På torget i Sarpsborg varmer september-solen. Temperaturen i luften er høyere enn valgkampen i byen. Turid Andreassen sitter og nyter sin kaffe med datteren. Hun har bodd i Sarpsborg i hele sitt liv, og den spreke pensjonisten er blitt valgtrøtt på sine eldre dager.

-Jeg har gitt opp, altså. Det skjer likevel ikke noe her i byen. Politikerne prekær og prekær. Lover og lover. Men det skjer ingenting.

Mor og datter reiser mandag til Japan ,men Turid Andreassen har ikke forhåndsstemt.

— Lokalpolitikerne i Sarpsborg kjører i det samme sporet. Arbeiderpartiet har styrt her i 102 år, og på rådhuset sitter folk med samme etternavn som sine foreldre og besteforeldre. Makten ser ut til å gå i arv.

Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i Sarpsborg sammenhengende siden 1913, og partiet er desidert størst. I kommuner med minst 10000 avgitte stemmer hadde Sarpsborg ved siste kommunevalg i 2011 landets laveste deltagelse (56,3 prosent). Industrien og røyken fra fabrikkpipene har preget Sarpsborg siden 1890-tallet.

-Jeg jobbet på Stabburets fabrikk i hele mitt liv. Vi måtte ut i ung alder og tjene penger. Hardt arbeid, men sånn var det. Ingen har vondt av å jobbe.

Andreassen legger ikke skjul på at hun synes andelen innvandrere i byen er blitt for høy, at for få av dem er sysselsatt og at politikerne er for ettergivne med dem.

-Altså, jeg er ikke rasist, men vi må sette krav til dem. Det kan ikke være sånn at vi må forandre oss: De må tilpasse seg oss. På sykehjemmet hang det et bilde av en gris, så kom det krav om at bildet skulle fjernes. Det går ikke an!

Ingen forandringer

Trafikken på Sandesundbrua dundrer monotont forbi. Mange skal til Fredrikstad, andre til Sarpsborg, noen til Alvim. Tettstedet i Sarpsborg på vestsiden av Glomma, har opplevd befolkningsvekst, men valgoppslutningen er dramatisk lav. Kun én av tre, eller nesten 40 prosent, brukte stemmeretten sin ved kommune- og fylkestingsvalget for fire år siden. Alvim var den kretsen i hele Norge med svakest valgdeltagelse i 2011.

Afshin Khezri (28) bor i Alvim. Han kom til Norge for 12 år siden fra Tyrkia. For tre år siden flyttet han til tettstedet med 1500 innbyggere, der nesten 40 prosent er ikke-vestlige innvandrere. Khezri er gift, pappa til to barn, er i full jobb og har mange venner, også norske.

— Jeg har stemt før, to ganger på rad, men ble det noen forandringer? Ikke hva jeg kan se. Alt er bare tomme løfter, sier Afshin Khezri.

Stemmer ikke: Afshin Khezri (28) bor like ved valglokalet,men på mandag blir han likevel hjemme.
Ørn E. Borgen

Lukter ikke bra

Han er ikke alene om å holde seg hjemme. På landsbasis lot 35,5 prosent være å stemme ved lokalvalget i 2011. Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 31,7 prosent, mens Høyre fikk 28 prosent. Norges største «parti» var nok en gang de som holder seg borte. Og hjemmesitter-«partiet» ville også fått flest «stemmer» fra Østfold.

  • Fylket hadde landets laveste valgdeltagelse (61,1 %) i 2011. Telemark var nærmest (61,7 prosent.)
  • Og Alvim har med sine 36,4 prosent Norges aller laveste oppslutning blant valgkretsene.

— Hvordan er det mulig at nærmere 70 prosent med adresse Alvim ikke bruker stemmeretten sin?

Afshin Khezri stopper litt opp og tenker. Fra terrassen skuer han utover speilblanke Glomma. I veien der han bor ligger eneboliger med velstelte hager. Blokkene ved skolen er nymalte.

— Etter min mening er Alvim en av Sarpsborgs fineste områder, men dessverre opplever vi mye rart her, som lukt fra Glomma. Politikerne har sagt de skal gjøre noe med den, men ikke noe skjer.

Han sier han nesten aldri snakker om politikk. Ikke på jobben i Biltema og heller ikke hjemme med familie og venner.

— Jeg er ikke så veldig opptatt, nei, sier han og ler.

- Men er det ingen saker som opptar deg ved årets valg?

-Ingen spesielle...

Ikke overbevist nok

Sarpsborg kommune med sine drøye 54 000 innbyggere har det laveste utdanningsnivået av Norges 20 største byer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Byen har heller ikke noe tilbud om høyere utdanning. Men på St. Olav videregående skole går i underkant av 1000 elever. Lærerne har mobilisert og motivert elevene siden 2011 til å bruke stemmeretten sin. Sarpsborg kommune vært på alle videregående skoler for å snakke om demokrati og samfunn. 18-åringene har også hatt anledning til å forhåndsstemme på skolene.

Jamey Nijland (19) har fått med seg at skolens ledelse har jobbet hardt og intenst for å få alle 3.-klassingene til å bruke stemmerettigheten sin. Han mener mange ikke tør å si at de ikke skal stemme.

Stemmer ikke:Jamey Nijland (19) går på St.Olav videregående skole i Sarpsborg. Han er ikke overbevist nok til å gå til valgurnene.
Ørn E. Borgen

— Jeg sier og mener hva jeg vil uansett, og vil ikke stemme. Jeg er rett og slett ikke overbevist nok.

Nijland kom med familien sin fra Nederland som 16-åring og snakker flytende norsk. Han går på såkalt påbygg for å få studiekompetanse, og skal gyve løs på økonomiutdannelsen etter hvert.

— Jeg var til stede på skoledebatten med ungdomspolitikerne. Jeg synes den var barnslig. Mer show enn fakta.

- Sluntrer du ikke unna når du lar være å stemme?

— Det er ikke sånn at jeg aldri kommer til å stemme. Når man blir eldre og får jobb, øker bevisstheten, det tror jeg. Nå går det som det går, uansett.

- Er det en sak som har engasjert deg i årets valgkamp?

— Nei, egentlig ikke, men jeg følger ikke så mye med på TV, og jeg leser ikke så mye aviser. Akkurat nå har jeg mer enn nok med skole, lekser, venner og Facebook.

Aldri stemt

Utenfor kafé og gavebutikken rett overfor torget, bare noen meter fra gågata i Sarpsborg sentrum, sitter Reneé Bjørge Eriksen (49) og Line Amundsen (42 ). Begge tar en kopp kaffe ved lunsjtider og gir blaffen i alt som heter lokalvalg.

— Jeg har aldri stemt ved noe valg, sier Line Amundsen.

- Hvorfor ikke?

-Min stemme teller ikke, man kommer ingen vei. Og her i byen når man i hvert fall ikke frem. Alle har Arbeiderpartiet som sitt parti. De har sittet ved makten i denne byen i over 100 år.

- Diskuterer dere politikk noen ganger?

— Haha. Nei, aldri!

Ved siden av Line Amundsen sitter Reneé Bjørge Eriksen. Han reiser seg opp når han begynner å snakke om valget. Og holder en tordentale mot det han kaller politikersvik og bortkastet stemmerett.

Stemmer ikke:-Vi diskuterer aldri politikk, men mye annet,sier Reneé Bjørge Eriksen og Line Amundsen.
Ørn E. Borgen

— En gang gjorde jeg et forsøk på å sette meg inn i politikken, jeg har aldri vært så svimmel før, sier han og alle rundt bordene ler.

Han fortsetter.

— Her i Sarpsborg har dem lagt granittsteiner på torget. Det skulle bli enda mer liv og røre. Men ser du noen selgere ute på torget? Alle bodene som var der før? Alt er borte.

Opp av sofaen

Steinar Haakenstad er lei manglende engasjement i Sarpsborg. Derfor tok Arbeiderparti-mannen med seg en knallrød sofa til gågata i Sarpsborg. Plasserte den der ingen kan unngå å se, og inviterte folk til å sette seg ned og «prekæ» i en mikrofon om noe som angår dem. Haakenstad har et brennende ønske om å få opp engasjementet blant sine egne. Han vil at folk skal treffes på gatenivå, slå av en prat, møtes ansikt til ansikt eller som han sier: «Et følk såmm prekær me’ følk.» Håpet hans er å få større oppslutning rundt valget.

Også kommunen har satt i gang en offensiv. Spesielt tre målgruppene håper de å nå: Ungdom, sofaslitere og innvandrere.

Steinar Haakenstad er lei manglende engasjement og "prekær" gjerne med folk om det.Her i sofaen med biblioteksjef Anette Kure.

— Når det gjelder innvandrerne har vi hatt samlinger, og vært på barne- og ungdomsskolen i Alvim. Der har vi snakket med elevene om hva å stemme betyr. Vi har bedt de ta med seg budskapet vårt hjem til foreldrene. Mange av dem er dårlig i norsk, og ungene er tolker, sier Lene Gunstrøm, valgansvarlig i Sarpsborg kommune.

En som ikke trenger tolk, er Ali Omar (25). Han snakker flytende norsk etter 13 år i Sarpsborg. Han er for tiden arbeidsledig, men søker jobb. Han er ivrig og initiativrik, en som ikke liker å drive gatelangs eller sitter hjemme uten å gjøre noe. Han vil påvirke eget liv og fremtid.

— Men det tror jeg ikke jeg kan gjøre ved å stemme til mandag. I min familie tenker vi på jobb og penger. Det er vanskelig å gå på NAV, men jeg må gjøre det så lenge jeg ikke får en jobb.

Midt i intervjuet ringer telefonen. Noen trenger én som kan kjøre truck.

Kanskje er Ali Omar nærmere en jobb?

Stemmer ikke: Ali Omar (25) tenker på å få seg jobb og penger,ikke politikk.
Ørn E. Borgen

Trist

I Bergen sitter Frank Aarebrot professor i sammenlignende politikk og tenker sitt om fakta og følelser rundt lav valgdeltagelse i Østfold og Sarpsborg. Men også i resten av landet. Han mener hjemmesitterne er en ulik og sammensatt gruppe som kan kategoriseres slik:

De som overhodet ikke bryr seg om politikk.

De som rett og slett ikke gidder.

De som er forvirret og ikke greier å bestemme seg for ett parti de er enig med i alt.

Eldre og syke som ikke klarer og kommer seg til valglokale

Narkomane og alkoholikere.

Ungdom oginnvandrere.

— Ikke å stemme er en menneskerett, men jeg synes det er klanderverdig, ja, litt trist når folk driter i alt og tilsynelatende ikke bryr seg. Hverken om sitt eget liv, sine interesser eller familiens.

Aarebrot mener noe skjer med et lokalsamfunn som har hatt samme parti med makten i 102 år. Som Arbeiderpartiet i Sarpsborg.

— Mange som ikke stemmer Ap kan føle oppgitthet, tenke at uansett hva jeg stemmer så blir det ingen forandring. Ap-velgere på sin side kan bli hjemme fordi de tenker at vi vinner uansett.

- Har du et budskap til dem?

— Jeg synes alle som ikke har tenkt å stemme, bør ta seg en liten pause i dag, i morgen eller mandag. De bør reflektere litt og foreta en aldri så liten analyse av sitt eget liv.

Hva reklamen ville gjort

La oss gjøre et lite eksperiment. Hva ville et profesjonelt reklamebyrå gjort for å øke valginteressen i kommuner som Sarpsborg? Engasjert Byrå i Trondheim har hatt flere slike oppdrag.

— Jeg ville først og fremst kartlagt gruppene som ikke stemmer for å identifisere hva som gjør at de avstår fra å bruke stemmen sin. Utfordringen er å bevisstgjøre folk. Det skaper engasjement som igjen utløser en handling, nemlig å stemme, sier daglig Marianne Danielsen, leder i Engasjert Byrå.

Marianne Danielsen,leder i Engasjert Byrå

Hun sier det handler om å bryte ned det politiske budskapet til å handle om folks hverdag.

— Politikere bør ikke snakke om skolepolitikk og eldrepolitikk. Begrepet «politikk» kan være fremmed for flere, derfor er det smartere å løftekonkrete saker som vi alle kan forholde oss til. At barna skal få frukt hver dag på skolen og at oldemor får tilstrekkelig tilsyn og omsorg på eldrehjemmet.

Dårlig samvittighet

Tilbake i Alvim i Sarpsborg forteller Afshin Khezri at han akkurat har fått en baby og at eldstemann snart skal begynne i 1. klasse. Skolen ligger bare 15 meter unna huset han snart er ferdig med å restaurere.

- Hva skuffer deg?

— Norge omtales som et av verdens rikeste land, men hvorfor skal ikke pengene brukes på vanlige folk her. Til bedre veier, lavere bompengeavgifter, for eksempel. For aller første gang velger jeg ikke å stemme. Ikke noe skjer.

Mange sterke bilder fra flyktningestrømmen i Europa har overskygget lokale saker. Khezri er en av mange som ikke er uberørt.

— Jeg mener at de som virkelig trenger hjelp skal få hjelp. Familier med små barn i krisesituasjoner må få hjelp. Barna er fremtiden vår. Og jeg håper mange slipper å oppleve krigen. Men veier er også viktig. Og færre bomstasjoner ...

- Har du dårlig samvittighet for ikke å stemme?

Han tenker litt før han svarer.

– Ja, egentlig. Jeg er vant til å bruke stemmeretten min, sier han før han fullfører:

— Jeg synes det er viktig å stemme på den rette, men når den rette ikke klarer å gjennomfør det som er lovet, da blir jeg temmelig skuffet.