Det er stille i fjøset da Harald Kleiva leier en hvit og dyprød kraftkar inn i bingen. Dyret kaster litt på nakken og pruster lett. Er det en hilsen?

10177 Braut er navnet, født på Jæren i 2002. Nå bor han i Trondheim, og her står den røslige evighetsmaskinen av en sæddonor klar til enda et sprang.

Denne karen er det nærmeste man kommer en kjendis i okseverdenen, kåret til verdens mest populære avlsokse av bønder i Nederland, Storbritannia, USA og flere andre land.

For norsk oksesæd er i vinden. Mens de ledende kurasene i utlandet er avlet frem til å produsere mest mulig melk, er Norsk rødt fe (NRF) i verdenseliten på helse og fruktbarhet. Norske kyr har ukompliserte fødsler. De er sjelden syke. Dette har andre land fått øynene opp for. Vi var lenge små, men nå vrenger utlendingene lommene i jakten på norske supergener.

Braut er en av storleverandørene. Det anslås at han har 280.000 sønner og døtre på alle kontinenter, genene hans er spredt fra Colombia til Aserbajdsjan. Brauts sæd er blitt solgt i over 450.000 doser verd over 21 millioner kroner. Nederlenderne kaller gulloksen «legenden».

Og denne mandagen skal det tappes sæd for potensielt 1000 kalver til. Braut tasser litt rundt kompisen Skei. Snuser litt. Dasker med halen. Fjøsmannskapet finner frem den smurte og oppvarmede kunstige skjeden i plast.

Det dundrer i gulvet idet 1 tonn storokse tar sats og stiger opp på «fantomkua» — en fastboltet bukk, trukket i skinn.

Dagens doser skal til USA.

Han kalles «legenden» Oksen Braut er far til så mange at sæden hans er bannlyst i Norge. Les hele historien i A-magasinet.

Friske kyr

Harmonisk beitende på grønne enger langs en kjerrevei, tilsynelatende lykkelig og makelig, mens halen vifter plagsomme fluer unna. Dette er kanskje bildet du har av den norske urkua. Men hvordan blir egentlig en moderne ku til?

Det er fortsatt slik at en okse og en kvige er tvingende nødvendig. Men ytterst få kalver er resultat av tilfeldige stevnemøter ute på jordet. Avkommet ville ikke blitt bra nok.

Det finnes fortsatt noen besetninger av urfe i landet, som sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarkfe og dølafe - totalt 2300 dyr.

Men den så å si enerådende norske rasen er i dag Norsk rødt fe (NRF), som skal kjennetegnes av friske og fruktbare kyr med god produksjon av melk og kjøtt, livskraft, funksjonelle jur, god kropp, sterke ben og et godt lynne.

Dette er i alle fall målet. Drømmeku-standarden har gjort NRF til en ettertraktet rase på verdensmarkedet. Det kom ikke av seg selv.

Heller ikke super-donoren Braut var noen kruttønne i starten. Han var nær ved å bli slakt.

Startet med kunstig befruktning

På slutten av 1800-tallet fantes det 8-10 ulike lokale kuraser i Norge, fra målselvfe i nord til lyngdalsfe i sør. Rasene skulle holdes rene og avlen skulle holdes lokalt — etter den såkalte «stedsegenhetslæren». Men de neste tiårene ble dogmet trukket i tvil. Var det så sikkert at man fikk mest og best mulig kjøtt og melk ut av raserene kuer?

Under et møte på Hamar i 1935 ble Avlsforeningen for Hedmarksfe dannet. Stiftelsen brøt totalt med norske tradisjoner. Foreningen mente raseblanding måtte aksepteres i jakt på gode gener. Kryssing av storfe startet her.

Et knapt tiår senere gjorde oksemangel at avlsforeningen begynte å drøfte kunstig sædoverføring. I 1942 ble den første norske kua kunstig befruktet. Senere skulle det bare gå én vei. Innen 1960 var 98 prosent av alle norske kyr krysset frem og slått sammen til en stor rase - Norsk rødt fe.

85 prosent av alle befruktninger skjer i dag ved kunstig sædoverføring. Da trenger vi solide superokser.

OPT_oksemosaikk-Ue9AaC7Ql0.jpg
Stig B. Hansen

Vår venn Braut tappes for sine dyrebare dråper på Hallsteingård i Sjetnemarka i Sør-Trøndelag. Men hovedseminstasjonen — eller selve sædfabrikken, om du vil - ligger 40 mil lenger sør, på Store Ree i Stange i Hedmark.

Bli med til dagens fjøs nummer to.

Eliteokser med kjønnsdrift

«A bull day is a happy day», halvveis synger veterinær og produksjonsleder Bjørn Gulbrandsen ved Genos anlegg på Stange. Han er på vei fra den bitende kulden og inn i det lune fjøset. I lag med oksene blir han alltid i så godt humør.

Her står de linet opp, dype i bringene, sterke i bena, blanke og fine i huden, gumlende på deilig fôr. 11191 Vamman. 11060 Nymoen. 11039 Skjelvan, også kalt ministeroksen - det er denne milde og trygge tyren landbruks- og statsministrene som oftest avbildes sammen med.

For ikke å snakke om en av Brauts sønner - 11078 Gopollen, en høyreist kjempe med nakke av stål og to ringer i nesen.

Oksevenn: Bjørn Gulbrandsen
Stig B. Hansen

— Han var så stiv i trynet at vi nesten ikke klarte å håndtere ham i starten. Han hadde så sterk kjønnsdrift. Det er gjerne koblet med aggressivitet, sier Gulbrandsen. Og visst slekter Gopollen på sin far.- Han er en av supergutta våre. Etterspørselen er enorm. Han greier ikke å forsyne markedet.

Dette er Norsk rødt fes 12 eliteokser, valgt ut etter en møysommelig seleksjonsprosess over flere år, såkalt avkomsgransking (se fakta).

Alle norske bønder, uansett hvor de bor i landet, har tilgang på sæd fra eliteoksene, som sikrer god, bærekraftig avl. Disse 10-12 er altså fedrene til de fleste kalver som blir født i Norge.

I den glossy oksekatalogen, der dyrene er presentert oppstaset og stylet, kan bønder og utenlandske importører studere bilder og gen-informasjon om alt fra lynne til melkeevne og jurhelse, før de bestiller sæd de tror kan passe sine kyr.

Artikkelen fortsetter under grafikken

Noen rir «som tog», andre har nykker

Sæduttak fra eliteoksene tas to ganger i uken. Noen av dem foretrekker å tømme seg på levende underlag, altså en oksekollega — okser bryr seg ikke alltid om kjønn - mens andre rir opp på en jukseku som står godt boltet fast i fjøsgulvet. Det hele er over på sekunder. Tøm og røm. Vanligvis.

— Ungoksene er konfirmantene våre. De rir som noen tog. Men gamlegutta kan ha litt mer nykker. Noen vil ikke ri hvis de ikke får den samme oksen. Andre vil ha en ny hver gang, sier produksjonsleder Gulbrandsen i Stange.

For noen år siden bodde også Braut her. Men han ble flyttet til Trondheim i 2010 i et siste forsøk på å få noe ut av ham.

I Stange-fjøset ville han nemlig ikke ri, og i alle fall ikke hvis noen så på, det være seg folk eller fe.

I menneskenes verden kan slik oppførsel absolutt forstås. Oksenes verden er hakket mer nådeløs. Braut var en ubrukelig sæddonor, det var såvidt han ikke ble slakt.

I et siste forsøk ble han sendt til stasjonen i Sør-Trøndelag. Og miljøskiftet gjorde altså susen. Nå har han gjort nærmere 600 sprang.

Ikke alle har vært like begeistret for norsk oksesæd:

12 millioner sædceller

Det er ikke bare sæduttaket som skjer ved stasjonene på Stange og utenfor Trondheim. Prosesseringen av de dyre dråpene foregår slik:

Fra fjøset går sæden via rørpost direkte inn i laboratoriet. Her blir den fortynnet, kontrollert og bearbeidet videre, fylles på tynne strå, kjøles ned og preserveres på flytende nitrogen.

Ett sæduttak før den prosesseres videre.
Stig B. Hansen
Hvert strå inneholder 12 millioner sædceller og er verdt 150-170 kr.
Stråene kodes og legges til preservering på flytende nitrogen.
Stig B.Hansen

Hvert strå tilsvarer en inseminasjon og inneholder 0,22 milliliter sæd med 12 millioner sædceller. Prisene varierer etter oksenes såkalte avlsverdi, men snittprisen ligger på 150-170 kroner.

Ett ejakulat — eller sæduttak - gir gjerne 500 enkeltdoser, avhengig av dagsform og oksens egenskaper og alder. Vi snakker altså om 85.000 kroner pr. utløsning, opp mot det dobbelte for toppoksene. Administrerende direktør i samvirkeorganisasjonen og genforvalteren Geno, Sverre Bjørnstad, sier det slik:

Det gjelder ikke å søle på gulvet.

Satser på helse og fruktbarhet. Braut er sterkt medvirkende til den eksportsuksessen som NRF-sæd er blitt. I 2005 solgte Geno gode norske gener til utlandet for 5 millioner kroner. I fjor eksporterte de over 450.000 doser til 25 land, som ga en samlet inntekt på rundt 40 millioner - mer enn noen gang før.

Det var California som først fattet interesse for våre okser. I dag finnes det større eller mindre deler av Norsk rødt fe-gener i dyr fra Færøyene til Madagaskar, fra Canada til Israel.

- Det er veldig gledelig at et bitte lite landbruksland klarer å hevde seg i så tøff konkurranse som avl og genetikk er, sier Odd Vangen, professor i husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås i Akershus.

Internasjonalt samles husdyrgenetikken på færre og færre hender, ifølge Vangen. Og her skiller den norske sosialdemokratiske samvirkemodellen seg ut. Eierne av Norsk rødt fe, bøndene, er med på å sette og revidere avlsmålet kontinuerlig - det vil si hvilken standard og hvilke egenskaper kyrne skal ha. Også her er Norge et annerledesland.

For hvorfor er vi så attraktive?

Helsekort for kalver

Denne traileren reiser rundt til bønder med sæd som skal insemineres i kyrne.
Stig B.Hansen

I mange land har høy melkeproduksjon vært vektlagt i avlsarbeidet: Mest mulig melk pr. ku pr. år. Norske bønder har helt siden 1970-tallet tenkt annerledes. Da ble det innført en ordning med helsekort for kalver. Alle sykdommer og behandlinger ble registrert. Helsekortene følger dyrene hele livet. I tillegg begynte kubøndene med systematiske tester for fruktbarhet.

Fruktene høstes nå. Kostnader til veterinær og legemidler er lave. Norsk rødt fe er blant de sunneste i verden, selv om de ikke produserer mest melk.

Avl har likevel gjort at norske kyr melker langt mer enn før:

Den dominerende kurasen i verden er Holstein. I kontrollerte forsøk der man har sammenlignet denne rasen med Norsk rødt fe, har Holstein-kua produsert 1000-2000 liter mer melk i året. Men på de fleste andre egenskaper var NRF-kua best.

Dyr i balanse

— Vi avler ikke på ekstremiteter, men dyr i balanse, sier Sverre Bjørnstad i Geno. Han tror Norsk rødt fe har et nytt ess i klovene i tiden fremover: Antibiotika-resistens. Norske kuer bruker nesten ikke antibiotika. De er motstandsdyktige og robuste, kyrne våre.

- Er de også mentalt i balanse - lykkelige?

— Det skal jeg være forsiktig med å si. Men vi avler også på lynne. Med godt stell har dyrene det bra. Da er de i stabil tilstand, sier Bjørnstad.

Produksjonsleder Gulbrandsen supplerer:

— Norsk kveghold består av mange små enheter, der hvert enkelt dyr blir sett mer. Kyrne lever sitt liv hos dedikerte bønder med god oversikt over gården sin, sier han.

Oksen som trakk vinnerloddet

Den ru tungen lager skrapelyder i møte med tredagersskjegget. Vi er tilbake i Trondheim. I fjøset her bygger Braut bro fra dyreriket over til menneskeriket ved å rundsleike fjøsmester Harald Kleiva i ansiktet.

Harald Kleiva og Braut er gode busser.
Stig B. Hansen

— Han er en veldig kontaktsøkende type, sier Kleiva og klapper ham på kjakene. Kanskje er Braut takknemlig.

For her har han det bra. Han har et mykt liggeområde, bingen blir stadig rensket og rengjort. Han får spise så mye mat han vil to ganger om dagen, og får mye oppmerksomhet og kroppslig kontakt. I fjor ble fjøset til og med pyntet til jul. En nisselue ble hengt opp og et hjerte over hver binge.

Med sine snart 14 år på baken er Braut for en olding å regne. Mange av barna og barnebarna hans er slaktet forlengst. Den eneste grunnen til at han lever, er at etterspørselen etter sæden hans fortsatt er så stor. Det høres kanskje brutalt ut, men Kleiva sier det slik:

- Når du først blir berømt, har du det gående. Braut har trukket vinnerloddet.

Vil du lese flere saker fra dyreriket?

OPT_dyrekombo_doc6oh3hx5kvle1ayfkarb-2ORR4G0fnx.jpg

Om den betente ulvekrangelen:

Lissis hundesnute er så sensitiv at hun kan lukte sukkernivået i blodet

Gjøk og sissik, trost og stær — hvor er dere nå?

På to tiår er antall nordmenn i salen doblet. Hva skjedde?

Liker du langlesning? Følg A-magasinet på Facebook