A-magasinet

- Vi kan sy en ferdig bunad på en halvtime, bare vi har mål

Yong Quing Zhu kom til Norge for å lage Kina-mat. Nå heter han John Helge Dahl og lager 3500 bunader i året.

  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard
    Journalist

Denne artikkelen ble første gang publisert i mai 2015.

— Vi syr et nytt liv. Du får bunad til 17. mai!

John Helge Dahl (50) står på kne foran Kristin Cherradi mens han haler og drar i et litt for trangt rødt liv på en Grafferdrakt. Det er en drøy uke igjen til den store dagen, og butikken Norske Bunader ved Smestadkrysset vest i Oslo har knapt åpnet. Men Cherradi er ikke den eneste som er litt bakpå med å sikre drømmen om å møte nasjonaldagen i beltestakk, telemarksbunad – eller altså, en Grafferdrakt.

— Vi kan sy en ferdig bunad på en halvtime, bare vi har mål, beroliger Dahl.

Han vet hva han snakker om. Bare i år sprer han og samboeren You Hong Bei drøyt 3500 bunader ut over landet. Til sammenligning syr Husflidens/Norsk Flids 29 butikker rundt 5000 – tilsammen. Paret er en ubetinget økonomisk suksess: Siden de satset sammen i 2006, har de solgt bunader for godt over en kvart milliard og sikret et overskudd på 29 millioner – før fjorårsresultatet er regnet inn.

Brodert in China

Første gang John Helge Dahl så en bunad tenkte han at det lignet kinesisk broderi.

Suksessen hadde kanskje ikke vært så mye å skrive om, hadde det ikke vært for at hr. Dahl bodde i Shanghai til han var 24 år og bar navnet Yong Qing Zhu. Han nølte ikke da han fikk sjansen til å forlate kommunistregimet og endte i Molde via Stockholm og Trondheim i 1989 for å starte Kinarestauranten China Garden.Han fikk også en norsk kjæreste godt over snittet interessert i søm og broderi. Snart hadde kineseren i tillegg til å studere kjærestens sykunster, tatt flere sømkurs og praktiserte flittig gjennom serieproduksjon av den lokale Bolsøybunaden.

— Wow, så vakkert! Det ligner litt på kinesisk broderi, tenkte han første gang han så en vaskeekte bunad.

Uvitende om at han skulle bane veien for nettopp kinesisk bunadsbroderi. Og skape krappe bølger i den norske bunadsdammen.

Men først var det erkenorsk småskalaproduksjon. Med selvfarget garn, salg gjennom jungeltelegrafen og direkte overlevering av bunadsekspertise fra gamle bestemødre.

Navn med mening

Forholdet tok slutt, og Yong Quing fant veien til Narvik. Der tilbød han lokalbefolkningen akupunktur, når han ikke lærte å sy nordlandsbunader – eller norske gloser på voksenopplæringen.

— Alle mente det kinesiske navnet mitt var umulig å huske, mimrer han i trappen på vei ned til systuen.

Frank og Kjell ble lansert. Men han ville finne navn selv. Et navn med mening.

— John betyr for alltid. På kinesisk, altså. Helge er som happy.

Han gliser bredt.

— Og Dahl ... De fantastiske dalene, i Lofoten. Ååååh!

John Helge Dahl stønner nesten av begeistring.

Heldigvis mente også faren i Shanghai at navnebyttet var greit. Sønnen var tross alt første generasjon i Norge og måtte berede grunnen.

Bunadssjokket

I underetasjen på Smestad sitter 14 skreddere fra Polen og Romania på geledd og monterer drakter så symaskinene ruser. Norske skreddere er en allerede utdødd rase, og paret har forlengst rettet blikket stadig lengre østover i Europa. Men aller lengst øst, i Shanghai, er så mange som 100 skreddere i sving med synålene på de norske bunadsstoffene. Og det er her vi nærmer oss minefeltet rundt de norskeste av alle klesplagg – og iltre utbrudd fra det selvoppnevnte bunadspolitiet.

I en verden så streng at bruk av solbriller og tyggegummi til bunad er blitt slått knallhardt ned på, måtte jo utflagging av selve nasjonaldrakten skape sjokkbølger.

John Helge Dahl blir taus. Han liker ikke å rippe opp i all kritikken.

I 1999 flyttet han til Oslo (— Det ble for mye festing og hjemmebrent i Narvik) og åpnet butikken Norske Bunader på Drammensveien sammen med You Hong Bei.

Noen år tidligere, før OL på Lillehammer hadde kleskongen Petter Varner vært inne på tanken om å få sydd billig-bunader i Asia. Han slo raskt fra seg ideen etter å ha loddet følelsesdypet hos noen bunadsfolk.

John Helge Dahl skjønte også at prisene kunne kuttes dramatisk ved å overlate mye av håndarbeidet til sine tidligere landsmenn. Han var ikke like forberedt.

— Da Aftenposten skrev om oss i 2000, fikk mange sjokk, minnes han.

Advokatmat

Samboerne John Helge Dahl og You Hong Bei stakk hånden i et vepsebol da de startet produksjon av norske bunader i Kina. Nå broderer 100 skreddere for dem i Shanghai, mens Ivona Zdunek og 13 andre skreddere fra Polen og Romania monterer bunadene under butikken i Oslo. I år produserer de rundt 3500 bunader - mange av dem selges på nettet.

Advokater anklaget dem for å bryte beskyttede design. Mens historiene om elendig håndverk, feil fargebruk og generelt dårlig kvalitet dukket opp i mediene. Men det gjorde etter hvert også «avsløringene» om at Dahl og Beis bunader overhodet ikke var de eneste der utenlandsk arbeidskraft inngikk. I 2012 anslo Aftenposten at to av tre ferdigsydde bunader er produsert i Estland, Thailand eller Kina. Til og med Husfliden må ty til underleverandører i Baltikum.Når det gjelder Norske Bunader, mottok Forbrukerrådet én klage på firmaet i fjor. Null så langt i år.

— Vi fikk mye kritikk for å brodere i Kina. Nå er folk mer opptatt av kvalitet og pris, oppsummerer Bei. Mens Dahl mener det har vært sunt med konkurranse og nytenkning i en beskyttet bransje. Han skammer seg heller ikke over å la dem som ønsker det få litt broderi på capen eller en hårbøyle utenpå luen.

Fagkonsulent Bodil Enger ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt oppsummerer konflikten slik:

— Kvaliteten på det som er sydd i utlandet kan være veldig god. Men ikke alltid i tråd med tradisjonene. Folk må være bevisst på hva de kjøper og på hva som er viktig for dem, sier hun.

Norsk i Paris

Tilbake i butikken har Kristin Cherradi med støtte fra mannen Hicham bestemt seg for Grafferdrakt med rødt liv og skal omsider stille i bunad på 17. mai.

Hva med bunadsbaronen og baronessen selv? Bunad på 17. mai?

sp0b5ae3.JPG

— Jeg har sydd min egen bunad. Reiser vi til Spania tar jeg den alltid med og viser den frem. Men 17. mai er vi så slitne at vi bare må hvile, smiler Dahl.Samboeren senker stemmen.

— Jeg skal få meg en beltestakk. Selv om jeg er utlending.

Så ser de på hverandre.

— I sommer skal vi på en buddhistkonferanse i Paris og stiller i bunad begge to, sier Bei.

— Og vi låner ut bunader til alle de andre som skal dit. Vi skal jo representere Norge, sier Dahl.

LES OGSÅ:

Hva er den rette ulla for bunader?

17. mai = bunad

Bunad er festplagg nummer en

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!