Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Noen er avhengige av å løpe. Andre er blitt hekta på en rød strek.

Det begynte kanskje som tøys. Så løp spydspissene videre.

I dag er det den reneste kunstform. De mest aktive kaller seg GPS-artister.

A-magasinet

Trening

De lager kunst med en treningsapp

Fenomenet har fått mosjonister til å løpe en ekstra mil.

Vi mennesker elsker å måle og logge, sammenligne vår aktivitet med tidligere perser og andres prestasjon. Smart-teknologi har gjort treningsapper og avanserte pulsklokker til en selvsagt del av svært manges aktive hverdag.

En av de største tjenestene er Strava – en slags hybrid mellom en digital treningsdagbok og et sosialt medium. Selskapet bak har aldri gått ut med brukertall, men hevder at åtte millioner GPS-loggede økter lastes opp verden over hver eneste dag. Når din aktivitet er avsluttet, får du umiddelbart opp ruten du har løpt, i et kartutsnitt.

Tjenesten ble lansert i 2009. Ganske raskt observerte brukerne noe gøy. «Denne ruten min – lignet den ikke litt på en fugl? En båt? En hval? En ... eh, penis?»

Og de lo. Og følgerne ga tomler opp. Noen eksperimenterte videre. Turer ble til motiver, økter til bilder.

Det startet kanskje som tull og tøys, men er i dag den reneste kunstform, der treningen i seg selv ofte synes å komme i annen rekke. Strava art (kunst) er et verdensomspennende fenomen. Det finnes andre treningsapper som gir de samme mulighetene, som Runkeeper og Map my run, men det er på Strava den største magien skjer. Spydspissene kaller seg GPS-artister.