Hjerneforskning er i skuddet, og et av de store temaene er hvordan hjernen og de mentale evnene våre, som hukommelse, oppmerksomhet og resonnering, utvikles og aldres.

Både i Europa og USA investeres det milliarder av kroner på forskning som skal finne ut mer av dette. Forskerparet Kristine Walhovd og Anders Fjell er spydspisser innen såkalt livsløpstudier av hjernen her hjemme.

Her kan du lese reportasjen om deres arbeid.

Få vet mer om hjernelivet enn de to psykologiprofessorene og stjerneforskerne ved Universitetet i Oslo.

Her gir de svar på spørsmål og knekker noen myter om hjernen, utvikling og aldring.

1. Når er hjernen ferdigutviklet?

A80T3689_doc6ni4t87sdn4dxocw6vj.jpg

Aldri, den endrer seg gjennom hele livet. Noen områder utvikler seg veldig raskt, og er ganske stabile fra tidlig i barneårene, f.eks. områder som styrer motorikk og sansing. Andre områder som er involvert i mer kompliserte mentale oppgaver, som for eksempel evnen til å planlegge og å «multitaske» ser ut til å utvikle seg lengre. Hjernens evne til å strekke seg, når den utfordres, ser ut til å vare hele livet og gjør at hjernen kan utvikle seg til langt inn i alderdommen.

Spesielt lenge ser prosessen med å isolere nervefibrene (bredbåndet) i hjernen til å pågå. Menneskehjernen består av en rekke spesialiserte områder som må samarbeide for å løse intellektuelle problemer. Disse områdene kan være mange centimeter fra hverandre. Samtidig må områdene kunne kommunisere hurtig og stabilt med hverandre. For å gjøre dette mulig trenger hjernen vår store og godt isolerte nervefibre («bredbåndskabler»). Isolasjonsmaterialet som beskytter nervefibrene i hjernen øker til vi er rundt 40 år. Disse er viktige for å sende signaler raskt gjennom hjernen.

2) Er nettbrett skadelig for barns hjerner?

A80T3895_doc6ni4tinbp0w1liky19g0.jpg

Det er ingen holdepunkter for dette. Men nøyaktig hvilke effekter det kan ha, vet vi foreløpig ikke mye om. På den ene siden vet vi at hjernen kan påvirkes både positivt og negativt av miljøet rundt oss. Noen miljøfaktorer er nødvendige for oss som mennesker, som det å være sammen med og prate med andre mennesker, samt å sanse omgivelsene rundt oss. Utover dette, skal det ganske kraftige miljøfaktorer til for virkelig å påvirke hjernen varig negativt, mens den er i utvikling.

Det mest sentrale spørsmålet er hvilke aktiviteter nettbrettet erstatter? Variasjon er nøkkelordet. Hvis nettbrettet fortrenger andre positive aktiviteter er det uheldig. Men det samme kan vi si om å lese for mye, eller spille for mye gitar.

På den andre siden vil nettbrettet antagelig ha positiv effekt på et barn som aldri før har lekt med et nettbrett.

3) Når blir hjernen gammel?

A80T3850_doc6ni4thc6r5hg5a7r9g0.jpg

Dette finnes det ikke noe klart svar på. For mange områder i hjernen ser vi endringer hele livet. For eksempel vil tykkelsen på hjernebarken i de fleste områdene endre seg med omtrent samme fart, fra man er 20 år, med litt mindre enn en halv prosent årlig. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i løpet av de neste 40 årene vil de fleste oppleve en fortynning av hjernebarken på opptil 20 prosent.

Hjernebarken er hjernens mest avanserte del, og den delen som skiller oss mest fra andre pattedyr. For andre områder i hjernen, for eksempel hippocampus som er svært viktig for hukommelse og læring, er endringene i størrelse små gjennom mesteparten av livet. Fra 60 års alder ser vi at endringene, inkludert reduksjon av volum, tiltar.

4) Kan vi påvirke utviklingen?

test4_doc6ni4trbq905am4ih9g0.jpg
Stig B. Hansen

Ja, noe. Kognitiv aldring er ikke «programmert», forutbestemt eller fullstendig genetisk kontrollert. Hvordan hjernen utvikler seg bestemmes av en rekke faktorer, og det er store forskjeller fra person til person. Heldige valg i livet kan påvirke risikofaktorer. Fysisk og mental trening har positiv innvirkning.

Men hvordan hjernen endrer seg, vil bero på flere forhold som er utenfor vår kontroll. Vi vet at hjernen forandrer seg gjennom livsløpet, og i høy alder kommer endringer som er negative for hjernens funksjoner. Det er ikke realistisk å tro at man helt kan unngå denne utviklingen.

5) Blir hukommelsen dårligere med alderen?

A80T3743_doc6ni4tert8ck11bf2s6vj.jpg

Et ofte stilt spørsmål. Svaret er nok både «ja og nei». Hvor godt eldre mennesker husker i forhold til yngre er et spørsmål om hva slags hukommelse det er snakk om, samt hvilke eldre vi tenker på.

Noen former for hukommelse har en tendens til å svekkes mer med alderen enn andre. For eksempel gjelder dette evnen til å huske når og hvor noe har skjedd, mens evnen til å huske fakta om verden holder seg godt. I tillegg er det store forskjeller mellom folk. Noen eldre husker like bra som mange unge, men de aller fleste vil oppleve at hukommelsen blir dårligere med alderen.

Dårlig hukommelse er også et av de første symptomene på Alzheimers demens. Svekket evne til å orientere seg i tid og rom er typiske trekk ved redusert hukommelse i Alzheimers sykdom, men ikke like vanlig hos friske eldre hjerner.

6) Har Alzheimer sammenheng med livsstil?

A80T3841_doc6ni4tg6jiv61hra196vj.jpg

Det er funnet flere sammenhenger, men vi vet ikke om livsstil i seg selv beskytter eller øker risikoen for Alzheimers demens, eller i hvilken grad andre faktorer er de reelle årsakene.

Regelmessig fysisk aktivitet, livslang læring, hjerneaktivitet og sunt kosthold, synes å være forbundet med mindre risiko for mental svikt og demens. Hjertesykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og fedme synes å være forbundet med høyere risiko. Likevel vet vi ikke nok om effekten av å redusere disse risikofaktorene. En stor studie fra Finland viste nylig at tiltak som rettet seg mot de fleste av disse risikofaktorene hadde en sporbar positiv effekt, om enn svært beskjeden.

Ut i fra det vi vet i dag er det en sammenheng mellom Alzheimer og livsstilsfaktorer, men vi er usikre på hvor sterk sammenhengen er. Ei heller vet vi nok om effekten av å endre livsstil på risikoen for å utvikle Alzheimer. Her trengs det rett og slett mer forskning!

7) Kan hjernetrim forebygge demens?

A80T3142_doc6ni4t0s6740ua2ab6vj.jpg

Vi kan fint trene oss opp til å bli bedre på enkelte mentale oppgaver, også i høy alder. Vi ser solide treningseffekter på kognitive tester. Men du må trene på hver enkelt ting du trenger å forbedre.

Å trene på å huske rekker av ting gjør at du husker tjue ting i stedet for ti, men vil neppe gjøre deg bedre til å resonnere. I dag er det lite som tilsier at systematisk hjernetrim, om det er dataspill eller andre opplegg, øker hjernekapasiteten vår generelt. Vi har ikke grunnlag for å si at enkelte treningsopplegg kan forebygge demens.

Studier av kognitiv trening har vist positive endringer i hjerne og kognisjon, men flere spørsmål er ubesvart:

  • Kan man fremkalle endringer i evner generelt fremfor spesifikke ferdigheter?
  • Hvor lenge varer de positive effektene?
  • Påvirker de hvordan vi fungerer i dagliglivet vesentlig?

8) Finnes «digital demens»?

A80T3152_doc6ni4t19o7o9fcw6w9g0.jpg

Nei! Spørsmålet om økt bruk av digitale medier kan påvirke hjernene våre, slik at vi lettere og tidligere får demens, er blitt diskutert i media. Egentlig kan vi ikke svare på dette spørsmålet før dagens unge har blitt gamle, men det ville være svært overraskende om sannsynligheten for alvorlige demenssykdommer, som f. eks. Alzheimer, økte med mer bruk av digitale medier.

Demens er en fellesbetegnelse på flere ulike sykdommer i hjernen som gradvis ødelegger våre mentale evner. Dette er svært alvorlige tilstander.

Selv om de fleste former for demens ikke utelukkende skyldes genetikk, men er et samspill med miljøfaktorer, er det ingen grunn til å tro at selv utstrakt bruk av digitale medier vil ha noen vesentlig innvirkning på sannsynligheten for å utvikle demens.

V il du lese mer om hjerneforskning? Her er et knippe anbefalte artikler

Slik jobber og lever Nobelparet May-Britt og Edvard Moser sammen —

Forskerne jobber intenst for å løse hjernemysterier—

Om den kontroversielle teorien til Manfred Spitzer —