A-magasinet

– De som flyr rundt og vil bli milliardærer, de blir ikke milliardærer, altså.

Carl Erik Krefting har gitt Oslo et kvartal med luksus-shopping. Selv kan han ikke fordra å handle.

  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard
    Journalist

– Hva jeg visste om mote og shopping? Absolutt ingenting!

Carl Erik Krefting (65) ler hjertelig. Han står på Egertorget og kikker inn i Nedre Slottsgate, der luksusbutikkene ligger vegg i vegg: Gucci, Bottega Veneta, YSL, Balenciaga. Takket være ham.

Butikker var overhodet ikke noe han skulle drive med. I familien Krefting studerte man jus. Han ble forretningsadvokaten som landet de helt store dealene. Fløy Concorde tur-retur New York to ganger i uken og satt i businessforhandlinger den natten den yngste datteren ble født.

Et par år før han fylte 50, var han i London i forbindelse med en viktig fusjon. Han kikket seg omkring. Av de rundt 30 dress- og draktkledde rundt møtebordet var han den desidert eldste.

Da han sjekket med kolleger i New York og London, fikk han høre at vanlig pensjonsalder i bransjen var 40 år. Ingen holdt ut lenger.

– Jeg skjønte det var på tide å gjøre noe annet, mens jeg stadig var i stand til det, forklarer han. At det skulle bli luksus-shopping, så ingen komme.

Det kvinner liker

Selv hadde advokaten knapt et shopping-gen i kroppen. Likevel hadde han merket seg at Oslo manglet luksus-butikkene han så i andre hovedsteder.

– Ikke at jeg skulle bruke dem så jævla mye. Men jeg tenkte det ville være hyggelig for Oslo.

– Og du så vel muligheter for å tjene store penger?

– Selvfølgelig, gliser han, der han står utenfor første brikke i imperiet, den hvite bygningen vi i dag kjenner som luksuskjøpesenteret Eger.

Sammen med sine to partnere Runar Vatne og Hans Petter Krohnstad hadde han lest seg opp og lært at folk stanser for å handle enten ved et torg eller på en bakketopp.

Langs Karl Johan er det to bakketopper. Slottet ligger på den ene.

– Jeg så jo for meg The Royal Shoppingmall, hehehe. Men det ble her.

Krefting og makkerne kjøpte opp bygning for bygning i Nedre Slottsgate. De store luksusmerkene har egne lister over hvilke butikker de vil ligge ved siden av.

For å skjønne folks handlemønster hadde han tilbrakt utallige timer i store magasiner i utlandet. Han merket seg at hvis kvinner så noe de likte, gikk de bort og kjente på stoffet.

– Men hvis de passerte for langt fra utstillingsdukken, gikk de forbi, forklarer han.

Han hadde alltid med seg målebånd, la seg på kne og målte gangarealet.

Kunnskapen ble tatt i bruk på Eger, og da de senere kjøpte det tradisjonsrike varemagasinet Steen & Strøm.

– Der var bredden fire meter da vi kjøpte. Da vi smalnet inn til 140 cm, økte omsetningen markant.

Det gjorde den også da en ung kollega kunne forklare hvorfor magasinet manglet den viktige kundegruppen småbarnsmødre: Det var umulig å amme i lokalene.

Med innbydende ammerom på plass ble de sølvgrå fruene straks mindre dominerende.

  • Les også: En nasjon av snobber
Da «high end»-kjøpesenteret Eger åpnet i 2009, var det noe helt nytt i Oslo. Her viser Carl Erik Krefting frem nyskapningen sammen med butikksjef Nina Buzzi og prosjektleder Marit E. Jensen

Where is Oslo?

Eger åpnet nøyaktig samtidig med at finanskrisen slo inn, og det var først blytungt å få inn leietagere. Men makkerne satset videre og kjøpte hus for hus i både Øvre og Nedre Slottsgate.

– Vi lekte Monopol.

– Med monopolpenger, da?

– Nei. Med bankens, for det meste, sier han, og er rask med å påpeke at det krevde enorme investeringer å få de gamle bygningene tilbake til fordums prakt.

– Der, for eksempel, peker han mot en staselig, hvit hjørnegård, dit to nye luksusbutikker snart flytter inn.

– All stukkaturen var revet bort i 60-årene. Vi fant gamle bilder, hyret topphåndverkere og fikk det akkurat som da det var nytt.

Én ting var å sikre seg lokalene. Noe ganske annet å overtale verdens mest kjente motehus til å etablere seg i en filleby i verdens utkant. På et møte hos et stort firma i Paris – han vil ikke nevne navn – hadde han dratt en flott presentasjon om Oslo, gaten og planene.

– Great, sa etableringsdirektøren.

– But, mr. Krefting, where is Oslo?

– Jeg fikk helt bakoversveis! Vi dro hjem og laget en flott brosjyre der vi presenterte Norges økonomi og utvikling i tillegg til Oslo. Den sendte vi før alle møter.

Før Louis Vuitton inngikk leiekontrakt i Nedre Slottsgate, måtte først toppsjefen, verdens nest rikeste mann, personlig godkjenne hele bygningen.

Da han skulle prøve å leie ut til Louis Vuitton, måtte han i tillegg sende hele byggets historie og tegninger av ferdig fasade. Han skjerpet seg maksimalt da han fikk vite at mottager var LV-sjefen Bernard Arnault himself, verdens nest rikeste mann.

Mens han forteller, passerer vi beviset på at søknaden holdt: LV-butikken, symptomatisk nok full av kinesiske turister.

Ifølge Krefting kan de nå droppe Paris og komme rett til Oslo for å krysse av samtlige tre mål for Europaturen: Én kulturopplevelse, én naturopplevelse. Og luksus-shopping.

Luksus til folket

Selv kunne han etter hvert krysse av for at luksus-ideen var gjennomført med glans, og det morsomste – oppbyggingen – dermed over for hans del.

De tre gründerne solgte seg ut til eiendomsfondet Meyer Bergman i 2015. Krefting sies å være god for nærmere to milliarder kroner.

Nå er han fullstendig oppslukt av en ny utfordring: Å skape myldrende gateliv mellom høyhusene i Bjørvika. For folk flest.

Firmaet hans, Carucel Eiendom, eier «gategulvet», det vil si 150 lokaler på gateplan, sammen med et amerikansk investeringsselskap. De skal fylles med tilbud som kan trekke folk.

Krefting, seig Birken-veteran, har allerede satt opp farten ned Prinsens gate for å vise rundt i sin nye lekegrind.

Men først, et kritisk spørsmål:

– Luksusbutikker er ikke akkurat for folk flest?

– Det morsomme er at snittkundene nettopp er folk flest. Det går ikke mange vesker til 400.000 kroner. En snittveske fra Marc Jacobs koster mellom 5000 og 10.000

– Og det kjøper folk flest?

– Ja, det overrasket meg også. Hahaha. Men veskene har lengre levetid på grunn av kvaliteten. En Chanel-veske kan vare i to–tre generasjoner.

– Så folket bør egentlig satse på luksus?

– Ja. Det er bærekraftig og miljøvennlig. Hermes-skjerf er veldig dyre. Men de ser nye og lekre ut etter to–tre generasjoner.

– Som vi jo alle vet ...?

Jeg vet det. For min mor etterlot seg fire stykker. Fantastisk fine.

– Sa ikke en fransk dronning noe om brød og kake ...?

– Det sitatet er dessverre feil.

For toppløs og hijab

Vi passerer Operaen, og Krefting har konstatert at oslofolk nå bruker mer penger på å spise ute enn på klær, og at «masse spennende spisesteder», ikke butikker, blir hovedtilbudet til publikum.

– Og det skal være folkelig. Lavterskel, men kvalitet, lover han.

Michelin-restauranten Maeemo, som skal inn i nye lokaler, ser han som en del av mangfoldet.

– Dette blir ikke noe nytt Tjuvholmen. Vi ligger i indre øst og grenser mot Gamlebyen og Grønland. De som bor der, skal føle seg velkomne.

Hittil har han satset på det aller dyreste. Når han skal fylle 150 lokaler i Bjørvika med tilbud som skal trekke folk, lover han at alle – uansett lommebok – skal kunne ha det hyggelig her.

– Men hva med dem som ikke har penger?

– Det skal definitivt være mulig ikke å bruke penger. Vi skal ha masse benker. Og vektere håper jeg inderlig vi slipper.

Han blir ivrig.

– Jeg ble veldig irritert da jeg leste om jenta som var jaget fra Sørenga fordi hun satt toppløs. Det går ikke an! Det er en strand for alle, enten du bruker hijab eller er toppløs. Folk må få gjøre som de vil.

– Er det et stort ansvar å få til dette?

– Et kjempeansvar. Og det stresser meg litt, det skal jeg være ærlig på. Det verste som kan skje, er at vi ikke får til gateliv. Hvis vi ikke får spennende nok alternativer. Så enkelt.

– Så det blir din skyld?

– Da får jeg nok noe av ansvaret, er jeg redd.

Nesten daglig signeres nye leieavtaler i Bjørvika. I «kommandosentralen» på kontoret legges puslespillet som skal sørge for den riktige miksen.

Helt tilfeldig milliardær

Vanligvis suser han mellom Bjørvika og kontoret i borggården bak Rådhuset på elektrisk sparkesykkel. Nå kaprer han en drosje.

Da vi er fremme, registrerer han sørgmodig gråpapiret på et butikkvindu mot den bilfrie plassen.

Han har aldri lagt skjul på hva han mener om et sentrum avstengt for biler, og har vært i full klinsj med miljøbyråden. Nå nøyer han seg med å si at han er 100 prosent enig i miljøargumentene og liker gågater.

– Men det må være mulig å komme til byen også for dem som ikke kan sykle til sentrum.

Carl Erik Krefting kjøper stadig nye eiendommer i Oslo. Sammen med AF-gruppen har han meldt seg på i kampen om NRKs hovedkvarter på Marienlyst.

Pulten hans i åpent kontorlandskap er autentisk rotete og sender få signaler om at eieren er milliardær og toppleder. Han hevder da også at han ikke er så opptatt av hverken penger eller status.

– Men det gir jo større økonomisk frihet. Du slipper å ligge våken om natten.

– For det har du gjort?

Han sukker.

– Å ja. Mye av det jeg har holdt på med, kunne gått gærent. Og ofte ligger du og tenker og jobber hele natten. Opp klokken ett, klokken tre og klokken fem for å skrive lapper på badet. Stå opp seks for å komme fortest mulig på kontoret.

Glimtet i øynene forsvinner nesten.

– Men du ble jo plutselig milliardær?

– Ja, men det kom av seg selv. Det pussige er at når du gjør noe som er gøy og får det til, så kommer verdiene ... Jeg tror at de som flyr rundt og vil bli milliardærer, de blir ikke milliardærer, altså. De starter i feil ende.

Vi lar det opplagte temaet for et selvutviklingskurs ligge, og spør i stedet hvordan det er for en oslogutt å bli væreier i Lofoten.

I 2017 kjøpte han hele fiskeværet Nusfjord og har lovet å skjerme stedet for masseturisme. Et grep har vært å nekte fullastede turistbusser adgang.

– Skal du hente opp finanseliten til luksusferie isteden?

– Nei. Poenget er at Nusfjord er veldig lite. Når det kommer 16 turistbusser med 45 passasjerer hver dag, blir det ødeleggende. Du vil ikke tro hva folk gjør. Det går nesten ikke an å beskrive det, men you’ll be surprised, sier han, og nekter å utdype.

Men han forklarer at ved å heve standarden på rorbuene og maten vil de tiltrekke færre, men litt mer kjøpesterke kunder. Omsetningen på spisestedene har for eksempel økt med 28 prosent.

– Men for å være ærlig, vi går med et underskudd på flere millioner. Det kommer vi til å gjøre i min levetid.

Luksus uten penger

Penger er altså ikke problemet. Men hva er luksus for den som kan kjøpe alt?

Han svarer med en lyrisk skildring fra rypejakten i fjellene over Nusfjord tidligere i høst. Han forteller om skiturer alene langt til fjells. Og han snakker om kona, Gro. Jenta han møtte da hun var 13 og han 15.

– Vi har holdt sammen en stund. 50 år neste år.

Han blir stille et øyeblikk.

– Det er jo rart ... Når vi er i et selskap og jeg står og ser på kona mi, så blir jeg fortsatt forelsket ... Etter så mange år. Det er luksus.

Les mer om

  1. Carl Erik Krefting
  2. Luksus
  3. Shopping
  4. Carucel Eiendom
  5. Eiendom
  6. Bjørvika