Olav Schewe (26), nyutdannet MBA fra University of Oxford, beskriver seg selv som «gjennomsnittlig smart».

Når han hilser på tre personer, har han glemt hva den første heter idet han tar tredjemann i hånden. Navnene setter seg ikke. Eller — i hvert fall ikke av seg selv.

afp000759153.jpg
Kolstad, Tom A.

— Mange tar ting raskere enn meg, sier han.

Likevel har han nesten alltid vært en nummer én-elev. På videregående var han bestemann i sitt kull med et snitt på 5,65. På Norges Handelshøyskole fikk han gode nok karakterer til å komme inn på eliteuniversitetet Oxford. I september fullfører han MBA-graden der som en av de beste studentene.

Hvordan kan det ha seg?

Schewe mener motivasjon og god studieteknikk er svaret. Han har lest over 40 bøker om studieteknikk og brukt dem flittig på sin vei gjennom utdannelsen. Nå har han kommet med sin egen bok, «Superstudent».

Med hjelp fra Schewe gir A-magasinet deg her 11 tips til hvordan du kan forbedre karaktere dine.

1. Knekk koden

Hvert fag er forskjellig. Noen ganger er forelesningene det viktigste, andre ganger pensumet. Noen ganger kommer de samme spørsmålene igjen og igjen til eksamen. Andre ganger bør du vite litt om alt.

Derfor bør du i starten av semesteret finne ut av hva som er viktig i akkurat de fagene du tar. Se over gamle eksamensoppgaver, spør ut foreleseren, og få tips hos medstudenter som har tatt faget tidligere.

2. Oslo-metoden

Har du noen ganger lest en hel side uten å huske noe som helst? Da er du nok ikke alene. Det er en klassisk studentfelle. Det hjelper ikke å ha lest en artikkel to ganger hvis du ikke har konsentrert deg og faktisk forstått det som står der.

Olav Schewe har laget en liten oppskrift på hvordan du kan lese mer effektivt. Oslo-metoden heter den:

O versikt. Det er lurt å skaffe seg oversikt over teksten før du begynner å lese. Se over overskriftene og les kanskje oppsummeringen. Du lærer bedre hvis du har en viss idé om hva som kommer og allerede kjenner sammenhengen. Men ikke bruk mer enn fem minutter på dette.

S pør! Tanken her er at du bør ha et formål med å lese artikkelen før du begynner. Hvorfor er artikkelen på pensum? Hva er det du skal lære?

L es! Da er det bare å sette i gang og lese. Fokuser på forståelse.

O ppsummer! Denne delen er viktig. Mange studenter puster lettet ut og hopper raskt videre til nye gjøremål så snart de er ferdige med en tekst. Det er ikke lurt. Forskning viser at oppsummering av det du har lest — rett og slett å høre deg selv - er svært viktig for å huske.

Du bør derfor gjengi stoffet med egne ord når du er ferdig. Skriv det ned, eller gjør det muntlig. Schewe og flere andre eksperter mener du kan bruke så mye som halvparten av tiden til dette.

3. Øk lesehastigheten

Det er viktig at du leser i et tempo som passer for deg. Du må lære det som står der. Ofte betyr dessverre det å lese saktere enn når du leser for eksempel en roman.

Den positive nyheten er imidlertid at alle kan trene opp lesehastigheten sin.

Uttaler du ordene inni deg mens du leser? I så fall er dette noe du bør slutte med. Det sinker deg. Schewe anbefaler å øve systematisk for å bli kvitt uvanen.

Olav Schewe (26) mener studieteknikk og motivasjon er vel så viktig som intelligens når det gjelder å gjøre det bra på skolen.
Kolstad, Tom A.

Et annet problem er øyets fiksering. Øynene dine beveger seg ikke jevnt bortover linjene når du leser. De hopper, i rykk og napp. Og de bruker ca. et fjerdedels sekund på å fokusere etter hvert stopp. Da gjelder det å kunne lese flere ord pr. hopp.

En annen fordel med rask lesning er at det krever konsentrasjon. Du unngår lettere at tankene flyr andre steder.

4. Finn en god studievenn

En god studievenn, eller en effektiv kollokviegruppe, kan gjøre underverker for karakterene. Diskusjon er regnet som en svært effektiv måte å lære på. En kjent modell utviklet av forskningsinstituttet National Training Laboratories i USA sier at gruppediskusjon slår både lesning, undervisning og oppgaveløsning når det gjelder å huske det man lærer. Men, og dette er et viktig men: Pass på at kollok­viegruppen ikke blir «for sosial». Det er lurt å finne noen som er like seriøs med studiene som deg selv.

5. Start med det viktigste

Er du en av dem som får dårlig samvittighet hvis du hopper over noe på pensum? Slutt med det! Blås i samvittigheten, og lær deg å prioritere. I mange fag er pensum rett og slett uoverkommelig stort, og ofte står det mye der som ikke er så veldig viktig. Finn ut hva som er viktigst, og begynn med det.

6. Test deg selv

Her er vi inne på det samme som i Oslo-metoden: Selvhøring. Dette er ikke noe du bare bør gjøre etter å ha lest en artikkel, men også noe du bør gjøre for å huske problemstillinger og læringskrav generelt. Selvtesting gjør sjansen mye større for at du husker lenger — og forhåpentligvis på eksamen.

7. Pugg med bilder

Hjernen har lettere for å huske bilder enn tekst og tall. Derfor bruker alle som deltar i hukommelseskonkurranser, billedteknikker for å huske ting. Reiseruteteknikken er en av de vanligste. Den går ut på at du velger et kjent område, en «reiserute», og så plasserer ulike stikkord og bilder på denne reiseruten i tankene dine.

Da Oddbjørn By - tidligere verdensrekordholder i å huske siffer - studerte historie, brukte han selv denne teknikken. For å huske den kalde krigen så han for seg huset til en kamerat for deretter å plassere stikkord som «Marshall-hjelpen», «Berlin-blokaden» og «NATO-opprettelsen» rundt omkring i huset. Hvert stikkord fikk et bilde; Marshall-hjelpen fikk en marshmallow, Berlin-blokaden en berlinerbolle og NATO en NATO-soldat. Han kunne da gå rundt i huset i tankene sine og finne bildene i de ulike rommene.

- Jeg spør meg selv: Hvis jeg kunne tatt med en jukselapp på eksamen, hva ville jeg skrevet på den? Dét memorerer jeg, forteller By.

8. Vær notatbevisst

Notater er viktig for å komme seg igjennom store mengder stoff i eksamensperioden. Det er også en god læringsmetode i seg selv. Du husker bedre om du noterer noe ned fremfor bare å lese det i en artikkel.

Det finnes et stort spenn av ulike notatteknikker: Tankekart, gulmarkering rett i boken, notater med PC, notater for hånd, notater underveis, notater etter at teksten er lest. Du bør finne noe som passer for deg. Men uansett hvilken metode du velger, er det viktig at du ikke noterer for mye. Når du bruker gulmarkering, anbefaler Schewe ikke å markere mer enn rundt 20 prosent av teksten.

Og hvis du noterer på PC eller for hånd: Ha system i sakene dine. Sørg for at det er lett å bruke og finne frem i notatene når du skal ta dem frem igjen. Bruk for eksempel overskrifter, farger og fet skrift.

9. Sett deg mål

Dette er et av Schewes hovedtips. Motivasjon er ekstremt viktig for å lykkes. Han mener at hans egen skolesuksess skyldes motivasjon om å få en god jobb i næringslivet.

Det kan være at halvparten av studentene på øvre Blindern dør inni seg når de hører dette, men Schewe anbefaler å finne et overordnet mål: Hvor vil du? Hva skal studiene gi deg i fremtiden?

Samtidig anbefaler han å sette seg mindre, mer spesifikke mål. Det kan være et bestemt karaktersnitt dette studieåret, eller kanskje B i et utfordrende fag.

10. Utnytt eksamensperioden

En helt sentral side ved menneskets hukommelse er at vi glemmer over tid. Vi har lettere for å huske det vi leste rett før eksamen, enn det vi leste på begynnelsen av semesteret. Du bør derfor sørge for at du får så mye som mulig ut av eksamensperioden. Stå på i helgene, og unngå jobbing og reising hvis du kan. Det betyr ikke at du kan late deg og slappe av til rett før eksamen, men skippertak har faktisk noe for seg.

11. Task Force eksamen

Du kan ha vært så flink som bare det hele semesteret, men tabber du deg ut på eksamen, er alt forgjeves. Derfor bør du ha en klar strategi. Schewe har laget en oppskrift, kalt TASK.

Tidsplan. Tiden er knapp, stoffet gjerne omfattende. Hvis du glemmer klokken og skriver for mye på de første oppgavene, kan du ende opp med en langt dårligere karakter enn du fortjener. Ofte gir hver oppgave et visst antall poeng, og det er da veldig dumt å skrive mer enn du trenger på noen oppgaver og ingenting på andre. Sjekk derfor først hvor mange spørsmål du skal besvare, og del tiden på antall spørsmål (hvis noen oppgaver teller mer enn andre, ta høyde for det). Følg tidsplanen så langt det lar seg gjøre. Du bør også trekke fra noen minutter pr. spørsmål slik at du har litt tid igjen til å se over oppgaven til slutt (siste punkt).

Avklar. Les prøveinstruksjonene og spørsmålsformuleringen nøye. Det er en vanlig fallgrube å gå for raskt i gang, slik at du ender opp med å skrive noe som er litt på siden av det oppgaven ber om.

Skriv. Gjør besvarelsen oversiktlig. Velg en logisk rekkefølge. Du bør heller ikke skrive langt bare for å skrive langt. Men ifølge Schewe er det bedre å skrive litt for mye enn litt for lite. Da er sjansen større for å få med det sensor ser etter.

Kontroller. Du har besvart alle oppgavene, og skal etter planen ha tid til å lese igjennom. Sjekk at du har svart på det oppgavene faktisk ber om. Rett opp misforståelser, og legg til poenger der besvarelsen er for knapp.

Kilder: Olav Schewes bok «Superstudent - Lær mer ­effektivt, få bedre karakterer», Oddbjørn By, National Training Laboratories, «The Seven Sins of Memory» av Harvard-professor Daniel L. Schacter.

Les flere saker i A-magasinet: