A-magasinet

På to tiår er antall nordmenn i salen doblet. Hva skjedde?

Ylva Kristine Iversen (11) har hatt målet klart i flere år: NM i dressur når hun blir 13.

  • Katinka Hustad
  • Anette Aasheim
  • Jeanette Sjøberg

Det første hun tenker på om morgenen, er Ares. Nå svinger hun den tunge salen over ryggen på den åtte år gamle New Forest-ponnien som har vært hennes i ett år. Selv om han ikke er av den kosete typen, stryker hun ham over panneluggen før hun leier ham inn i ridehallen for dagens trening.

Denne kalde ettermiddagen er hun akkurat der hun vil være mest av alt i hele verden: blant hestene i stallen på Tanum Rideskole like utenfor Oslo. Her har hun tilbrakt stadig mer tid siden hun som syvåring begynte å ri.

New Forest-ponnien Ares ble Ylvas for et år siden, og det er ingen steder hun heller vil være enn i stallen med ham. Foto: KATINKA HUSTAD

Én av hestene er hennes – og litt mamma Katrine Darviks. Hun har innsett at datteren er i ferd med å overta den, med stadig mer altoppslukende kjærlighet.

Det har hendt Ylva har vekket moren klokken 06 i ferier for å få dra ut til Ares. Hun rir tre-fire ganger i uken og kan være på rideskolen fra klokken åtte om morgenen til syv om kvelden i helgene. Selv om møkking og sjauing i stallen er tung jobb for en 11-åring, tilbyr Ylva seg gjerne å møkke for andre hvis de trenger hjelp.

Drømmen er å bli god. Det blir hun lettere med en egen hest hun kan utvikle seg sammen med, mener moren.

Ylva vekker gjerne moren kl. 6 i ferier for å dra ut til Ares. Møkking og sjauing i stallen gjør 11-åringen unna med glede. Det er hest for alle pengene. Foto: KATINKA HUSTAD

Rekordmange konkurrerer med hest

Dette er Heste-Norge anno 2015: Flere rir, og pengene sitter løsere for å kjøpe dyre konkurransehester.

Dette er en historie om økonomien til privatpersoner i Norge i dag. Før var ridesporten kun for de få.

Norges Rytterforbund har de siste fire årene økt medlemstallet med 20 prosent. Og tallet er doblet siden 1997. Aldri før har det vært så mange nordmenn som har stilt til start under årets EM i sprang for juniorer. Under årets NM i dressurridning stilte også rekordmange til start.

- Dette er en historie om økonomien til privatpersoner i Norge i dag. Før var ridesporten kun for de få. I dag har nesten alle råd til å ha hest, sier kommunikasjonsrådgiver ved Norsk Hestesenter, Kari Hustad.

Hun har merket en markant forskjell i folks privat­økonomi.

- Folk er villige til å bruke mye penger på opplevelser. Hestesporten følger samme trenden – et tegn på gode tider.

Dessuten er det et stort spenn av muligheter for hestehold i dag – fra å ha hesten hjemme på sitt eget gårdsbruk til å betale for å ha hesten i profesjonell trening.

  • 12-åring vil rydde opp i misforståelser: "Folk misforstår hvordan det er å være hesteinteressert og virkelig brenne for det man driver med"

Inntektene mangedoblet

Det ligger stadig mer penger i hest. Årets store hestehappening, Oslo Horse Show, har mangedoblet inntekt­ene de siste to tiårene. Ifølge stevneleder Morten Aasen som har vært med på å arrangere dette i 20 år, har omsetningen økt fra 2,5 millioner kroner i 1996 til ca. 15 millioner kroner i år.

- De fleste som holder på med hest, har en hest som koster fra 50.000 og opp mot 150.000 kroner. Men kostnadene stiger drastisk hvis du skal hevde deg helt i toppen, og her har vi sett en økt polarisering de siste år­ene. De beste hestene blir dyrere og skaper i større grad et skille innad mellom dem som ønsker å konkurrere på toppnivå, sier Aasen.

Det finnes ikke noe offentlig register for antall hester i Norge, men det anslås å være rundt 125.000. De største hesteorganisasjonene mener det kan dreie seg om en seksdobling siden 1960. Over syv av ti av dagens hester brukes «til hobby og rekreasjon». Men hest er ikke bare en hobby. Nå snakkes det stadig oftere om «satsing», «verdiskaping», «omsetning» og «arbeidsplasser».

Norsk Hestesenter anslår at hesterelatert virksomhet omsetter for drøye 7 milliarder kroner det siste året – rundt en seksdobling siden 1982. Halvparten av dette er spill på hest gjennom Norsk Rikstoto, den økonomiske motoren i hestesporten. Drøyt 1,6 milliarder kroner kom i fjor hestesporten til gode gjennom hestespill. Resten er alt fra veterinærer, ridesentre, trenere, stallutleie, hov­slagere, fôr, utstyr og turisme.

— Kjøper en sal til 35.000 kroner uten å blunke

På en gård på Lindesnes, nesten helt ytterst mot hav­gapet, driver ekteparet Skoie en nettbutikk for heste­utstyr, Skoies AS. De to startet opp for 11 år siden. De seks første månedene i år økte omsetningen med 20 prosent. De trodde ikke det var mulig, men i dag har bedriften syv ansatte og omsetter for 25 millioner kroner i året.

- Folk kjøper en sal til 35.000 kroner uten å blunke. Det er skremmende å være på sprangstevner og se de bilene folk transporterer hestene med. Det har tatt helt av, sier Edmund Skoie.

Ventelister

Tidligere sprangrytter Lars Rasmussen er en av landets mest brukte trenere. Han forteller at pågangen er merkbar.

- Det er egentlig en rar utvikling, men også meget gledelig. Økningen har skjedd de siste årene, innenfor dressurridning er pågangen enorm. Det er der det virkelig blomst­rer. Antallet elever er mangedoblet, sier han.

Ryttere som har kjøpt seg egen hest, ønsker i større grad å benytte seg av privattimer fremfor å gå på en rideskole sammen med andre. Hver uke må Rasmussen si nei til flere. De siste to årene har han for første gang hatt ventelister.

Thomas Larsen livnærer seg med å selge islandshester gjennom sitt eget firma i Grimstad. Han merket at prisene begynte å skyte i været for fem år siden. Kundene står i kø for hester til over 300.000 kroner. Brorparten av kundene er familier som ønsker å eie en ridehest.

- Det er konkurransehester folk vil ha. En hest der man kan vise seg frem.

Hest som mental trening

Mediesjef og heste­blogger Hanne McBride bruker ridning som mentaltrening etter mange hektiske år. - Noen gjør bikram yoga, jeg stikker i stallen og møter Trian, sier hun. Foto: Jeton Kaçaniku

Hanne McBride (39) er av dem som i voksen alder har tatt opp igjen konkurranseridning etter 20 år i hestedvale. For mediesjefen og heste­bloggeren (#åsåfinhest) dreier hest seg om mental trening etter mange intense år med jobb, familie og sosialt liv. Etter å ha foreslått ridning halvt på spøk for venner en fuktig kveld for et drøyt år siden, googlet hun «rideleir for voksne» dagen derpå.

Jeg har alltid elsket hester, gutter og alt som er gøy

Dermed var det gjort. Det gikk ikke lang tid før hun kjøpte hesten Trian August, og nå pendler hun fra Oslo til stallen i Hobøl nesten hver ettermiddag.

- Jeg har jo alltid elsket hester, gutter og alt som er gøy. Det har bare ikke vært tid til førstnevnte de siste 20 årene, ler McBride.

Hun anslår at hun bruker 10.000 kroner i måneden på sin nye hobby. Men da bruker hun ikke mye tid og penger på noe annet. Nå deltar hun for første gang i sprangkonkurranser siden hun ga opp ridningen som 18-åring.

- Jeg var sliten av å være sliten hele tiden. Å drive med hest er et aktivt valg som er tidkrevende og koster penger. Men det gir masse tilbake. Noen gjør bikram yoga, jeg stikker i stallen og møter Trian. For meg gir det god mental helse. Jeg blir rett og slett glad av det.

Flere pengesterke

Katrine Darvik hadde ikke investert i hest til datteren hvis ikke hun selv også red. Det hadde blitt for mye for en 11-åring, når hesten må ris hver dag.

- Ylva ønsket seg egen hest lenge, og vi så sikkert på 1000 annonser over halvannet år før vi prøvered og hentet Ares fra Danmark i fjor. Det viktigste var at det var en trygg hest for Ylva, at den hadde god helse, men også at den var av god nok kvalitet til at vi kunne satse i NM hvis Ylva ville det. Da må man litt opp i pris, sier Katrine Darvik.

Flere pengesterke deltar, det blir stadig vanskeligere å hevde seg i toppen uten en veldig dyr hest, forteller moren til Ylva, Katrine Darvik. Foto: KATINKA HUSTAD

Hun hadde ikke ridd på 20–25 år før hun igjen satte seg på hesteryggen da datteren begynte å ri. Hun er i godt selskap, for rideskolen forteller at det er stadig flere voksne som vil ri.

Brukte sparepengene på å kjøpe egen hest

I ungdomstiden deltok hun i ponni— og lag-NM og brukte sparepenger til å kjøpe sin egen hest for 11.000 kroner som 18-åring. Uten at hun vil si hvor mye Ares kostet, er det snakk om helt andre summer i dag. Skal man konkurrere i de høyeste klassene i sprang og dressur, er det ikke uvanlig å betale over 100.000 for en hest, mener hun.

Og uavhengig av om du kjøper en dyr eller billig hest, er de månedlige utgiftene til stall, stell, veterinær, skoing, transport og forsikring for alle. Eksempelvis koster det rundt 5500 kroner i måneden å ha hest der de rir. Da kommer skoing, veterinær og undervisning i tillegg.

- Forskjellen fra da jeg red i konkurranser som ung, er at det er flere pengesterke som deltar, slik at det blir stadig vanskeligere å hevde seg i toppen uten en veldig dyr hest. Vi er jo ikke i nærheten av å ville eller kunne kjøpe en ponni til én million, sier Darvik.

Dagens rideøkt og stell av Ares er over, men Ylva vil være igjen tre-fire timer til – for kosens skyld.

Hest er best, nå også for menn

Therese Alhaug, som leder hestemagasinet Equilife, ser en økende interesse fra voksne, og gjerne menn, som har fått ferten av hest.

- Vi ser at det er flere og flere voksne, også menn, som tar opp ridning. Her er det potensial for vekst i bransjen. Flere ryttere konkurrerer også utenlands, og mange drar på opplevelsesferie med hest, sier Alhaug.

Hun mener det er store blindtall for hesteinteressen i Norge.

- Interessen er mye bredere nå enn for 20 år siden. Det er også viktig å få med seg alle ikke-medlemmene, de som ikke er registrert hos rideskoler. Interessen er også økende for heste­velferd og håndtering av hest uavhengig av ridning, for eksempel til helseformål og lederterapi.

Vil bli som Sølvpilen

Han var medlem av Penny-klubben fra han var 9 til 12 år og red litt i unge år. Men en jentedominert rideskole med grenser og regler var ikke noe for PR-rådgiver og programskaper Magnus S. Rønningen (35).

På hesteryggen føler jeg meg som en indianer

For ham er ridning det nærmeste han kommer barndommens forbilde Sølvpilen. Han vil vise at ridning ikke bare er for «rideskolejenter».

Magnus S. Rønningen tok drømmen helt ut, flyttet til Spania og kjøpte to hester. - Det er kult å se at flere norske gutter vil ri, det er jo bare her hjemme dette regnes som en «jentesport». Foto: Hans-Olav Forsang

Hans idé av pur hestelykke er å ri i full galopp, hoppe over høye hindre eller drive kveg – muligheter han ikke fant lett i Norge. Derfor flyttet han til Andalucia i Spania, og fra 2013 har han leid en gård av en spansk greve og bor der halvparten av året. Han eier to hester.

- På hesteryggen føler jeg meg som en indianer. Det gir en utrolig frihetsfølelse. Man får pause fra jobb og mobil og får «være til stede», er det ikke det det heter?

I mars begynner NRK innspillingen av underholdningsserien Best til hest , hvor syv hestegale jenter skal lære fed­rene sine å ri og konkurrere på hesteryggen i Jerez i Spania. Rønningen er en av initiativtagerne til serien.

- Jeg tror sosiale medier har vært viktig for hesteinter­essen. Det har gitt en «word of mouth»-effekt, som har spredt seg også til de utenfor det tradisjonelle heste­miljøet. Så snart noen blir avbildet på hesteryggen, deles det raskt i sosiale medier, dyr og natur får jo så mye likes. Det er kult å se at flere norske gutter vil ri, det er jo bare her hjemme dette er regnet som en «jentesport». Med unntak av ridebuksene kan jeg ikke tenke meg noe mer ma­cho enn å ri hest.

Ved gården i Andalucia som han leier av en spansk greve, kan Magnus S. Rønningen leve ut guttedrømmen. Som indianer i solnedgangen. Foto: Hans-Olav Forsang

Han har litt dårlig tid. Han skal rekke flyet til India, der han skal ri med prinsen Kanwar Raghavendra Singh Dundlod på utrydningstruede Marwari-hester i Raja­sthan.

Rekord på travbanen

Folk kjøper ikke hest bare for å ri selv. Pengene sitter løst også når det gjelder kjøp av nors­ke travhester.

I fjor ble det satt salgsrekord under den årlige klasseløpsauksjonen på Bjerke travbane. Forventningene er skyhøye.

Med en tykk auksjonskatalog i hendene går de forbi rekken av hester.

Med auksjonskatalogen i hendene studerer publikum hestene nøye gjennom hele dagen. Hestene er knapt et år gamle, men noen skal likevel, senere på kvelden, legge en halv million kroner på bordet for en av dem. Foto: KATINKA HUSTAD

- Aldri før har kvaliteten på de norske hestene vært høyere, roper arrangøren så høyt inn i mikrofonen at det spraker i høyttalerne.

Festhelgen kaller kjøperne auksjonen. I fjor brukte pub­likum 8 millioner kroner på hestekjøp i løpet av denne auksjonskvelden. Peder Jensen, hestetrener fra Danmark, legger hodet på skakke, fester blikket i øynene til Sophia Frecel mens han sakte stryker henne over neseryggen, under haken og bak ørene.

Hun har en flette som henger ned i pannen. Kvelden i forveien ble hun dusjet og håret striglet, nå er hun nok en gang blitt bedt om å gå ut av båsen for å vise seg frem.

Flere spår at Sophia kommer til å bli dyr. Storebroren hennes, Cash Gamble, er et stortalent. Faren var en elitehingst. Det vet Peder Jensen. Men Sophia har knapt rukket å fylle ett år.

- Jeg leter etter den følelsen du får når du ser en kvinne for første gang, følelsen du får når du ser henne inn i øynene og bare tenker: Her finnes det en mulighet! Man må jo like en kvinne for å ta det neste skrittet, smiler han.

Risikosport

Klasseløpsauksjonen på Bjerke travbane arrang­eres bare én gang i året. De norske oppdretterne er nervøse, dette er eksamensdagen.

Kjøperne på travbanen er ikke typen som rir. Tvert imot, få av dem har sittet på en hesterygg.

Å kjøpe en travhest er forbundet med stor risiko. Hestene til salgs er bare et år gamle. Peder Jensen tar seg derfor god tid. Han har kommet til Oslo i ens ærend for å hjelpe en nordmann med å finne den rette hesten. På forhånd har de studert katalogen nøye. I den står stamtavlen til hver av hestene. Men det hjelper ikke å ha en flink far om pelsen ikke er blank, eller om bena ikke er helt rette. En hest må kunne klare å ta lange steg om den skal løpe fort. Øynene, ørene og halens plassering kan også være helt avgjørende.

Hestene granskes. Det er 142 hester å velge mellom. På den andre enden av banen leies Magic Tile stadig ut for folk som vil se ham løpe. Han har om mulig en enda bedre stamtavle.

Spådde ny rekord

Å eie en travhest kan være økonomisk lønnsomt, men det har man ingen garanti for.

For fem år siden kjøpte Arne Sandbæk en hest for 200.000 kroner. Ingen forutså det, men hesten Super Justice har vunnet nesten samtlige av løpene han har deltatt i. Den har kjørt inn over 7 millioner kroner. Norges nye Rex Rodney, sies det.

Det er slike historier folk liker å snakke om på Bjerke – det de som går rundt med de tykke katalogene, drømmer om.

Truls Glittum er en av dem som ikke selv skal kjøpe hest. Til daglig jobber han som shippingagent, i dag hjelper han kjøpelystne som heller vil sitte hjemme under auksjonen. Han har fulgt sporten siden han ble født.

- Utviklingen har vært ekstrem de siste årene. Kvaliteten er høyere, spesielt på mødrene. Det ser vi på prestasjon­ene. Super Justice er et bevis på at den norske avlen holder mål, også internasjonalt.

_KMH5189_doc6myoei0v8ah1lydig3r6-g6ct4F7bMx.jpg Foto: KATINKA HUSTAD

Ved siden av Sophia står Edina Ydersbond, som eier hesten inntil videre. For henne og mannen er oppdrett og salg av travhester foreløpig bare en fin biinntekt.

- Dette er den verste dagen i året – helt forferdelig, sukker Edina.

Det var døtrene hennes som flettet panneluggen til den populære varmblodshesten denne morgenen. Familien tok imot Sophia da hun ble født, siden har de stelt henne og småpratet med henne hver dag.

- Vi vet jo ikke hvem hestene kommer til. Vi har ingen kontroll.

Den første gangen de sendte fra seg en hest til auksjonen, rant tårene. Nå har Edina lært seg å opptre mer profesjonelt.

- Vi har ikke noe valg. Det er jo en del av dette gamet, det vi lever av. Markedet bestemmer. Derfor må jeg bare øve meg i å tenke, helt fra de blir født, at de skal selges.

Idet mørket senker seg over plassen, fylles auksjonshallen opp. Utenfor står hestene og venter på å bli leid inn etter tur.

Nervøse står hestene utenfor auksjonsteltet og tripper. Noen snur og vil helst gå ut samme vei som de kom inn. Men én og én blir de 140 auksjonshestene geleidet inn foran tribunene, der budgiverne venter. Foto: KATINKA HUSTAD

Flere må ta til takke med ståplass under årets auksjon. På VIP-plassene får publikum servert mat på hvite duker. Plassene ble tidlig fullbooket. Foto: KATINKA HUSTAD

I begynnelsen går det tregt. Budgiverne er tause. Spente følger arrangørene med, på forhånd har de spådd ny rekord.

Etter at Sophia har gått sin runde i manesjen, stopper budene tidlig, på 180.000. Flere av hestene blir kjøpt for summer langt over dette. Halvveis i auksjonen legger en travtrener over en halv million kroner på bordet for Magic Tile.

Da auksjonen er over, oppsummer arrangørene:

Det ble solgt hester for 10.547.000 kroner. Det er en solid rekord.

Mer leselyst? Les dette gode portrettet:

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Når z-ene blir mange

  2. A-MAGASINET

    Mia klarte det alle drømmer om

  3. A-MAGASINET

    Folk som sier de er fornøyde med livet har mye til felles

  4. A-MAGASINET

    – Ulven er religion, som en gud, mens vi blir fremstilt som blodtørstige

  5. A-MAGASINET

    Sissel Gran: «Mange vonde forhold er ufattelig stabile i lang tid»

  6. A-MAGASINET

    - Karrierejegere? Vi?