A-magasinet

Psykolog Frode Thuen: Alvorlige traumer kan påvirke parforholdet

Etterdønninger etter en traumatisk opplevelse har en tendens til å forplante seg inn i forholdet. Men det trenger ikke å slå ut negativt.

  • Frode Thuen
    Professor, Høgskulen på Vestlandet
  • Åge Peterson
    Illustratør

Som parterapeut møter jeg rett som det er mennesker som bærer på smertefulle opplevelser og traumer. Disse livserfaringene er ofte en medvirkende årsak til at de tar kontakt med meg. For traumatiske hendelser setter ikke bare dype spor i følelseslivet, de kan også påvirke personens nære relasjoner. Ikke minst hvordan man har det med eventuelle kjærester og partnere.

Jeg har også fått brev og innlegg til spalten som mer eller mindre eksplisitt tematiserer hvordan veldig krevende livserfaringer kan være med på påvirke et forhold. Følgende er et utdrag fra et innlegg fra en ung mann, med en samboer som ble utsatt for voldtekt i slutten av tenårene. Hun preges fortsat av dette, flere år senere.

«Noen ganger kan hun bli fjern og tung, og da føler jeg at hun ikke hører etter når jeg snakker til henne. Nesten uansett hva jeg prøver å formidle. Dette kan vare i en time eller to, eller opptil flere dager, og det er umulig å forutsi når disse periodene inntreffer eller hvor lenge det vil vare. Hvis vi snakker om det etterpå, er hun veldig opptatt av å understreke at det ikke har noe med meg å gjøre, og jeg tror henne på det.

Men når det står på, føler jeg meg likevel ekstremt avvist og utestengt, og jeg merker at det sliter mer og mer på meg. Og det tar litt lengre tid for hver gang, før jeg liksom faller på plass igjen etter at hun har hatt et av sine «flashbacks». For det er det som skjer – hun gjenopplever voldtekten gang på gang.»

Les psykolog Frode Thuens svar lenger ned

Lignende erfaringer kommer også frem i innlegget til en godt voksen kvinne, som fant sin mann død hjemme etter at han hadde begått selvmord. Det kom naturlig nok som et forferdelig sjokk, og hendelsen har på mange måter preget henne i årene etterpå. Ikke minst har det påvirket hennes forhold til nye partnere, som hun har hatt flere av i årene etterpå.

Hun skriver blant annet:

«Det har vært vanskelig for meg å slå meg til ro med en ny mann. Det som hver gang skjer, er at jeg blir ekstremt sensitiv for alle mulige tegn på at partneren min trekker seg unna, er uengasjert, eller trist og nedstemt. Hvis jeg bare oppdager det minste tegn som kan tolkes som et uttrykk for dette, får jeg nesten panikk. Da er det som om alle minnene om min mann plutselig kommer tilbake og overmanner meg.

Og jeg kan jo forstå at de jeg har vært sammen med, har slitt med å takle meg da. Men jeg klarer bare ikke å kontrollere meg, for det er så intenst når det først melder seg. Og det begrenser seg ikke bare til disse situasjonene. Jeg går egentlig i konstant beredskap med en mer eller mindre kronisk engstelse og bekymring. Hvilket ikke gjør det lettere, hverken for meg eller mine partnere. Men hva kan jeg gjøre? Hvis det i hele tatt er noe jeg kan foreta meg?»

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!