A-magasinet

Intervju med Thomas Bye (32), Norges yngste teatersjef

Thomas Bye har justismord på hjernen og vil helst oppklare dem fra scenen.

  • Per Christian Selmer-Anderssen
    Per Christian Selmer-Anderssen
    Teateranmelder

Dette går ikke lenger, tenker skuespiller Thomas Bye og banker på døren til teatersjefens kontor.

Det er en de første dagene i 2014, og Thomas Bye er satt opp på rollelisten til Spelemann på taket . Enda en sesong skal han synge og danse foran fullsatte teatersaler, slik han har gjort i Next to Normal, Evig ung og Jesus Christ Superstar . Men tankene til Bye er helt andre steder. Han lengter etter å grave seg ned i straffesaksdokumenter. Sulter etter å skrive teatertekster om gamle justismord. Hungrer etter å sitte på bakerste rad i Oslo tinghus, som en rettferdighetens vaktbikkje.

Derfor banker han på til teatersjefens kontor for å be om en prat.

— Jeg er ikke motivert til musikaler lenger, sier han.

Fem minutter senere har han sagt opp jobben. Justismordene er blitt en besettelse.

Besettelsen fra biblioteket

Hvordan får man en besettelse? Kan man sette dato, tid, klokkeslett - eller ulmer den frem som en ind­re revolusjon? Vel, Thomas Bye vet utmerket godt hvor han første gang fikk følelsen av at det var noe råttent i rettshistorien. Det var på Seljord bibliotek høsten 2005.

Det er et slikt bibliotek du kanskje husker fra du var liten. Der bibliotekaren kjenner alle som kommer inn, og gulvet dekkes av løv fra lesernes sko. En liten, hvit trebygning med store vinduer, omringet av ruvende fjell.

Da 23 år gamle Thomas gikk inn i biblioteket denne høstdagen for ni år siden, var han høy, tynn og fylt av hovmod. Han var nyansatt skuespiller ved Teater Ibsen og reiste rundt med en enakter de færreste ville se. Den unge mannen var allerede mett av teateret. «Hvorfor kan ikke teateret sette opp noe viktig?» Proklamerte han ofte til teatersjefen. «Noe som virkelig betyr noe for tiden vi lever i?» Snart skulle han spille tittelrollen i Hamlet , men heller ikke den danske prinsen ga mening for Thomas. Han var på utkikk etter noe mer. Men hva?

«Jens Bjørneboes samlede skuespill» leste han på en hvit perm. Jøss, tenkte Thomas. Har Bjørneboe skrevet skuespill?

Han tok med seg boken og satte seg ned i bib­­liotekets kommunerøde lenestol. Så slo han rett opp på side 239. «Tilfellet Torgersen».

«Scene 1. 6. desember 1957. Drapet. Skippergata 6b. Mørkt. En 16 år gammel pike og en høy, kraftig mann skimtes utydelig ...»

Thomas leste som han aldri hadde lest før. Sceneangivelsene var så konkrete, så brutale. Så langt fra teaterets patos man kunne komme.

«Det oppstår en kort kamp. Hun forsøker å skrike, og han griper henne rundt halsen, mens hun desperat forsøker å rive seg løs. Hun gurgler og griper ham rundt håndleddene ...»

Det var skildringen av et drap, og den slo den unge mannen rett i bakken.

— Dette vil jeg sette opp, sa han til teatersjefen.

— Ja, Torgersens sak skal jo opp i Gjenopptakelseskommisjonen snart, svarte en av teknikerne.

— Hva? Har det hendt? Er det virkelig? sa Thomas Bye.

Gjensyn. Thomas Bye har vært på Seljord bibliotek to ganger før. Den første gangen fant han <i>Tilfellet Torgersen</i> og ble hektet på justismord. Den andre gangen gikk han i sine egne fotspor for forestillingen <i>0 + 0 = 4</i>, der han forteller om sin besettelse.

Tilfellet Torgersen

Han lastet ned alt han fant om drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen og rettssaken mot Fredrik Fasting Torgersen. Thomas gikk igjennom hele etterforskningen, og ble overbevist om at bevismaterialet ikke holdt mål. Flere av de tekniske bevisene fra 50-tallet er det senere sådd tvil om. Var barnålene i dressen til Torgersen egentlig fra åstedet? Var det avføring han hadde under skoene? Og var vitnene mot Torgersen troverdige?

En februarkveld i 2007 har Tilfellet Torgersen première på Teater Ibsen med Bye i rollen som aktor. Fredrik Fasting Torgersen sitter i salen. Da aktor skal holde prosedyren i stykket, går Thomas bort til Torgersen og sier replikkene direkte til ham: «Ærede rett! Bedøm helheten i saken! Dette mennesket må aldri mere slippes løs på samfunnet!» Den kraftige 70-åringen sitter som en støtte, men ansiktet er i bevegelse. Noen uker tidligere hadde han fått avslag i Gjenopptakelseskommisjonen for fjerde gang.

— Lenge kunne jeg begynne å gråte når jeg tenkte på Fredrik Fasting Torgersen og Rigmor Johnsen. Jeg identifiserte meg veldig med begge to, sier Thomas Bye.

Han gråter ikke lenger, men fortsatt tenker han på denne saken hver eneste dag.

Hva om han er skyldig?

— Det har jeg tenkt mye på. Men så lenge bevisene ikke holder, kan vi som kjempet for gjenopptagelse, gå med hodet hevet.

0 + 0 = 4

Lenge var Thomas Bye en spesiell type å møte på fest. Han holdt lange monologer om Per Liland, som ble frikjent etter å ha sonet en dom på 24 år for dobbeltdrap. Mens andre drakk Corona med lime, snakket Bye seg tørr om prosessen mot Fritz Moen eller de manglende bevisene mot Thomas Quick.

Når Thomas Bye var ferdig med å snakke, gikk han som regel hjem og sovnet. På en av festene var regissør Aslak Moe. Dagen derpå ringte han og sa: Du bør lage en monolog av dette.

Istedenfor å sette seg ned for å skrive manus inviterte de naboene til regissøren. De så hva som fenget og funket i monologen, og justerte den litt etter litt. Etter 40 (!) improviserte monologer i vanlige folks stuer hadde regissør og skuespiller en ferdig forestilling.

I fjor hadde 0 + 0 = 4 première på Sogn og Fjordane Teater. Forestillingen er enkel: Thomas Bye forteller om sin fascinasjon for justismord. Og han gjør det fordi han tror det hjelper.

— Den har betydd mye mer enn jeg hadde drømt om, for jeg har fått spille for advokater, dommere og i fengsler. Lenge angret jeg på at jeg ikke hadde studert jus, men jeg innser nå at jeg får gjort mer mot justismord som skuespiller. Jeg har en scene, en arena for å få frem mitt budskap.

Forestillingen tar opp omstridte straffesaker som Torgersen-saken og den lange veien mot frikjennelse for Fritz Moen og Per Liland. Men drømmen er å lage teater av saker der opinionen mener at den dømte er skyldig. Thomas Bye skal sette seg selv i rollen som folkefienden som hevder det motsatte.

Hvilke saker vil du ta opp?

— Jeg har funnet ut at jeg ikke kan gå ut med det. Ikke ennå.

Han knytter nevene og slipper ut et stønn mens han dunker mot forsetet av fotografens bil.

— Det er en sterk sosial barrière å hevde at noen er uskyldig. Og nå bidrar jeg til å opprettholde stigmaet ved ikke å ville snakke om sakene. Det er helt forferdelig at det er sånn.

Sjefen sjøl

Besettelsen. Få vet så mye om Torgersen-saken som Thomas Bye. Han har sporadisk kontakt med Fredrik Fasting Torgersen, og er blant dem som kjemper for gjenopptagelse av straffesaken fra 1957.

Vi er på vei hjem fra biblioteket i Seljord. Det er snø i grøftene, slaps i veibanen. Regn som skitner til frontruten og kyr som beiter på hvitflekkede åkrer. Skuespilleren fant et nytt liv etter siste musikalstrofe. I mars neste år begynner Thomas Bye som teatersjef på Teater Ibsen i Skien. Han vil få ansvaret for 24 ansatte, fire års teaterrepertoar og 40 millioner kroner i året. 32-åringen er Norges yngste teatersjef, og har aldri vært leder for andre enn seg selv.— Jeg er ikke så redd for det. Teater er en kollektiv kunstform, sier Thomas Bye.

Smilet får et selvironisk drag.

— Jo, jeg vet at det er en klisjé, men det er helt sant. Min jobb blir å passe på at andre får gjort jobben sin.

— O g justismordene legges på is?

— Teater Ibsen skal ikke bli Teater Justismord. Men jeg kommer til å sette opp teater om virkelige hendelser. For eksempel skal jeg invitere helt vanlige mennesker til å fortelle om hvorfor de er glad i hverandre, på scenen, sier Bye.

Armene gestikulerer hardt, enten han snakker om rettsmedisinske obduksjoner eller neste sesong på Teater Ibsen. Stemmen hans er artikulert og malmfull, som om han talte på et møte i Folkets Hus. Å sitte i bil med Thomas Bye er en blanding av forestilling og foredrag.

Hvordan ville det vært å være sjef for 23 år gamle deg?

— Åhhh ... det ville vært ganske frustrerende. Jeg var i ungdommelig hybris. Og ganske arrogant.

Han lener hodet mot bilruten. Ser at åkrene er blitt til asfalt. At snøhvite Telemark er blitt til E18 i regn.

— Men jeg mener fortsatt det samme som da. Teater må ha betydning.

Vil vi få se deg i en musikal igjen?

— Jeg vet ikke. Kanskje når jeg er 42 år, så vil jeg synes det er givende å spille i musikal igjen.

Det ser nesten ut som om han er beveget. Eller undertrykker han et fnis? Det er vanskelig å si, for skuespilleren skifter maske fort.

— Det er et vanskelig spørsmål, egentlig, men la meg si det slik: Jeg håper at jeg en gang vil ha glede av å spille i Spelemann på taket .


Tre om Thomas Bye

VIBEKE EKROTH OG STEN EKROTH

Venner av Thomas Bye som var med på å få Liland-saken til Gjenopptakelseskommisjonen

Denne unikt begavede kunstneren er innen ti år en av Norges største, mener vi. Med forestillingen 0 + 0 =­ 4­ gjør han det genitrekket at han utleverer sine egne følelser rundt justismord. Det fører han over på publikum, som også blir opptatt av det. Slik skaper han et trykk mot den seige eliten som sitter og bestemmer.

ERIK ULFSBY

Teatersjef på Det Norske Teatret

Thomas er et veldig engasjert menneske, som brenner for teateret, og for mye annet også. Han kan være sta, og det kan være bra som teatersjef hvis man evner å bruke det positivt. Det kan gi stor gjennomføringskraft. Som skuespiller er han allsidig, synger godt og kan gå inn i mange ulike roller. Jeg tror høydepunktet i karrièren må være monologen om justismord 0 + 0 = 4 .

IDA HØY

Samboer og regissør

Thomas er veldig snill, omsorgsfull, han har utpreget rettferdighetssans, er veldig analytisk og har glitrende dramaturgiske evner. Det kommer dramatikere og regissører til å få merke når han blir teatersjef. Så er han morsom og har selvironi. De tingene er mye tydeligere for meg enn engasjementet hans mot justismord.

Flere artikler fra A-magasinet:

Les også

  1. Overbeskyttende foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste, mener forskere

  2. Businessguruen Bikram Choudhury

  3. Har de løst "lykkepillegåten"?

  4. Den siste rypejakten

  5. Ukens mattips: PhỞnetikk - vietnamesisk nudelsuppe

  6. Ukens vintips: Den trendy amaronen