A-magasinet

Psykisk helse

Forsker mener det er store mørketall blant «flinke» jenter med udiagnostisert Asperger

TV-serien «Broen» får kritikk for å gi et feilaktig bilde av Aspergers syndrom. Tina Kjenner har hatt diagnosen siden hun var 13 år.

Vi ringer på dørklokken i en rød teglsteinsblokk i Østfold. Endelig durer det i dørlåsen, og Tina Kjenner åpner. Hun viser inn i en liten og pent innredet leilighet. Tente stearinlys skimrer i et fat på glassbordet. En liten hund tripper rundt, sulten på oppmerksomhet, og en skogkatt har rullet seg sammen på et ullteppe i hundeburet. Den store, lyse sofaen med myke puter passer perfekt til varme tekopper og jentekvelder.

Det kunne vært en hvilken som helst ungpikeleilighet. Men er det litt uvanlig ryddig? Bøkene i hyllen står alfabetisk, på stuebordet ligger fjernkontrollene parallelt med hverandre og bordkanten, alle vinkler er rette, lyden på stereoanlegget står på 20. Putene i sofaen står pent på rekke.­ Tina, som bor her, er 24 år og har Aspergers syndrom. Ingen jenter pleier å skravle i sofaen. Det er ingen tilfeldighet at fjernkontrollen er stilt inn på 20. Alle tall som slutter på 4, 8 og 0, går bra.

— Jeg har ingen venninner. Jeg er kun sammen med noen få i familien. Å være sosial er kjempevanskelig og utrolig slitsomt. Det kan hende jeg må sove i noen dager når du har gått. Jeg klarer ikke blikkontakt, og når det blir stille i en samtale, får jeg angst. Men hvis du prater masse, så prater­ jeg masse også, sier hun.

Mange er feildiagnostisert

Ifølge Svenny Kopp er jenter med asperger ofte feildiagnostisert. Kopp er psykolog og forsker ved Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg, og har doktorgrad i Aspergers syndrom hos jenter. Hun mener den underliggende lidelsen hos disse jentene ofte er usynlig.

Sammen med kollega Christopher Gillberg gjennomførte Kopp i 2003 det som ofte refereres til som «Den store jenteundersøkelsen». De utredet 100 jenter med autismespektertilstand, ADHD, Tourettes syndrom og andre utvik­lingsforstyrrelser. Mange jenter får ADHD-diagnose, blir behandlet for angst, depresjon eller spiseforstyrrelser, uten at noen oppdager at de har en underliggende autismespekterforstyrrelse.

Akkurat som Tina.

Noen oppdager ikke at de har sykdommen før de er voksne.­

Kvinner som har erfaring med asperger, forteller at øns­ket­ om å være grei, høflig, vennlig og snill kan ta knekken på dem. At de kompenserer, over mange år, og risikerer å bli utbrente og å få psykiske problemer som depresjon, angst, tvangsadferd og psykose.

Derfor er det viktig å fange opp disse jentene så tidlig som mulig, for å kunne hjelpe dem å manøvrere i livet, uten å slite seg ut.

Saga Norén er ikke den eneste TV-profilen med en spesiell diagnose. Les om hvorfor mennesker med psykiske diagnoser er vår tids TV-helter her:

Les også

-Nevrotiske TV-helter er en påfallende tendens for tiden

Hvorfor oppdager vi dem ikke?

Jente/gutt-forholdet for barn og unge med asperger har ligget på rundt 1:8 i Sverige.

Men Kopp mener denne fordelingen skjuler store mørketall på jentesiden, og at dersom man hadde vært mer oppmerksom på hva man skal se etter hos jenter, ville tallet vært langt jevnere.

Bodil Sjømæling antar at dette også gjelder i Norge:

— Det finnes ikke gode spesifikke diagnosebeskrivelser av hvordan Aspergers syndrom ser ut hos jenter versus gutter; kriteriene er de samme. Derfor trengs det hele tiden opplæring av de systemene som møter disse jentene, både i skole, PPT og BUP (pedagogisk-psykologisk tjeneste og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk - red. anm.), sier hun.

Sjømæling er rådgiver ved Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Sør-Øst, og har jobbet med barn, unge og voksne med autismespekterforstyrrelser i 30 år.

— Mange jenter med Aspergers syndrom er intellektuelt sett flinke på skolen, og interessene deres trenger ikke å være så annerledes enn hos andre jenter. Og de er generelt sett flinkere enn gutter til å se hva andre gjør, og kopierer dette. Det gjør at de ikke er så lette å oppdage, sier Sjømæling.

Også ifølge Svenny Kopp er det kjønnsforskjeller når det kommer til håndteringen av det sosiale. Jentene er flinkere til å dekode det sosiale spillet og kan leke empatiske i samspill med andre barn. Noen jenter klarer å utvik­le et venninneforhold, men som regel bare til én annen jente, ikke til en gruppe. Dette gjelder imidlertid ikke alle.

Gjør hva som helst for dyrene

— Jeg hadde ingen venner og ble mobbet på barneskolen, forteller Tina. Blikket viker til siden

Hun fant ikke ut at hun hadde asperger før hun var rundt 13 år. Da hadde hun lidd lenge i det stille, med depresjon, angst og spiseforstyrrelse. Ingen så at asperger var årsaken, hun var jo nesten som de andre jentene.

Tina snakker om skolegang, fremtidsdrømmer og dyr. Mye om dyr. Tina ville gjort hva som helst for hunden og katten sin.

— Jeg har alltid vært veldig glad i dyr. Jeg kan slappe av sammen med dem, sier Tina.

Hunden logrer ved siden av henne i sofaen.

— Jeg har kanskje ikke så lett for å tolke ansiktsuttrykk og ting som ikke blir sagt rett ut. Men jeg føler et enormt ansvar for dem som er avhengige av meg. Om dyrene mine hadde blitt syke, så hadde jeg gått mange mil midt på natten for å komme til dyrlege. Jeg hadde trosset dødsangs­ten min for dem, sier hun.

Les kronikken fra en mann som forklarer hvorfor Aspberger kan være en gave:

Les også

Vi autister er en rar og herlig gjeng med både smil og mange artige tanker

Typiske jenteinteresser

Over hele autismespekteret ser det ut til at guttene har en sterkere tendens til å utvik­le særinteresser og ekstreme talenter. Jentene har ikke oppheng i fly, tog, astronomi eller lange tallrekker, og de overkjører sjelden familie og skolekamerater med monologer om egne interesser.

Denne stereotypiske oppfatningen er også med på å skjule asperger-jentene, mener Bodil Sjømæling, og kan fortelle at jentenes interesser ofte går i helt andre retninger enn hos gutter.

— Mange jenter med Aspergers syndrom kan ha interesser som er ganske like andre jenters, men etter hvert som de blir eldre, blir de mer ensidig opptatt av interessen sin. Mange jeg har møtt, har vært svært kreative innen tegning og maling, noen kan bli hektet på serier og filmer, andre opptatt av dansing eller hester.

Sliter med å lære

Tina snakker om hvor vanskelig det har vært å lære. Hun er glad hun fikk en diagnose og etter hvert ble overført til spesialskole. Endelig ble hun akseptert, og lærerne forsto hvilke utfordringer hun hadde.

— Jeg lærte meg ikke forskjell på høyre og venstre før jeg var 20 år, og for å komme på det må jeg tenke på hvor vinduene i klasserommet var. De var på venstre side, forteller hun.

— Og hvis jeg prøver å bruke kart og GPS på mobil, kan jeg rote meg bort i timevis.

Tina sliter med å lære seg det som ikke er til å ta og føle på, det som ikke er håndfast. Abstrakter er kanskje like vanskelig for aspergere av begge kjønn, men de reagerer forskjellig på utfordringene.

Ifølge Svenny Kopp ser det ut som om jenter er flinkere til å skjule disse problemene, de blir gjerne stille og skoleflinke, og setter all energi inn på å lære seg konkret faktakunnskap.

Tina legger ikke skjul på at hun fortsatt kan ha tunge dager, eller at hun sliter med å være sosial. Men livet ble enklere da hun skjønte at utfordringene hadde en nevrologisk årsak. Det er ikke et mål å oppdage alle, men livet kan bli enklere når man vet hvorfor man er som man er, mener hun. For Tina falt brikkene på plass. Hun var nesten vanlig - og litt annerledes.

Ute har regnet gitt seg, og solen skinner på den røde murblokken. Inne i den lyse ungpikeleiligheten drømmer Tina om fremtiden.

— Jeg håper at jeg en gang kan klare å ha en jobb. Da vil jeg jobbe med dyr.