• Aina og Thomas fulgte drømmen om et liv på landet, og flyttet fra Furuset til et småbruk på Løten.

    FOTO: CARL MARTIN NORDBY

På bar bakke

Thomas og Aina har kjøpt så mye på kreditt at de er i ferd med å miste alt.

Nå eksploderer nordmenns inkassogjeld.

Les også: Nettprat: Råd mot betalingsproblemer



HAN VÅGER IKKE å si det til kona. Kreditorene ringer hver eneste dag – opptil ti om dagen. De truer. Ber. Kjefter. Og Thomas Pettersen (31) har ikke én krone igjen. Veien til inkassobyråene har vært brolagt med kredittkort. I årevis har forbrukslån dekket over hverdagslig pengemangel. Nå har han mistet kontrollen fullstendig. Strømselskapet varsler at det bare er dager igjen til de kutter strømmen. Minstemann på fire er i ferd med å bli kastet ut av barnehagen. Thomas skjønner at han kan miste alt – huset, bilene, familien. Han klarer ikke å sove, ikke å spise, ikke å leke med ungene. Han orker ikke å se i øynene hvor ille det er, langt mindre snakke med kona om det. I desperasjon ser han bare én utvei.Vi lever i en tid da nesten hver tyvende nordmann har varige betalingsproblemer. Én av fem nordmenn utsetter i dag å åpne regninger fordi det er ubehagelig.

Les også:

En hel generasjon har vokst opp med slagordet «fordi du fortjener det» og tilbud om rask kreditt i postkassen. Og når inkassogjelden nå vokser gjennom taket på det norske hus, nytter det ikke å skylde på renten. Det er forbrukslånene som tar knekken på folk.

Les også:

For Thomas startet det med et brev fra banken. Tilbudet om kreditt ligger i postkassen noen dager etter attenårsdagen. Det er bare å krysse av for hvor stor kredittgrense han vil ha, så fikser banken resten. Og banken er ikke de eneste som vil låne ham penger. I årene som kommer skriver Thomas under, igjen og igjen. Og når han tar med seg kone og barn og flytter fra Oslo til et småbruk på Løten, skriver han under enda oftere. Det hadde jo vært fint med nytt kjøkken på avbetaling. Nye gardiner på kredittkortet. Større bil, på et fullfinansiert billån. Thomas jobber stadig hardere i jobben som blikkenslager, men det blir aldri nok. Forbruket er ikke ekstremt, men familien lever godt over evne.

Les også:

I mange år holder det å betale et minimumsbeløp på et par hundrelapper i måneden på kredittkortene – mens renter og renters rente løper løpsk. På ett av kortene har han allerede betalt over 90 000 kroner i renter – og fortsatt ligger gjelden på 50 000, nøyaktig det samme som for ti år siden. Høsten 2007 vokser klumpen i magen. Thomas slutter å åpne vinduskonvolutter. I løpet av de neste månedene havner hele bunken til inkasso. Thomas og Aina har en hel million i forbruksgjeld – i tillegg til boliglånet på 1,8 millioner kroner.

– Hva var det svarteste øyeblikket?

Thomas ser bort. Usikker på om han vil svare.

– Si det. Bare si det, du, sier Aina mykt.

– Jeg tenkte at Aina og ungene hadde det bedre uten meg. At det beste ville være om jeg ikke levde mer. Jeg tenkte at det kanskje var det eneste som kunne ha hjulpet.

Sosial ruin.

Forsker og sosiolog Christian Poppe ved Statens Institutt for Forbruks-forskning bekrefter at selvmordstanker ikke er helt uvanlig hos gjeldsofre. Han har skrevet doktoravhandling om gjeldsproblematikken, og konkluderer med at gjeldstyngede mennesker ofte fortsetter å leve over evne.

– Økonomi handler jo om å omsette penger i sosial prestisje. Derfor har gjeld et forbruksaspekt – partner, barn og venner forventer forbruk på et visst nivå. Hvis man ikke klarer det, mister man mye av det man har bygd opp sosialt. Alvorlige gjeldsproblemer fører derfor ofte til at skyldneren får ødelagt både vennskap og familieforhold. Mange blir sittende igjen alene, og får store psykiske problemer, forteller han.

– Men kan man ikke bare la være å kjøpe ting?

– Nei. I et markedsøkonomisk perspektiv er dette ikke forståelig – det rasjonelle ville jo være å slutte å bruke penger. Likevel gjør man ikke det. Det er derfor vanlig at skyldnerne i en fase bruker penger de ikke har, og nærmest graver sin egen grav. Til slutt går det ikke lenger, og katastrofen er et faktum.

Vårt siste tabu.

– Dårlig økonomi er vel et av samfunnets siste tabuer. Folk snakker jo friere om seksuelle avvik enn om økonomi!

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 sitter på en hotellseng i Hamar og fikser, regner og organiserer. Sammen med økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim fra Dagbladet er han leid inn av TV3 for å fikse problemene til Thomas og Aina.

– Thomas er en fin fyr. Hardtarbeidende. Men vi kan vel si at han nærmer seg økonomisk analfabetisme, innrømmer Hallgeir når det etter en hektisk uke begynner å bli en slags orden på tallene. Det eneste TV3 skal ha til gjengjeld for den omfattende eksperthjelpen, er seksti minutter med røde regnskap – og litt snørr og tårer. I realityprogrammet Luksusfellen skal hver eneste ydmykende detalj fra Thomas’ personlige ruin brettes ut på skjermen – fra flatskjermen han kjøpte da alt skar seg til den 21 centimeter høye bunken med uåpnede regninger. Thomas synes det er et greit bytte.

– Jeg er utrolig takknemlig overfor TV3, som hjelper oss ut av uføret jeg har satt oss i. Utrolig takknemlig! Men jeg tenker jo på hvordan det blir for ungene når programmet kommer.

Thomas og Aina står foran Hamar politistasjon og tar en oppstrammerrøyk. Om noen minutter skal de møte Namsmannen for å se om de kvalifiserer til offentlig gjeldsordning – i realiteten en personlig konkurs. Kreditorene får bare en brøkdel av det de har krav på, mot at familien lever under strenge økonomiske satser i en viss periode – vanligvis fem år. Når perioden er over, er de gjeldfrie. For Thomas virker det som himmelrike akkurat nå, selv om det kan bety at familien mister huset. – Å møte på politistasjonen er utrolig ubehagelig. Særlig med hele Norge til stede. Men du, hva skjer hvis det går skikkelig dårlig? Vi blir vel ikke satt inn?

Hallgeir rister beroligende på hodet. Thomas ser opp på politiskiltet en siste gang før han går duknakket inn døren.

Hemmelighold.

I Oslo sitter en kvinne som vet at Thomas ikke er alene. Det er gjerne til Lena Heimstad de kommer, de som havnet i samme situasjon. Megleren fra Gjelds-megling AS utarbeider nedbetalingsløsninger for kunder som andre har gitt opp. Hos Gjeldsmegling AS hadde de nesten en tredjedel flere henvendelser første halvår i år enn i samme periode i fjor. I dag har nesten 160 000 nordmenn inkassosaker mot seg, en økning på 17,2 prosent på bare ett år. Økningen er aller raskest blant de unge.

– Dessuten har vi merket oss en helt ny gruppe. Nå kommer det stadig flere som har kreditter og forbrukslån på godt over 600 000. Bare for et par år siden skjedde det nesten aldri, forklarer Heimstad. Mens A-magasinet jobber med denne artikkelen, tikker den verste saken i selskapets historie inn på pulten hennes: Et ektepar med tre små barn har opparbeidet seg fire millioner kroner i forbruksgjeld – på toppen av boliglånet. Men når vi møtes på Heimstads kontor, er det tre andre klientmapper som ligger på bordet foran henne.

– Se på dette! Han har forbruksgjeld på 2,2 millioner kroner. Det er enormt mye! Og vet du hvordan det begynte?

– Nei?

– Han torde ikke å fortelle kona at firmaet hans gikk dårlig. De hadde jo to babyer, og ny bolig. Så han tok opp forbrukslån for å betale boliglånet sitt, og fortsatte med det i flere år. Nå mister de kanskje huset.

«Fordi jeg fortjener det.»

Det er det flere som gjør. Hittil i år er det tvangssolgt nesten 20 prosent flere boliger enn på samme tid i fjor. Og økonomieksperter peker på langt videre årsaker enn en stadig høyere rente.

– Mange av dagens unge har ingen forståelse av pengenes verdi. Jeg tror mye er foreldrenes skyld. De vil gi dem alt, for at de unge skal slippe å ha det trangt slik de selv hadde det. Men da mister man viktig kunnskap på veien, mener Magne Gundersen. Han nikker mot den fete flatskjermen som Aina og Thomas har skaffet seg.

–De fleste vi har truffet i denne programserien, har hatt 42 tommers flatskjerm. Hverken jeg eller Hallgeir føler at vi har råd til en så dyr TV. Men dette er typisk for en stadig større gruppe forbrukere. «Det har alle,» sier de. «Da fortjener jeg det også!» Vi har en hel generasjon der mange mener at de fortjener samme levestandard som foreldrene – helt fra etableringsfasen.

Magne ser oppgitt ut. I forbindelse med programmet har han og Hallgeir løst nærmere tyve alvorlige gjeldssaker. Ikke i ett eneste tilfelle var det boliglånsrenten som var utslagsgivende for problemene. – Det er ikke renten på boliglånet som knekker folk, det er forbruk på kreditt. Høye forbrukslån og store kreditter blir jo ufattelig dyrt i lengden. Og de som har problemer med renten, har gjerne tatt opp forbrukslån for å demme opp. Da synker de enda dypere ned i gjørma, forklarer forbrukerøkonomen.

Ufattelig røde tall.

På Lillehammer sitter et ektepar som vet akkurat hvor dyp gjeldsgjørma kan bli. Grethe Bryn (59) er blank i øynene allerede før hun setter seg ned ved møtebordet sammen med Lena Heimstad i Gjeldsmegling AS. Tallene på papiret Lena holder frem, er mer enn Grethe og mannen Arild kan fatte. Over 6,5 millioner kroner i minus – mange hundre tusen i forbrukslån. Hvordan er det mulig? Grethe løfter brillene og gnir en finger raskt under øyet. Påsken 2006 markerte starten på ekteparets mareritt, både økonomisk og på andre måter. Den fatale kvelden er Grethe og Arild hjemme sammen med sønnen Knut Arne. Han har slitt med sykelig overvekt i årevis, men nå ser livet endelig lysere ut. Foreldrene har brukt en drøy million på å sende ham på kuropphold. Dermed har de brukt opp de økonomiske reservene fra 40 år i arbeidslivet, men det spiller ingen rolle akkurat nå. Knut Arne har jo klart å slanke bort 100 kilo, han har det bra, og han har fått seg kjæreste.

Nylig har han dessuten vært gjennom en «slankeoperasjon», og vekten har rast av ham. Kanskje raskere enn kroppen kan tåle? For denne kvelden stopper hjertet hans brått. Arild setter i gang hjertekompresjoner, men sønnens liv kan ikke reddes. Samme kveld får Arild et hjerteinfarkt, som påfølges av to nye.

Etter dette orker ikke Grethe og Arild å bo i leiligheten. De vonde minnene sitter i veggene. Dermed handler de i sorgtåka – og kjøper ny leilighet før de har solgt den gamle. Begge har høy fellesgjeld. Banken godtar det, ettersom de tror det kun er snakk om en kort periode. Men Arild og Grethe får ikke solgt. Tiden går. Og når Arild får et brev fra namsmannen, tar han i panikk opp forbrukslån for å betale boligrentene. Ekteparet Bryn vil jo ikke være av den typen som ikke betaler det de skylder. Dermed topper stadig nye lån de gamle – ikke for å finansiere luksusforbruk, men for å dekke livsopphold. Kontiene deres er slunkne selv på lønningsdager. Snart taper ekteparet 13 000 kroner på leligheten hver måned. Og rentene får forbrukslånene til å løpe fullstendig løpsk.

Svært betenkelig.

Har bankene et moralsk ansvar, når de stadig frister med nye forbrukslån til mennesker som åpenbart ikke kan betjene dem? Det er det delte meninger om. Omtrent samtidig med at Arild og Grethe setter seg ved møtebordet på Lillehammer, befinner Norges forbrukerombud seg på et tog i Danmark. Bjørn Erik Thon har vært på møte med sine nordiske kolleger, med gjeldsproblematikken aller øverst på agendaen. Og forbrukerombudet er betenkt over markedet for forbrukslån i Norge.

– Man skal ikke pushe kreditt på folk. Bankene bør lære opp folk til å bruke det de har, ikke oppfordre dem til å låne mer. Og det er absolutt en etisk betenkelighet hvis det første du hører fra banken når du blir myndig, er at nå kan du få kreditt, mener Thon.

Hos Finansieringselskapenes Forening, der kredittkortselskapene selv er organisert, er man krystallklare.

– Kortselskapene har en frarådningsplikt hvis de ser at låntageren ikke har råd til å betjene lånet. Men banken kan ikke ha noe ansvar hvis kunden lyver i søknaden, og for eksempel ikke oppgir at man har store forbrukslån fra før. Det er jo nærmest svindel, sier leder Anne-Lise Løfsgaard.

– Selv om også gjeldsofre overflommes med reklame for alt fra «Frihetslån» til «Folkelån»?

– Markedsføringen må selvfølgelig være lovlig. Og det at det er svært mange tilbud, gjør den ikke ulovlig.

For tiden ligger et nytt forslag på bordet fra Barne- og likestillingsdepartementet, et forslag som setter seg som mål å demme opp for gjeldsfeller av den typen ekteparene Bryn og Pettersen gikk i. Et offentlig gjeldsregister skal gjøre det umulig å ta opp lån man ikke har noen mulighet til å betjene. Likevel har både Finansnæringens Hovedorganisasjon og Forbrukerombudet vært tvilende. – Jeg har ingen tro på at et slikt register ville fungert hensiktsmessig. Dessuten er det betenkelig i forhold til personvernet, forklarer Bjørn Erik Thon.

– Er det ikke viktig å hjelpe dem som tar opp for mye forbrukslån?

– Et gjeldsregister vil bare hjelpe dem som ønsker å gi banken falske opplysninger for å lure til seg kreditt. De er ikke de mest beskyttelsesverdige, synes jeg.

Svikter gjeldsofrene.

Mange mener noe annet. Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim er en av dem som sier det rett ut: Forbrukerombudet svikter gjeldsofrene.

– Jeg fatter ikke at han kan være imot. Det er en feig argumentasjon, at det gjelder så få. For dem det gjelder, hadde et gjeldsregister vært ekstremt viktig.

På Lillehammer vet Arild og Grethe ingenting om mulige gjeldsregistre. De vil bare gjøre opp for seg. – Vi er med på alt, sier Arild. Han vil så gjerne finne en løsning. Men banken er ikke med på hva som helst. Assisterende banksjef Marit Kolstad lytter til advokatens syn: Banken har vært med på å skape den onde sirkelen, ved å gi stadig nye lån. Men Kolstad er av en annen oppfatning: Banken har vurdert som den skal. Hun innrømmer at de strakte seg ekstra av medmenneskelige hensyn, men sett fra bankens side flyttet ekteparet Bryn til en rimeligere leilighet.

Når advokaten legger frem alternativet til offentlig gjeldsordning, synes banksjef Kolstad det ser vanskelig ut. Banken foretrekker offentlig gjeldsordning. I dagene som kommer, må Arild og Grethe møte namsmannen. Om fem år kan de være økonomisk frie igjen, etter å ha levd etter statens stramme satser i en viss periode. Det kan også Thomas og Aina, som i disse dager er på vei inn i en tilsvarende ordning. Bare fremtidens forhandlinger vil vise om de får beholde huset – og den dyre drømmen om et godt familieliv på landet.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Hva gjør du i en gjeldssituasjon:

Be om forskudd på lønn – det er et rentefritt lån. Endre skattekort, mange betaler for mye nå som renten har gått opp. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver for hjelp. Ta kontakt med kreditorer og foreslå en nedbetalingsplan. Betal kredittregninger først, før rentene vokser. Snakk med partneren din om problemene – ta aldri opp lån for å skjule det. Begrens nye regninger. Be banken om avdragsfrihet på boliglånet for en periode. Sjekk mulighet for refinansiering av boligen, så du kommer under 60/80 % finansiering, og får lavere rente. Ta kontoutskrift for de siste månedene, og sett opp regnskap og budsjett fremover Kilder: Gjeldsmegling AS og Magne Gundersen (Sparebank1)

Flere bilder

Et par år etter at de flyttet på landet skyldte de en million kroner i forbruksgjeld på toppen av boliglånet. Nå må de inn i en streng gjeldsordning, og mister kanskje huset. Her er de sammen med økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim, som setter opp budsjett for dem. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

TUNG VEI Å GÅ: Grethe Bryn gruer seg til møtet med banken, der de skylder over seks millioner kroner. Lena Heimstad i Gjeldsmegling AS bistår henne. FOTO: Nordby Carl Martin

Siste nytt