A-magasinet

Gjorde opprør mot mafiaen

Engang var en bydel i Napoli Europas største narkosupermaked og farligste nabolag. På få måneder ble mafiaimperiet lagt i ruiner.

  • Per Kristian Aale

Scampia, Napoli:

— Jeg vokste ikke opp. Jeg overlevde, sier Ciro Corona (32) da jeg møter ham første gangen høsten 2012.

Vi ser på en lang kø med radmagre og bleke mennesker som har knekk i knærne. En mann prøver å snike i køen. Noen smågutter løper bort og slår ham med en kjepp, skriker og spytter på ham.

Mannen subber tilbake til køen. Fra et lite hull i veggen selges det heroin, kokain eller hvilket som helst stoff du måtte ønske. Det eneste man ser gjennom det lille hullet, er hender som tar imot penger og deler ut dosene.

Vi er i Scampia, en bydel nord i Napoli, der mafiagruppen camorraen regjerer. Co­ro­na vokste opp med Europas største narkoimperium utenfor soveromsvinduet. I tenårene tok han første skritt inn i camorraen. Dette var under gudfaren Paolo Di Lauro, den dyktigste forretningsmannen som den napolitanske mafiaen noen gang har sett. I dag ligger camorraen med brukket rygg i Scampia. For første gang på 35 år slipper barna å leke blant narkoselgere, sprøytespisser og camorristi.

→Modig. Ciro Corona (32) kunne ha endt opp som en av mafiaens menn, men valgte å bryte ut. Isteden tok han opp kampen mot den napolitanske mafiaen, Camorraen.

Ledet narkotikaimperium 29 år gammel

Paolo Di Lauro var kjent som «Millionæren». Midt på 1970-tallet startet han som bokholder for den brutale camorrabossen Aniello La Monica, men syv år senere ville Di Lauro helt til topps. En vårdag i 1982 lurte han sjefen i et bakhold og plasserte flere skudd i hodet på ham.

I en alder av 29 år ble Di Lauro den ubestridte lederen. Han startet å bygge det som skulle bli Europas største narkoimperium. 29-åringen viste seg å være en dyktig organisator. Som fersk gudfar gjorde han svogeren og to nevøer til sine nærmeste underordnede. Under dem var det folk som smuglet inn heroin, kokain og andre stoffer i store kvanta fra Asia, Sør-Amerika og Nord-Afrika.

Under dette nivået etablerte han et franchisesystem som gjorde at det risikable detaljistleddet ble satt ut til andre. 20 områdesjefer fikk autorisasjon til å selge narkotika i hvert sitt distrikt innenfor Di Lauros territorium. De måtte kjøpe et minimum av stoff fra Di Lauro og betale en høy provisjon til ham. I tillegg måtte de respektere at han var sjefen. Bortsett fra det kunne de stort sett gjøre som de ville, deriblant å kjøpe ytterligere narkotika fra andre leverandører for å tjene mer penger.

Ingen drap, forsiktig livsstil

Reglene Di Lauro innførte, var uvanlige for camorraen. Drap skulle unngås, fordi det førte til oppmerksomhet fra politiet. Klanmedlemmene skulle føre en forsiktig livsstil. De skulle kle seg i vanlige klær, ikke råkjøre, ikke gå med pistol. Det var forbudt å bruke narkotika.

Forretningene blomstret, pengene rant inn. Alle var fornøyde. Mens Napoli tidligere var herjet av voldsomme kriger mellom ulike klaner, var det nå fred.

Di Lauro ble en holden mann. På det meste skal inntektene fra narkosalget ha vært drøyt 1 milliard euro i året.

I 1982 pågrep politiet gudfaren, men de slapp ham ut fordi de trodde at han var en ubetydelig fyr. Nesten to tiår senere skulle de komme på sporet av ham ved en tilfeldighet.

Mafiabastion. Vele-bygningene i forstaden Scampia skulle etterligne de trange gatene i Napoli. Bygningene passet perfekt for mafiaens lyssky virksomhet.

Europas farligste nabolagFor tre år siden besøkte jeg denne ghettoen sammen med Ciro Corona. Midt i Scampia kneiste de fire enorme og vaklevorne Vele-bygningene. Rundt omkring var det vanlige, slitte blokker. Her bor det 80.000 mennesker.

«Vele» betyr seil, og bygningene så faktisk ut som det, eller som en skjev stabel med byggeklosser på 17 etasjer. Knuste vinduer var tettet med plastposer. På balkongene hang klær til tørk. På taket sto flere «speidere» i tiårsalderen.

De ropte og signaliserte med hendene da vi kom gående. Utenfor bygningen var det flere speidere til fots og på scootere. Det var som militære kontrollposter i en krigssone. De stoppet og sjekket folk og biler. Det var på innsiden her at narkosalget foregikk. Scampia var da trolig Europas tristeste og farligste nabolag. Her vokste Corona opp. Eller overlevde, som han selv sa.

Bare flaks gjorde at ikke 32-åringen endte opp død eller i fengsel.

Spilte fotball mellom heroinister

Ciro Corona ble født omtrent da Di Lauro-klanen ble etablert. Faren jobbet som mekaniker for et busselskap. Moren var hjemmeværende. Familien bodde i første etasje i en av blokkene. Ciro delte soverom med storebroren. Rett utenfor soveromsvinduet ble det solgt narkotika. Ofte åpnet brødrene vinduet og snakket med langerne og kjøperne.

En camorrista var sjef for salget i dette området. Når Ciro og familien skulle inn i bygningen, måtte de spørre ham om tillatelse før de kunne gå inn.

Ciro pleide å spille fotball med kameratene. De spilte der narkosalget foregikk, innimellom heroinistene. En gang stavret en narkoman mot dem. Han var likblek i ansiktet, det frådet rundt munnen. Den narkomane kollapset foran guttene, ble liggende på bakken og skjelve kraftig. Så døde han.

Ciro begynte å gråte. Han løp hjem. Utenfor huset måtte han stå og vente mens narkosjefen holdt ham tilbake noen minutter. Til slutt fikk han komme inn til moren. Ciro var åtte år gammel.

Den andre gangen Ciro så det samme, skrek han av frykt, men han løp ikke inn til moren. Den tredje gangen trakk han bare på skuldrene. Guttene fortsatte å spille fotball.

Ciro måtte bestandig hjem til middag. På kvelden gjorde han lekser. Foreldrene advarte ham mot camorraen.

— Det er bedre å sovne med tom mage, men i det minste å ha hodet på puten, pleide faren å si.

Nyttet ikke å gå til politiet

Camorraen styrte alt i Scampia. Hvis du ble frastjålet en sykkel eller en scooter, gikk du ikke til politiet. Isteden tok du det opp med områdesjefen. Noen dager senere ble tyvegodset returnert mot et gebyr.

Hvis det var camorraen som sto bak forbrytelsen, måtte du bare glemme det. Enkelte ganger var det noen som anmeldte saken til politiet, for eksempel når camorraen hadde oppført en bygning ulovlig. Politiet fortalte straks til mafiaen hvem som hadde gjort det. Dagen etter ble anmelderens bil satt fyr på, han ble banket opp eller i verste fall drept.

Hvis du ble syk og trengte legehjelp, måtte du først snakke med områdesjefen. Han ordnet med legetime, lånte ut penger hvis du var i knipe eller skulle løse en nabokrangel. De gjengkriminelle distribuerte mat til fattige og til eldre, og før skolestart ga de ransel til barna. Det var et alternativt velferdssystem - korrupt og voldelig - men et system som virket på et vis der staten var fraværende.

Områdesjefen bodde i leiligheten over Ciros familie. Ciro lekte ofte med barna hans. Leiligheten deres var full av marmor og gull. Møblene var forgylte og i barokk stil, og på veggene hang det store malerier av løver og av familien. Det forgylte badekaret sto på marmorstatuer som forestilte greske nymfer.

Delte ut penger

Områdesjefen ga sønnene penger hele tiden. En gang kom mafiabossen med en søppelsekk full av kontanter som han delte ut til folk i nabolaget. Ciro fylte lommene med sedler og gikk henrykt hjem til foreldrene. Faren ble rasende, sa det var skitne penger og rev dem i filler. Foreldrene tok aldri imot hjelp fra mafiaen.

Da Ciros kamerater var 13 år gamle, begynte de å jobbe for camorraen. De holdt orden på køen med narkomane. Etter noen år avanserte de. De etterfylte narkodepotene, hentet penger eller begynte å selge stoff.

En av kameratene ble drept, men det var ikke nok til å få Ciro til å holde seg unna. Han så mafiamedlemmene, som gikk med stilige klær og flashet med penger. Fristelsen ble for stor. Også han trådte inn i camorraens rekker.

Politiet visste lenge ingenting

I nesten 20 år ante ikke politiet at Di Lauro-klanen eksisterte. Di Lauro selv holdt en lav profil. I klanen var han bare kjent som «Pasquale».

I befolkningen ble han svært populær. Tusenvis jobbet for ham. Den høye kriminalitetsraten i Scampia var dårlig for forretningene, og Di Lauro sørget for å sette en stopper for den. Antall voldtekter, ran, tyverier og overfall stupte. Det var ikke lenger farlig å ferdes ute om natten. Da avisen Il Mattino skrev om illegal gambling, ga gudfaren ordre om at det skulle opphøre i løpet av 48 timer. Han besluttet at mafiaen skulle slutte å kreve inn beskyttelsespenger, fordi det skapte mer trøbbel enn det var verdt. Han ble en helt i lokalsamfunnet.

Ved hjelp av omfattende telefonavlytting på 90-tallet skjønte politiet at det var en camorraboss som ble omtalt som Pasquale. De forsto at han var svært rik og mektig, men de ante ikke hvem det var eller hvordan han så ut.

En lærer fikk bank - da kom politiet på banen

Politiets gjennombrudd kom i 1998. En lærer ga Di Lauros sønn en ørefik. Noen av mafiabossens underordnede ble rasende da de fikk høre det. De dro til skolen og ga læreren bank. Læreren anmeldte dem til politiet, som innkalte faren til en samtale. Di Lauro benektet å ha noe kjennskap til angrepet på læreren. Politiet trodde at Di Lauro var en camorrista langt nede på rangstigen. De lot ham gå.

Da politiet avlyttet mafiaens telefoner etterpå, fikk de høre at Pasquale hadde vært på stasjonen. De innså at Di Lauro og Pasquale var samme person.

Mafiabossen forsto at han var avslørt. Han gikk under jorden. Politiet satte i gang en storstilet etterforskning. De hadde ingen bevis. Ingen ville vitne. I 2002, etter tusenvis av telefonavlyttinger, hadde politiet kartlagt den enorme organisasjonen som «Millionæren» hadde bygget opp. Di Lauro ble plassert på listen over Italias mest ettersøkte personer.

Gudfaren overlot tømmene til sin førs­te sønn, den voldelige og kokainavhengige Cosimo. Det skulle bli starten på slutten for narkoimperiet.

Bydelen Scampia nord i Napoli har 80.000 innbyggere og arbeidsledigheten er 75 prosent. Opprinnelig var det syv slike Vele-bygninger, men tre av dem er nå revet. Etter jordskjelvet i 1980 flyttet tusenvis av mennesker inn, mange av dem var fattige. I samme periode tok Camorraen mer og mer over bydelen. Per Kristian Aale

Presten nektet å gi dem nattverd

Ciro startet på bunnen i camorra-hierarkiet. Det var i 1993/94. Camorraen stjal mobiltelefoner, og de hadde bestukket en ingeniør som jobbet i et teleselskap. Ingeniøren koblet telefonen til en linje som sto oppført på en stor bedrift. På den måten kunne man ringe gratis mens bedriften måtte betale regningen uten å vite det.

Ciros jobb var å ta med stjålne telefoner til teknikeren og returnere de fiksede telefonene. For hver telefon fikk han 50.000 lire. I dag tilsvarer det 320 kroner.

Faren gjentok hele tiden at man måtte tjene penger på ærlig vis, selv om det betydde at man forble fattig. Ciro syntes lenge at faren var dum. Han ville gå gradene i camorraen. Gradvis skiftet han mening. Han begynte å forstå at faren hadde rett. Årsaken var at det var kommet en ny prest til Scampia.

Presten gikk rundt i nabolaget og hentet barna til kirken. Han arrangerte kor og teater, han fortalte hva camorraen var. Pres­ten var den første som brøt omertà, mafiaens taushetsplikt. Under en gudstjeneste sa han navnene på mafiabossene og narkoselgerne. Han fortalte hvor de bodde og på hvilke steder de solgte stoff.

Presten nektet å gi camorristene brød og vin under nattverden. Han ville hverken vie eller begrave dem fordi det ga mafiaen legitimitet i lokalsamfunnet.

Presten fikk Ciro til å tenke. Etter noen år ga han opp mafiakarrièren. Det skulle vise seg å være lurt.

I 2004 brøt det ut krig i Scampia.

Blodig oppgjør. Her endte et mafiamedlem sitt liv i Scampia i Napoli. Krigen mellom klanene i 2004-05 kostet mer enn 60 mennesker livet. Dette var starten på slutten for Europas største narkoimperium.

Imperiet begynner å rakne

Cosimo Di Lauro klarte å ødelegge det faren hadde bygget opp i løpet av noen måneder. Hans forbilde var actionhelten Brandon Lee i Hollywood-filmen The Crow ( Kråka ). Cosimo gikk kun i svarte designerklær og levde et luksusliv med raske sportsbiler, mye champagne og enda mer kokain.

Han innførte helt nye spilleregler. Igjen måtte butikkene betale beskyttelsespenger. Franchise-systemet ble stoppet. Fremover måtte de eldre områdesjefene kjøpe alt stoffet fra ham.

Han mangedoblet prisene de måtte betale. Han erstattet også noen av de erfarne sjefene med unge, våpengale gutter. Det falt ikke i god jord. En gjeng eldre medlemmer brøt ut og etablerte Scissionisti-klanen (Separatistene). I 2004 erklærte Cosimo krig, til tross for at faren innstendig ba ham om å la være.

På noen få måneder ble over 60 mennesker likvidert.

→Sønnen. Alt gikk galt etter at Cosimo Di Lauro overtok styringen etter sin far. I 2005 ble han arrestert.

Drapsorgien gjorde at politiet satte inn store ressurser for å slå ned på camorraen. I januar 2005 omringet politiet Cosimos skjulested i en leilighet like ved Scampia. 25-åringen forsøkte hverken å rømme eller gjøre motstand. Isteden gredde han det svarte håret sitt i en hestehale. Han tok på seg en svart designerjakke og en trendy svart kappe. Deretter gikk han ut til de ventende politimennene og pressefotografenes blitzlys.

Han så ut som en filmstjerne.

  1. september samme år ble faren arrestert.

Han bodde hos en eldre dame i en spartansk, liten leilighet. De eneste eiendelene han hadde, var en kortstokk, billige møbler, en gammel TV, sigaretter og tørket paprika. Dette var mannen som hadde skapt Europas størs­te narkosyndikat og gjort camorraen styrtrik.

↑Gudfaren. I to tiår kjente ikke politiet til den napolitanske gudfaren Paolo Di Lauro. De oppdaget ham ved en tilfeldighet. I 2005 ble han arrestert.

Både far og sønn ble dømt til livstid i fengsel. De to klanene sluttet fred, men etter noen år blusset motsetningene opp igjen.I 2012 ble Scissionisti-klanen splittet i to. Krigen ble farligere og bitrere. De eldre og mer erfarne medlemmene var drept eller satt i fengsel. Nå var drapsmennene mye yngre, som regel bare i tenårene. De hadde ingen skrupler.

Bare en av kameratene overlevde

Krigen raste mellom klanene da jeg møtte Ciro Corona i Scampia den høsten. Han var sjeleglad for at han hadde valgt en annen vei i livet enn kameratene. Kun én venn levde. Han satt i fengsel. Resten ble drept.

Ciro Corona (32) startet på bunnen i Camorraen, men brøt ut av den napolitanske mafiaen. I dag står han frem som en vinner. Per Kristian Aale

Da gjorde Corona noe som knapt noen her tidligere hadde gjort: Han tok opp kampen med Camorraen og etablerte en antimafia-­organisasjon. Hver morgen hentet han camorra-sønner og kjørte dem til skolen. På kvelden arrangerte han fritidsaktiviteter for dem. Håpet var at de ikke skulle følge i fedrenes fotspor.Arbeidsledigheten var 75 prosent. Alle øns­ket å bli en del av camorraen.

— Hvis du blir født her, skal du være veldig tøff for å komme deg opp og frem uten å havne i mafiaens klør, mente Corona.

Krigen er over

De siste årene har jeg jevnlig vært i Scampia. Sist gang jeg møtte Ciro Co­ro­na, var i fjor. Nå har skuddene stilnet. Den brutale volden og alle drapene har fått myndighetene til å gjøre noe. Store ressurser er satt inn for å knekke klanene, det vrimler med politifolk. Flere hundre mafiabosser og camorra-medlemmer er arrestert. Di Lauro-klanen har gått i oppløsning.

For første gang siden 1980 er ikke lenger Scampia et stort narkosupermarked. Pusherne er borte. Camorraen ligger med brukket rygg.

Scampia har fått en historisk mulighet, mener Corona. Det er en helt ny giv i lokalsamfunnet. Butikkeiere slutter å betale beskyttelsespenger. De er ikke redde lenger. Nye organisasjoner er kommet til, innbyggerne engasjerer seg. Men hva skjer når politiaksjonen trappes ned?

— Jeg tror at camorraen vil forsøke å gjenerobre Scampia. Før det skjer, må vi forsøke å endre kulturen, bryte omertà for alltid, sier Corona.

Trygg oppvekst. Massiv politiinnsats gjør at barna nord i Napoli for første gang på 35 år slipper å leke blant mafiamedlemmer, narkoselgere og sprøytespisser.

h_00437195_doc6lslal5b512q3m65ay4-TCX90NaTKh.jpg Salvatore Esposito

Helt camorra-fritt er det likevel ikke. De yng­­re bandene er væpnet til tennene. Enkelte medlemmer er bare barn. Derfor er det så viktig å jobbe med barna, synes Coro­na. Han forsøker å etablere et rehabiliteringssenter for barn som har begått kriminelle handlinger.

Nylig ble han truet til å bli med til en leilighet i en av Vele-bygningene. Der ble han banket opp. De holdt en pistol mot hodet hans. Han fikk klar beskjed om å legge ned organisasjonen. Slikt har skjedd flere ganger.

— Jeg er redd hver eneste dag. Den største frykten er at jeg skal våkne opp en dag og innse at jeg må gi opp. Jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp slik jeg gjorde, med narkosalg utenfor soveromsvinduet.

Les mer om den italienske mafiaen:


Forfatteren:

Denne reportasjen er en forkortet og lettere omarbeidet versjon av et kapittel i boken De modige – italienernes opprør mot mafiaen , som kommer ut i disse dager.

Forfatteren av boken, Per Kristian Aale, er journalist i Aftenposten og har tidligere skrevet flere store reportasjer om mafiaen for avisen.

Kilder:

Intervjuer: Alessandra Clemente som leder en antimafiaorganisasjon, journalist Rosaria Capacchione, statsadvokatene Catello Maresca og Donato Ceglie, Aldo Cimmino (advokat i organisasjonen Libera), presten Mauricio Patriciello og Rossana Ferrigno.

Bøker: John Dickie (2013): Mafia Republic og Simone Di Meo (2008): L’impero della camorra. Vita violenta del boss Paolo di Lauro.

Aviser: Corriere della Sera, Vanity Fair, Il Roma, The Washington Post, La Repubblica og Il Mattino.

Mafia:

  • Ordet mafia brukes i dag som fellesbetegnelse på organisert kriminalitet som ofte har sitt utspring i nasjonale nettverk.
  • I Italia gjelder det blant annet Camorra, med base i den søritalienske Campania-regionen, Cosa Nostra på Sicilia og den calabriske mafiaen ‘Ndrangheta.
  • Camorraen består av et stort nettverk av kriminelle klaner. Det skal være godt over 100 av dem. Mens den sicilianske mafiaen er mer sentralisert, er Camorraen langt mer fragmentert.
  • Flere godbiter og lesesaker fra A-magasinet finner du her.
  1. Les også

    Skjult krimperle

  2. Les også

    Fluefisker Lars Nilssen lager enkle retter på lite kjøkken

  3. Les også

    Frode Thuen: Hakkekyllingen vil ut av forholdet

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Er det normalt å stå opp klokka 06.30 eller 10?

  2. A-MAGASINET

    Arendalsuka: Når 400 kjemper om folks oppmerksomhet, kan ikke alle vinne.

  3. A-MAGASINET

    Drar til Danmark for å kjøpe sex - bryter loven i Norge

  4. A-MAGASINET

    Dronning Elizabeth II: 23.226 dager med pomp og prakt

  5. A-MAGASINET

    Gourmetmat fra dunken

  6. A-MAGASINET

    - Vi er bare sammen og koser oss. Er ikke det god nok ferie, da?