Foto: Paal Audestad
A-magasinet

Mirakelmaten

Spis hvetegress og lev til du blir 120 år, forkynner David Sandoval. Dagens supermatguruer har mange disipler. Men ikke blant forskere.

  • Ingvill Bryn Rambøl
  • Tonje Egedius
    Journalist

– TIDEN ER INNE! Vi kan forandre verden!

Han ser ut som en krysning mellom en gresk gud og en vekkelsespredikant der han står og strekker armene i været på det japanskinspirerte spahotellet Zen Resort i Rømskog. Han snakker ikke om evig liv, men om å kunne leve til vi blir 120 år. Og svaret er ikke Gud, men gress.

David Sandoval er mannen som har fått Hollywood til å skåle i grønne drinker bestående av hvetegress og alger. Han er hverken lege eller ernæringsfysiolog. Han har ikke engang fullført high school. Men han har vært levende opptatt av kosthold og helse siden han var 15, har eget radioprogram, skriver stadig i amerikanske magasiner og påstår at han er den personen i verden som vet mest om hvordan vi kan bli friskere, vakrere, lykkeligere – og eldre. Denne uken har han turnert landet rundt for å hjelpe nordmenn å kickstarte det nye året, og for å lansere boken han gir ut på Cappelen Damm: Den grønne supermaten. På engelsk har han kalt den The Green Foods Bible, men hevder han hverken er frelser eller guru.

– Jeg er en helt vanlig mann som ble kallet til dette arbeidet. Det er en uhorvelig stor oppgave, som fyller hele mitt liv og tar all min tid, men jeg kan ikke gi meg før den er fullført, erklærer han.

Oppgaven er å få folk over hele verden til å spise grønnere. Rett og slett for å forhindre at menneskeheten blir utryddet.

Færrest gulrøtter i Europa.

På papiret er nordmenn veldig sunne. I alle fall selger bøker om helse, trening og kosthold fortsatt veldig bra. Særlig i januar. Denne vinteren kan du få litterære råd om hvordan du i ekspressfart lager sunn mat med bare fem ingredienser, eller prøve supermat, detox eller raw food. Hvis du ikke heller vil spise deg ung, da.

– Nye fagfolk kommer stadig på banen, og nordmenn er ivrige etter å lære mer, konstaterer Bente Dahl Svendsen, forlagsredaktør i Cappelen Damm. Hun mener mye har skjedd siden Fedon Lindberg satte fokus på karbohydrater.

– I dag handler det ikke lenger bare om å bli slank. Nå er folk mer opptatt av å forebygge sykdom, holde seg friske og ha en sterk kropp.

I praksis derimot, er vi ikke alltid like flinke. Nordmenn spiser bare rundt halvparten så mye frukt og grønt som myndighetene anbefaler hver dag. Og målt i tonn dytter vi innpå mer frossenpizza enn alle tyskere tilsammen...

– Sammenlignet med EU-landene havner vi midt på treet når det gjelder å spise frukt hver dag. Men ingen, absolutt ingen EU-borgere spiser så lite friske grønnsaker som oss, forteller Guttorm Rebnes, direktør for Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Han tror det skyldes at nordmenn flest bare spiser ett varmt måltid om dagen, og grønnsaker er forbundet med middagen. Dermed har vi mye å hente på å få grønnsaksspising inn som en del av hverdagsrutinene.

Giftig mat.

Der er David Sandoval på hjemmebane. Den amerikanske supermatguruen har utviklet en rekke helsekostprodukter som skal bøte på all den dårlige maten vi putter i oss. I beste fall, mener han, mangler dagens matvarer de næringsstoffene vi trenger for å gi oss god helse. I verste fall er de genmodifiserte, fult av antibiotika, hormoner, kjemiske stoffer, ugressmidler, tilsetningsstoffer og fargestoffer. Redningen er å spise klorofyll, proklamerer Sandoval, som synes alle burde spise rå, ubearbeidet, økologisk og plantebasert mat.

Den grønne supermaten har en rekke referanser til ulike fagkilder, og forfatteren kan love at hans «helbredende» kosthold sinker aldringsprosessen, reduserer risikoen for kreft, hjertesykdom, diabetes, fedme, astma, immunresistens og Alzheimers, samtidig som man blir kvitt overflødige kilo, allergier og fordøyelsesproblemer og får klar hud. Til og med helseproblemer som vanlig medisin ikke har klart å ta knekken på, vil forsvinne!

Alt dette altså, dersom du spiser hvetegress – den grønne planten som vokser fra et hvetekorn og etter hvert utvikler seg til en utvokst hveteplante. Spesielt anbefaler han Green Kamut – et saftpulver fremstilt av ferske, nye blader fra økologisk dyrket kamut-hvete. Samt helt korn som brun villris, bygg, bulgur og havre. Den velsignede formen for energi som finnes i hvetegressjuice. Eller alger, det indiske stikkelsbæret amlabær – en skikkelig C-vitaminbombe, samt brokkoli, blomkål, rosenkål, karse og reddik, spirer, grønn te og «sjøgrønnsaker» som tare og spiselig sjøgress. Svært mange av disse ingrediensene selges via nettet, i pulver— og kapselform, produsert av Sandovals helsekostfirma Pure Planet.

Til tross for sine 47 år føler foredragsholderen seg ofte yngre enn en 15-åring. Nå ber han menigheten på Rømskog om å si takk.

– Si takk til universet for den utrolige gaven vi kaller liv!

Tilhørerne var nok frelst allerede før de kom. Mange av dem har forlengst byttet ut kaffen med grønne drinker og meldt overgang til økologiske varer.Denne helgen har de betalt drøyt 2000 kroner for et døgn med undervisning om kosthold og helse.Utenfor vinduene er det kanskje årets kaldeste lørdag, men innenfor smiler 30 kvinner og tre menn varmt til mannen foran seg og sier i kor:

– Thank you!

– Utnytter folk.

Ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon, mener at de diettene som ikke bygger på vitenskapelig dokumenterte anbefalinger, er basert på å tjene penger, ikke på å hjelpe folk til et bedre liv.

– Mange av disse motediettene flytter fokus vekk fra at man skal spise vanlige sunne matvarer, kutte røyken og drive regelmessig fysisk aktivitet. Det er en kjempeindustri som utnytter folks fortvilelse og i stor grad bruker mediene til å markedsføre sine verdiløse, og av og til skadelige, produkter. Å hoppe på et kosthold som ikke er skikkelig dokumentert, er som å spille Lotto hvor sjansen for å vinne er én av ti millioner, sier han.

Professor Haakon Meyer, leder av Ernæringsrådet, er ikke like kategorisk, men mener Sandoval bommer når han hevder at maten vi kjøper i butikken er farlig.

– I Norge har vi så strenge regler for plantegifter og sprøytemidler at det ikke er hold i en sånn påstand. Men forøvrig høres jo hans kosthold sunt ut. Problemet oppstår hvis han påstår at dette må man spise for å være sunn. Han har ikke belegg for å si at folk trenger de juicene han selger. Det er også interessant å spørre seg om noen har økonomiske interesser i det de anbefaler.

Hverken Meyer eller noen andre kostholdseksperter A-magasinet har snakket med, mener det er hold i supermat-tilhengernes påstander om at dagens frukt og grønnsaker er tappet for næring. Studier som viser at større inntak av frukt og grønt gir færre livsstilssykdommer for eksempel, er gjort på folk som har handlet i vanlige butikker. Ekspertene anbefaler å spise variert, og minner om at vi foreløpig vet for lite om virkningen av å trekke ut noen næringsstoffer i konsentrert form, som antioksidanter i pilleform.

Ernæringsfysiolog Pernille Baardseth ved Nofima Mat er heller ikke sikker på at rå mat er det beste. Det er svært forskjellige oppfatninger av når kroppen opptar mest næring, og det er ikke noe enkelt svar på dette, understreker hun.

– Ofte blir næringsstoffene lettere tilgjengelig hvis maten er varmebehandlet. For eksempel er det enklere for kroppen å oppta antioksidanter som C- og A-vitamin i tomater hvis de er kokt. På den annen side er det viktig ikke å overkoke grønnsaker, slik at all næringen ligger igjen i vannet.

En annen utfordring med å spise rå mat er at det kan være bakterier i den som ikke blir drept.

– For å være helt trygg må du da ha oversikt over hvordan matvaren er håndtert hele veien. Hvor den har kommet fra, hvor lenge den har ligget, om den er fersk eller har vært frosset, påpeker forskeren.

Vil dyrke eget gress.

Trine Schiøtz er imidlertid overbevist om at David Sandoval er «the man» innen helsekost. Hun har lest alle bøkene til guruen, bruker produktene hans og har gått over til raw food-kosthold. Selv på julaften.

– Jeg kjenner meg mer energisk og holder meg frisk. Da får jeg rett og slett ikke lyst på noe annen mat, forklarer hun.

I lunsjpausen knasker seminardeltagerne spirer mens de diskuterer oppskrifter på raw food-kaker og hvor man får kjøpt de beste økologiske grønnsakene. Her er ingen synlig overvektige sofaslitere med høyt colakonsum. Dette er slanke og friske mennesker midt i livet, som gjerne vil bli enda litt sunnere i 2010 enn de var i 2009.

– Det neste skrittet nå blir å dyrke sitt eget hvetegress, sier Trine Schiøtz.

Gresset skal inneholde aminosyrer, proteiner og enzymer som hjelper til med å holde kroppen frisk. For å gjøre det enkelt har Sandoval laget et pulver av det. Det er dette pulveret hollywoodstjernene blander drinker av mellom settene, og det selges i 72 land verden over. Pris: 350 kroner.

– Men hva med dem som ikke er så opptatt av å leve til de blir 120? De som heller vil nyte livet med god mat, godt drikke og late dager?

Sandoval ser nærmest forurettet på oss.

– Dem vil jeg spørre om de vet at det som smaker godt i dag, gjør dem syke, gamle og stygge om 20 år. Noen sier at «vi skal jo dø av noe, så vi kan like godt røyke, drikke alkohol og spise usunn mat». Det er den dummeste filosofien jeg vet om.

Ufortjent dårlig rykte?

Fra det trauste, norske Ernæringsrådet lyder kostholdsrådene kjedsommelig velkjente. De er fortsatt tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt om dagen, grovt brød med mye fiber, mindre sukker, brus og godteri, mindre salt, mer fisk, magert kjøtt og vegetabilske oljer eller myk margarin.

– Stumper du i tillegg røyken, er fysisk aktiv og drikker mye vann, viser anslag fra Verdens helseorganisasjon at 80 prosent av hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes samt 50 prosent av kreftsykdommene kan forebygges, sier Haakon Meyer, før han understreker at det ideelle er å spise sunt uten å være så opptatt av at det er sunt.

– Mat er en naturlig del av livet, ikke medisin.

– Har dere likevel gjort dere selv en bjørnetjeneste ved ikke å fremstå mer moderne og åpne, når så mange kaster seg over alternative dietter?

– At folk som sliter med vekten synes det er spennende med nye dietter, skjønner jeg godt. Men selv om vi er åpne, er vi som skal gi råd til hele befolkningen nødt til å basere oss på summen av seriøse studier om kosthold og helse. Det betyr ikke at nye «oppdagelser» ikke kan være gode. Men dessverre er det ofte uklart hvor velbegrunnet de er. Mange av motediettene er ofte motstridende, og kan lett forvirre folk.

Ernæringsrådet går nå nøye igjennom nyere internasjonal forskning på sammenhengen mellom kosthold og helse, og vil på bakgrunn av dette utarbeide nye kostråd. Likevel mener Meyer de som følger de dagens offisielle råd får i seg det de trenger, og anbefaler alle som vil prøve nye dietter å være kritiske.

Hos Nofima, et konsern som driver forskning for matindustrien, fiskeri- og havbruksnæringen, sitter Pernille Baardseth og mener at også norsk matvareindustri har ufortjent dårlig rykte. Forskningssjefen synes det er altfor unyansert å si at bearbeidet mat, såkalt helfabrikata og halvfabrikata, pr. definisjon er usunt.

Nylig gjennomførte Nofima et forsk-ningsforsøk der de testet innholdet av C-vitaminer og antioksidanter i ferske og bearbeidede bønner. De bearbeidede bønnene ble varmebehandlet, frosset og transportert før testingen. Resultatene viste at de inneholdt like mye C-vitamin og antioksidanter som de ferske.

Dersom det tok flere døgn før de ferske bønnene ble spist, var det faktisk større sjanse for at de frosne inneholdt flere næringsstoffer.

– Næringsindustrien er ivrig etter å gjøre produktene sine sunnere, og å få produksjonsprosessene så gode som mulig. Vi har for eksempel fått brød og knekkebrød med mer fiber, yoghurt med mindre sukker og magrere farsevarer, påpeker Baardseth, og forteller at det i dag pågår en rekke forskningsprosjekter for å gi matvarer best mulig helseeffekt.

– Sammen med matindustrien jakter vi på det optimale bringebæret til syltetøyproduksjon og det optimale saltinnholdet for skinke og ferdigmat. Vi utvikler fiskemåltider alle kan like, sunn hurtigmat og ser om broccolien blir sunnere om den dyrkes nord eller sør i landet.

Inspirerende stjernemøte.

Når ettermiddagssolen begynner å legge gullbelegg på snøen utenfor hotellet i Rømskog, teller personlig trener og ernæringsterapeut Inge Tomas Ravlo de veltrente gjestene gjennom tøffe push-ups og knebøy. Men ikke alle er med og svetter. Ute i foajeen klemmer Sandra Lyng Haugen og David Sandoval hverandre som om de var gamle venner. De traff hverandre for første gang i går.

– Jeg føler at vi har masse felles i måten å se livet og verden på, sier den norske Idol-stjernen.

Hun har sverget til Sandovals grønne pulver i et års tid og mener det har hjulpet henne ut av spiseproblemene og over i et liv med mer energi og selvtillit. Når hun er på turné, er den grønne drikken god å ty til i stedet for usunn bensinstasjonsmat. Men Sandra Lyng Haugen er ikke bare fascinert av produktene hans. Hun er fascinert av hele livsfilosofien.

–David er så inspirerende å høre på. Han snakker i metaforer som blir til et refreng du husker og går og gjentar inni deg. Som at livet er en gave du må ta vare på.

GURUEN TALER: Hvis du vil ha sollyset inn i kroppen din, må du spise grønn mat, sier David Sandoval til sine begeistrede tilhørere på Zen Resort i Rømskog. Foto: Paal Audestad

FRELST: Når jeg er blitt vant til å spise bare rå, næringsrik mat, får jeg ikke lyst på noe annet, sier Trine Schiøtz. Foto: Paal Audestad

Sandra Lyng Haugen: «David er så inspirerende å høre på». Foto: Paal Audestad

Relevante artikler

  1. SPREK
    Publisert:

    Kostholdsrådene du bør være kritisk til

  2. FORELDRELIV
    Publisert:

    De fremstilles som sunne, men er proppet med kalorier: Ti matvarer du bør begrense inntaket av.

  3. SPREK
    Publisert:

    Harvard-blogg: Ti matvarer du bør ha i kostholdet ditt

  4. SPREK
    Publisert:

    Én ting bekymrer: Dette spiser nordmenn mer og mindre av

  5. SPREK
    Publisert:

    Her er grønnsakene du bør spise mer av

  6. VITEN
    Publisert:

    Bør vi alle bli vegetarianere?