«Det har vært en mann i sengen min», sa demenssyke Eva. Det var ikke til å tro.

Datteren husker det altfor godt. Det var fremdeles litt snø i skogbunnen da Kari tok en sykkeltur innom moren på sykehjemmet. Den flotte, sterke moren hennes hadde vært familiens overhode. Nå surret hun. Glemte ting. Men hun glemte aldri datteren og var alltid glad for å se henne. Denne dagen var det annerledes.

Moren var rasende. Opprørt. Kari hadde aldri opplevd henne slik. «Det har vært en mann i sengen min», sa hun.