A-magasinet

«Jeg fryktet at jeg var pasienten det ikke var noe håp for»

Sykdommen tok nesten livet av henne. Men Senneset får fortsatt kommentarer fra folk som vil ha «litt» anoreksi.

  • Caroline Drefvelin

Trondheim, februar 2010: Et skrik skjærer gjennom den vinterkalde luften, mellom murbygninger med kodelås, nettinggjerder og luftegårder. En altfor tynn jente står blant trærne i alleen til spesialpost 4 på Østmarka og hyler. Hun er nettopp blitt sykepleier, men føler at hun er ingen. Hun kaller seg Ingenborg.

Spiseforstyrrelsen er alt hun er. Huden er som strukket over skjelettet. De intense hyleanfallene hennes skremmer de andre pasientene. Behandlerne er i tvil. Er hun ikke motivert for behandling, må de sende henne hjem?

Ungjenta tenker at hvis hun blir sendt hjem nå, dør hun.

Les hele saken med abonnement