Det er tidlig morgen, eller er det kveld? Når la vi oss egentlig i går? Eller var det i dag vi gikk til køys? Storebror Inge Wegge (28) funderer for seg selv mens han søvnig lirker armene ut av soveposen og løfter overkroppen akkurat nok til å nå bort til opptenningsveden som ligger klar. Han ligger nærmest vedovnen i den store lavvoen, så det er hans oppgave å fyre opp. Snart våkner også brødrene Håkon (21) og Markus (26). De vrir på seg, nyter lyden av sprakingen fra ovnen, nyter tanken på at de kan ligge litt til.

— Hva skal vi finne på i dag, mon tro? spør Markus litt senere, mens han drar opp glidelåsen i lavvoen. Synet av bratte snørenner og brusende hav, yrende fugleliv og gylne strender velter inn. Det spiller ingen rolle hva klokken er. Det er lyst døgnet rundt, og de har ingenting de skal rekke.

En genial plan.

De hadde drømt om det lenge. Å dra på tur sammen, bare de tre brødrene. Med adresse Lofoten, Bø i Telemark og Oslo så de ikke like mye til hverandre som de ønsket. Det ville de gjøre noe med.

— Det kom mange gode ideer under planleggingen, forteller Håkon.

— Vi var inne på både biltur i Sør-Europa og surfetur i Antarktis.

Men valget falt altså på Bjørnøya. En genial plan, ifølge guttene selv. Øya er med sine 178 km² liten nok til å kunne utforskes i alle himmelretninger på jakt etter de beste surfebølgene. Naturen er spektakulær og egenartet, med stupbratte fuglefjell, paddeflatt lavland og mer enn 700 småvann. Her finnes muligheter for å stå på snowboard, gå skiturer, fly paraglider, fiske og kose seg i lavvoen. Og anledning til å være alene. På Bjørnøya er ni mennesker stasjonert på værstasjonen nord på øya, ellers er det ikke en kjeft å se.

Høy temperatur. Håkon og Markus tiner etter en kald utedag. Inne i lavvoen er det godt og varmt. Varmerekorden ble 60 grader!

Veien til eventyret.Det var ikke sjøtemperaturer på -1, rasende stormer eller en knekket tann som var de største utfordringene med turen. Det å få tillatelse til å være der, og fysisk å komme seg dit, var vanskeligst.

— Vi måtte overbevise Sysselmannen om at vi ikke kom til å dø der oppe, forteller Håkon. - Det tok sin tid.

Neste hinder het transport.

— Kystvakten ville ikke ta med turister. Det tok dem ett år å komme med det svaret på mail, forteller Inge. Neste idé var å få noen med seilbåt til å frakte dem opp, men ingen hadde lyst til det så tidlig i sesongen.

— Å fortsette å jobbe mot målet når det veksler så sterkt mellom tro og tvil på om det er mulig, er en utfordring, sier Markus. - Men vi ville dette, og vi ga ikke opp.

  1. april 2013 gikk de tre om bord i lasteskipet «Norbjørn» i Tromsø. Skipet skulle til Longyearbyen og kunne slippe av brødrene på Bjørnøya dersom det var lite vind, lite strøm og minimalt med bølger. Oddsene var ikke akkurat gode. Det er tross alt en vindblåst øy langt ute i Barentshavet vi snakker om. Men så er det heller ikke gode odds som skaper de største premiene. Etter halvannet døgn til sjøs kunne Håkon, Inge og Markus endelig gå i land på drømmeøya.
Luftens konge. – Jeg kan aldri få flydd nok, sier Inge. – Jeg vil fly mer, mer, mer!

På bølgejakt.I løpet av de 2,5 månedene på Bjørnøya utforsket brødrene omgivelsene på sin egen, lekne måte. Med pulker fullastet med mat, teltutstyr, vedovn, paraglider og surfebrett tok de seg frem på ski i det karrige landskapet. Lavvoen ble reist, og et hverdagsliv ble etablert. Nå skulle det jaktes på surfebølger!

— Vi hadde det kjempegøy på de bølgene vi fant. Det var ikke world class-bølger, men world class-moro, sier Inge.

— Det er noe med settingen. Det at ingen har vært her med surfebrett før, skaper en helt spesiell følelse.

Når det ikke var forhold for surfing, var det ski og snowboard som opptok store deler av deres tid.

— Stort sett var vi enige om hva vi skulle gjøre, sier Markus. Vi gikk litt småturer for oss selv innimellom, men vi liker jo de samme tingene, så det ble sjelden vanskelig å bestemme hva vi skulle finne på.

Litt turbulens oppsto det likevel innimellom.

— Alle er vant til å styre showet, og det førte til noen klassiske søskenkrangler, sier Håkon.

— Det kunne handle om våre roller i forhold til hverandre, at en kunne føle seg overkjørt.

Men selv etter ukevis med klam svettelukt i en lavvo, uten andre å kunne snakke med, var stemningen stort sett upåklagelig.

— Vi er enda bedre venner nå; en blir veldig godt kjent med hverandre på en sånn tur, stadfester Inge.

Rikt fugleliv. Hele 126 fuglearter er registrert på Bjørnøya. Her er lundefuglen, som er en av 33 arter som hekker på øya.

Miljøforkjempere.Wegge-brødrene er opptatt av å ta godt vare på naturen, som gir dem så mye glede. Time etter time ryddet de derfor søppel langs strendene på Bjørnøya. Etter at de hadde reist, fraktet Sysselmannen bort 3-4 tonn med skrot.

— Vi ønsket å ta ideen med sporløs ferdsel enda litt videre. Ikke bare være sporløse, men også fjerne spor, sier Markus.

Trioen ønsket også å fokusere på hvordan overflodssamfunnet lar spiselig mat gå rett i søpla.

— Det var et prinsipp at all maten vi hadde med oss, skulle være utsortert mat, forklarer Markus. Under forberedelsene lette brødrene etter mat i containere, og de fikk utgått mat fra butikker. Det totale matbudsjettet for eks­pedisjonen var på kr 0,-.

— Dette er ikke søppel, maten er like god, påstår Markus.

— Alle som kan litt om mat, vet at for å få en skikkelig god biff må man vente med å spise den til minst to dager etter holdbarhetsdato, sier Inge og ler. - Og en ost smaker ikke ordentlig godt før etter en måned over tiden. Eller et par år!

Lykken er i øyeblikkene.

Med seg fra Bjørnøya tok Håkon, Markus og Inge med seg en minnebank fylt til randen. 140 timer med råmateriale med film er klippet sammen til en 120 minutter lang dokumentar: Bjørnøya - følg drømmen .

Opplevelsene har festet seg i både kropp og sjel.

— Den største lykken finner man i øyeblikkene, sier Håkon før han fortsetter;

— Det at vi var på tur så lenge og hadde tid til å fordøye, gjør at inntrykkene blir forsterket og trenger dypere inn.

­- Vi ble en del av Bjørnøya, konkluderer Inge med et smil.

Les mer fra A-magasinet:

Hvorfor er kvinner mer borte fra jobben enn menn?

Guttas råd til flinke piker

Fra lakris til luksus

Vinskolen: Lesernes rimelige favorittviner

Nerden som ble populær med 60 år gammel selvhjelpsbok

Leve sammen: Tenker på barna heller enn seg selv

Hjerneforsker Manfred Spitzer har ikke bare kastet ut TV-en. Han mener nettbrett gjør oss demente.

Gå til amagasinet.no