Vi var verdens beste naboer. Blir svenskene våre venner igjen etter dette?

Snart snurrer verden i gang. Grensene åpner. Men vil svenskene noen gang tilgi et nabofolk som sto på sidelinjen og triumferte da dødstallene steg?

Hva er det egentlig de driver med i Sverige?

Fra norsk side har folk sett med forvirring og undring på pandemiens dødelige sveip gjennom i nabolandet.

Med sjokk.

Med vantro.

Med medfølelse, så klart. Vi elsker jo søta bror.

Men har det også vært en smule triumf å spore? Som en morbid landskamp i pest og plage?

Slik har det i alle fall sett ut fra motsatt side av grensen. I over ett år har svenskene rapportert om hvordan nordmenn ser på miseren som har utspilt seg.

Avisoverskriftene levner liten tvil om hvem som vant landskampen denne gang.

«Reaktionerne från Norge: Är alla svenskar lika dumma?»
«Norges Tegnell: ’Dödstalen talar för sig själva’»
«Norska rädslan håller i sig: Inga svenskar»
«Norska kritiken: Sverige borde vara mer ödmjukt»
«Granngränser öppnas – men inte för svenskar»
«Fler svenskar döda i corona på tio dagar – än totalt i Norge»

I et land som er så opptatt av sitt image i utlandet, at de har et eget institutt som måler «Sverigebilden», har det ikke gått ubemerket hen at nordmenn rister på hodet av svensk koronahåndtering.

Nå settes vaksinene, som svenskene skaffet oss, i høyt tempo. Grensene skal åpne igjen, nordmenn skal snart handle bacon og besøke sine svenske stugor.

Men før du buser over grensen på ny: Alt er ikke som før mellom oss.

Her er fem ting som er forandret etter halvannet år med adskillelse.