har en så sjenerøs støtteordning som Norge. Da bør det også følge noen krav med pengene. Det gjør det ikke i dag. Blant annet får flere konservative muslimske menigheter støtte. Islam er ikke lenger et fremmedelement i Norge og må inkluderes i samfunnet. Det betyr også at moskeene må kunne utsettes for kritikk.

- Hva slags krav bør vi stille?

— Det er ganske uheldig når imamer, som har mye makt i disse miljøene, ikke kan snakke norsk. Det ser vi i mange moskeer. I tillegg bør vi stille krav om grunnleggende kunnskaper om samfunnet, at man ikke skal diskriminere og slippe kvinner til i styrene. Så lenge alle trossamfunn har lik rett til statsstøtte, bør de også behandles likt når de forfekter ekstreme holdninger. Selv om vi er et rikt land og kan være sjenerøse, bør ikke religionsfriheten være et velferdsgode. Det er retten til å utøve religion som bør være det sentrale.

- Er du optimist med tanke på integreringen?

— Hadde jeg ikke vært optimist, ville jeg ikke engasjert meg i denne problematikken. Det er mye som går bra med integreringen, men vi må ikke basere politikken på ønsketenkning. Vi må møte de langsiktige utfordringene med åpne øyne.

Flere saker om integrering, kriminalitet og parallellsamfunn: