A-magasinet

Irene Ojala

Skjalg Fjellheim: – Jeg ser det gjøres forsøk på å skape en karikatur av meg, og det synes jeg er litt sårt

Bakerst i skravleklassen sitter Nordlys’ politiske redaktør og blåser i alt.

– Innimellom føler jeg meg jo som en skuespiller ...

Skjalg Fjellheim er på sin andre kaffekopp og vagler på en barkrakk i et møterom i de nye lokalene til avisen Nordlys i Storgata i Tromsø. Utenfor er det fem skarpe grader og sol, og han sitter der i blårutet Gant-skjorte med nøkkelbånd rundt halsen. Han er overraskende mild, og ja, nærmest tilbakeholden.

– Jeg spiller jo en rolle, og det er en forventning om at jeg skal spille den rollen. Men jeg må tilstå at jeg kan bli lei av meg selv. Ja, at jeg kanskje står i fare for å bli forutsigbar.

Befriende motstemme eller Oslo-hat?

Det har jo vært en drømmeuke for politiske kommentatorer med nytt storting mandag, statsbudsjett tirsdag, regjeringsplattform onsdag og ny regjering torsdag, og det er jo vanvittig mye å kommentere. For mange er politisk kommentator det gjeveste du kan bli innen journalistikken, en slags sertifisert og opphøyd sannsiger som fra sivilisasjonens høyde skuer ut over samtidens kaos og setter alt i system og sammenheng.

Men i det langstrakte Norge finnes mange høyder, og Skjalg Fjellheims høyde ligger langt nord i landet, og der oppe ifra betrakter han samfunnet og skriver om sjømatnæringen, samferdsel, Joika-kaker og selvsagt om disse urbane Oslo-kommentatorene.

Han er omstridt. På den ene siden står de som mener at Skjalg Fjellheim er en befriende motstemme og en fanebærer for Distrikts-Norge. På den andre siden de som mener at han rører rundt i en grøt av Oslo-hat.

– Det er skapt et bilde av at jeg holder på med det samme, at jeg skriver om det samme, sier han, og så trekker han pusten og øker volum og intensitet.

– Men etter valget så ser det faen meg ut som om jeg er den eneste som er i stand til å anerkjenne at vi har fått en mainstream regjering som har 40 prosent av stemmene i ryggen. Og at kommentatorene i Oslo ikke er i stand til å se hvorfor velgere i nord stemmer Senterpartiet, synes jeg er jævlig merkelig. Forferdelig rart!