A-magasinet

Slik lærer soldater å drepe

Verdens militære skyteskiver er ikke tilfeldig valgt. De skal lære soldater å ta livet av de rette menneskene.

  • Per Magnus Nordrum Riseng
    Journalist

Hvordan lærer et menneske seg å skyte på et annet menneske?

Det var et av spørsmålene den tyske fotografen Herlinde Koelbl ønsket å finne svaret på, da hun for seks år siden la ut på en uvanlig turné, til nærmere 30 land og deres militære. Hun fotograferte soldater og blinkene de skjøt på. Resultatet er utstillingen Targets , som åpner neste uke på Nobels Fredssenter.

— Denne utstillingen gir et spesielt godt utgangspunkt for å reflektere over krigens vesen. Både når det gjelder hvordan fiendebilder blir skapt og hvordan soldater lærer å drepe. Et underliggende tema er politikernes rolle. Når du kommer og ser utstillingen vil du kanskje oppdage mer enn soldatene og skyteskivene, sier utstillingssjef Liv Astrid Sverdrup.

Gjennom den fem år lange turneen intervjuet Koelbl også noen av soldatene hun møtte - om deres trening, deres erfaringer fra kamp og hvordan det egentlig føles å skyte et annet menneske.

Norge. En skyteskive fra Regionfelt Østlandet i Norge, som ifølge Forsvarsbygg er «et av de mest moderne øvingsfasilitetene i Nord- Europa». Området er på størrelse med Bærum kommune. Det ble tatt i bruk i 2005 og har blant annet skytebaner, sprengningsfelt og skytevegg for panserbrytende ammunisjon.
De forente arabiske emirater. Kvinnelig og mannlig skyteskive fra et treningsområde i den velstående republikken. I flere land slet Koelbl med å få tatt bilder i de militære områdene. I De forente arabiske emirater var det aller vanskeligst; hele fire år tok det før hun fikk tilgang der.

De siste sekundene

«Det er ikke som på film, at en person får en kule i magen eller hånden eller noe, og så er han død. Det krever mange flere kuler å drepe en person.»

Mannen som snakker er rundt 30 år gammel, høflig, kjekk, med sort hår og atletisk kropp. Han har vært skarpskytter i det israelske militæret, har sett mennesker kollapse i andre enden av kikkertsiktet. Hvordan var det første gang? Hvordan føltes det etterpå? Han er vant til å bli spurt om hvor mange han har drept, men disse spørsmålene er nye.

Den første gangen, forteller han, hadde han ennå noen måneder igjen av treningen. Sammen med tre andre snikskyttere satt han på avstand og beskyttet en tropp som arresterte palestinere i en flyktningleir. De fikk øye på en person som klatret opp på et tak og satte seg ned for å prate i en radio eller telefon. De antok at det var en av fiendens speidere. Ordren var at slike skulle skytes.

«Og det var så rart fordi jeg tenkte for meg selv: Herregud, jeg ser hans siste sekunder. Han vet ikke at dette er hans siste sekunder. Og jeg vet. Og fordi vi skjøt fra 520 meter, betyr det at han hørte skuddet før det traff ham. Han hørte et smell, han hørte fire skudd bli avfyrt, et sekund før de traff ham. Fordi det er et ekko. Og alle disse tankene flyr gjennom hodet mitt og jeg kan høre meg selv si: tre, to, én, skyt.»

Libanon. 1. august 1945 fikk landet tilbake kontrollen over sin egen hær. Siden da har den tidligere franske kolonien markert «Lebanese Army Day» hver hvert år på denne datoen. I dag har landet rundt 100.000 i sitt militære.
Tyskland. Herlinde Koelbl merket stor forskjell på soldatene i de ulike landene hun besøkte. - I USA tenker mange at de forsvarer landet sitt, og at det er en ære å gjøre det. Du finner ikke den typen patriotisme i Tyskland og Japan. Der kan du fortsatt se sporene etter annen verdenskrig, sier hun.

Siktet ikke for å drepe

Koelbl sier hun ønsket rolige bilder, uten handling — i motsetning til det man vanligvis ser i aviser når krig og soldater er fotografert.

— Her fokuseres det bare på skyteskivene. Du ser bare skyteskiven, men du kan føle hva det vil si å bli skutt, sier hun.

Hvilke skyteskiver de ulike lands militære bruker, er sjelden tilfeldig. Da den amerikanske krigshistorikeren Samuel Lyman Atwood Marshall studerte skytingen til soldatene under andre verdenskrig, gjorde han et oppsiktsvekkende funn: Soldatenes treffprosent var overraskende dårlig. Han oppdaget at mange soldater rett og slett ikke siktet for å treffe fienden.

To endringer i den amerikanske hærens treningsopplegg ble siden gjort. For det første byttet de ut de typiske, dart-lignende blinkene med menneskelignende figurer. Og skytetreningen, som tidligere ble utført i lavt tempo fra rundt 300 meters hold, ble nå gjort raskere, fra både korte og lange avstander. Det å skyte mot mål ble nå nærmest en automatisk handling for soldatene.

Senere har mange kritisert Marshall for å ha tynt belegg for sin teori. Uansett er silhuett-blinkene kommet for å bli. Professor og psykolog Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU er ikke i tvil om at menneskelige blinker er et effektivt middel for dem som skal lære å skyte mennesker. Ikke nødvendigvis fordi de øker skyteferdighetene, men fordi de bidrar til å endre holdningene hos soldatene.

— Hvis du trener soldatene dine i treffsikkerhet og kontinuerlig gir dem runde symbolske blinker, så er det klart at det gir mindre læring enn det de vil få av å skyte på blinker som ser ut som menneskene de skal treffe, sier Kennair, som blant annet har holdt foredrag på Luftkrigsskolen i Trondheim om krigsmentalitet. Denne mentaliteten er en spesiell ramme for tenkning og adferd, sier han, slik for eksempel depresjon og forelskelse kan være det i hverdagen.

— Når man går fra å være ikke-deprimert til deprimert, er det helt konkrete endringer i hvordan man ser seg selv, hvilke deler av virkeligheten man bryr seg om, hvordan man tenker.

En ubevæpnet mann

«Da vi kom tilbake til basen, sa alle sammen: Så bra jobbet, deres aller første operasjon, før dere har fullført treningen, utrolig, dere drepte en terrorist, dere må være så stolte. Og jeg og laget mitt, vi var i sjokk. Fullstendig sjokkerte.

Fordi de trener deg opp og forteller deg at det beste du kan gjøre i spesialstyrkene er å drepe en terrorist. Det er det er forventet at du gjør. Drepe terrorister. Men det var en rar følelse. Å ta noens liv. Spesielt når jeg visste at han var ubevæpnet. Han var en ubevæpnet mann. Men han er død nå. Og det er det.

Og etterpå, i helgen, drar jeg hjem og møter vennene mine og familien min, og har ikke lyst til å fortelle noen om det, fordi jeg var flau. Vi drepte en ubevæpnet mann.»

«Oss mot dem»

Hvilke fiender hvert land har, endrer seg over tid. Under turneen synes Koelbl det var interessant å se de ulike landenes bilder av fienden.

— Hva slags ansikt har han? Hvordan ser han ut? I USA kan man for eksempel se klart hvordan fienden har endret seg. For mange år siden var den fiendtlige skyteskiven en grønn figur, med en rød stjerne på hjelmen. Fordi fienden var Sovjetunionen. Nå har de fortsatt en grønn figur, men uten den røde stjernen. Mange av fiendene ser nå orientalske ut, arabiske.

En slik endring av fiendebilder finner man igjen også utenfor skytebanen, på mer uskyldige arenaer, som i bøker og på film. Under den kalde krigen sloss James Bond mot flere sovjetiske og kinesiske skurker. Etter at World Trade Center ble lagt i grus, benket amerikanske seere seg foran tv-serien 24 for å se amerikanske agenter nedkjempe terrorister.

Det koker ned til oss mot dem .

Eller som psykolog Kennair kaller det: Inngrupper og utgrupper . Sistnevnte bør helst fremstå som noe man frykter, sier han. Vi har lettere for å akseptere vold utført mot dem som ikke befinner seg i inngruppen, de som ikke er oss , enten det er på skjermen eller skytebanen. Og i krig og konflikt blir vi enda mer bevisste på inngruppene og utgruppene enn ellers.

— Vold blir da sett på som helt akseptabelt. Det er derfor vi bruker «heroisk» i stedet for «morderiske jævel» om de som kjemper på vår side, sier han.

Som eksempel nevner Kennair filmen Taken , der Liam Neeson spiller en far som slakter ned en bråte gangstere for å redde sin bortførte datter:

— Hvis ikke Liam Neeson var i fare, eller datteren hans var kidnappet og sto i fare for å bli drept eller utnyttet, så ville vi ikke sett på dette som akseptabel voldsutøvelse.

Gjennom århundrene har våre inngruppene økt i omfang, noe som bidrar til å redusere antall drap i vår tid, sammenlignet med for eksempel vikingtiden.

— Det viktigste er at vi har en del studier og observasjoner som tyder på at det er nokså vanskelig å få folk til å drepe når de kommer fra en fredelig bakgrunn, sier Kennair.

Vest-Sahara. Landet på Afrikas vestkyst har opplevd mange år med krig og uro. Herlinde Koelbl håper bildene hennes herfra og fra andre militære skyteskiver over hele verden, vil få folk til å sette større pris på fred. - Nå om dagen tar vi nesten freden for gitt. Men slik er det ikke, sier hun.

«Og du føler en viss stolthet. Du gjør virkelig det. Du føler deg veldig stolt: Jeg gjorde noe bra for landet mitt. Men etter en dag eller to, der bildene går gjennom hodet ditt millioner på millioner på millioner av ganger, tenker du: Vent nå litt, jeg er medlem av en hær. Av en veldig, veldig, veldig sterk hær. Veldig godt trent og veldig godt utrustet og alt mulig. Og han var en ... nå kaller jeg ham frihetskjemper, noe sånt. Men da pleide jeg å kalle ham terrorist. Men han kjempet for sitt folk. Akkurat som jeg kjemper for mitt folk. Kanskje han ville drepe sivile, fordi han var en terrorist, men jeg tenker at jeg også dreper en sivil når jeg dreper en soldat. Han fyrer av et kalasjnikov-gevær som er russisk og jeg fyrer av et M14-gevær som er amerikansk.

Så hva er forskjellen på oss? Han har en familie og venner, kone eller kjæreste, og det samme har jeg. I begynnelsen føler du deg stolt, og etter å ha tenkt på det et par dager forsvinner den stoltheten. Etter at stoltheten er forsvunnet går du med mye skyldfølelse. Og etter en viss tid dyttet jeg bare det minnet vekk.»

Kilder: Intervjuer gjort av Herlinde Koelbl, Wikipedia

I noen land læres skytingen på gaten. Les om Per Kristian Aales dykk ned i en brutal, italiensk mafiaverden

Les også

Tok opp kampen med mafiaklanen

Kunsten å krige har endret seg med teknologi og politikk

Les også

- Lettere å sprenge hus enn å bygge demokrati

Hjelp, roboten kommer:

Les også

Den kan redde oss – og drepe oss

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!