A-magasinet

- Det er vanskelig å være tenåring. Det er vondt å sørge. Men noen plager må vi akseptere som en del av livet

Ukens mest omtalte lege Gisle Roksund mener at han kunne ha fått diagnosen «sosial angst» dersom han var barn i 2015. Han var bare sjenert.

  • Robert Veiåker Johansen

— «Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise», skrev du i en kronikk i Aftenposten onsdag. Hvordan har responsen vært?

— Overveldende. Artikkelen hadde 156.000 oppslag på nettsiden første dag og fikk svært mange positive tilbakemeldinger. Noen er redd for at jeg ikke tar sykdom alvorlig, og noen fagpersoner mener at jeg bommer. Men jeg syns det er sterkt at så mange kjenner seg igjen i det jeg skriver. Jeg skulle gjerne svart og diskutert mer i sosiale medier, men det har jeg ikke kapasitet til.

- Du er selv fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. Hvordan behandler du pasienter i sorg eller barn med «maur i rompa»?

— Jeg prøver å sette av tid til samtale og refleksjon. Sorg er viktig og riktig når man mister noen. Det viktigste er å gi seg selv lov og anledning til å sørge, gjerne sammen med dem man er glad i. Viltre unger snakker jeg med foreldre om. I tillegg innhenter jeg gjerne opplysninger fra skole eller barnehage. Det er viktig med en grundig vurdering: Er adferden er et uttrykk for noe som er vanskelig, eller egentlig er et uttrykk for overskudd og livsglede?

Leste du artikkelen om alle diagnosene dagens TV-helter sliter med? Her er den:

Les også

-Nevrotiske TV-helter er en påfallende tendens for tiden

— Tenk å være full av overskudd og livsglede, og risikere å få en diagnose på grunn av det. Det er jo forferdelig?

— Ja, det er det. Men slike barn kan være slitsomme, spesielt for slitne foreldre og lærere.

Var sjenert

- Du er 64 år nå. Hadde du trekk da du var liten som kunne ha endt i en diagnose i dagens diagnosesamfunn?

— Jeg var ganske sjenert og redd for å ta kontakt med andre som liten. Kanskje jeg ville fått diagnosen sosial angst?

- Vokste du det av deg?

— Ja, jeg modnet etter hvert. Og slik er det i dag også: Barn og unge modnes i veldig ulikt tempo, derfor er og skal det være stor forskjell mellom ulike barn og ungdommer.

- Hva gjorde at du følte at du måtte si fra?

— Det har vært en gryende erkjennelse gjennom arbeidet som fastlege i mange år. Jeg har spesielt de siste 10-15 årene sett hvordan den vestlige medisinen, ikke bare innen psykisk helse, utvider sykdomsbegrep og interessesfære gjennom for eksempel påvisning av ulike risikotilstander som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høyt blodsukker, og benskjørhet. Når blir høyt blodtrykk en sykdom? Dertil leter vi ved bruk av moderne teknologi opp ulike tilstander som ikke har gitt symptomer eller sykdom, men som kan tenkes å gjøre det en gang i framtida. Dette medfører uvilkårlig overdiagnostikk og overbehandling. Hvor mange skal vi tillate å skade for å hjelpe noen? Det er et vanskelig spørsmål.

«Flere diagnoser»

- Du skriver at bruken av psykiatriske diagnoser flommer over alle bredder. Er det noe du føler, eller vet du det?

— Dette vet vi er noe som har skjedd og fortsatt skjer i hele den vestlige verden, anført av USA. Men Europa og Norge følger etter. Kriteriene for å få ulike diagnoser er betydelig endret de siste årene, slik at tilstander og adferd som før var å anse som en del av variasjonen i den menneskelige natur, nå faller inn under sykdomsdiagnoser. Vi får det amerikanske psykiatere kaller «falske epidemier» med flere som får diagnoser uten at befolkningen egentlig er blitt sykere. Det gjelder blant annet ADHD, autismespekteret og bipolare lidelser.

- Ta ME, en mye omtalt sykdom som gjerne resulterer i en lammende utmattelse. Hva tenker du om den?

— Det er et vanskelig tema. Sannsynligvis misbruker vi ME-diagnosen på en del som er slitne av livets mange utfordringer og som følgetilstander etter ulike andre sykdommer. Men det kan også hende at en liten del av disse lider av noe som vi ennå ikke har forstått. Derfor er det viktig med bred forskning på disse tilstandene, forskning på hvordan livet «går i kroppen». Kropp og sjel er et hele, og ikke to uavhengige størrelser.

Leste du den sterke featureartikkelen om moren som pleier tre ME-syke barn? Her finner du den:

Les også

Mor pleier tre ME-syke barn

— Men ME fantes ikke da du vokste opp?

— Nei, da sa vi at folk var trette og slitne. Medisinsk brukte legene ofte astenibegrepet (kraftløshet) om folk som var trette og slitne uten man helt forstod hvorfor.

Lever av å selge

- Hva vil du med innlegget ditt?

— Belyse problemet og skape debatt. Jeg tror flere kjenner seg igjen i at mange får diagnoser som egentlig ikke sier noe som helst, mens vi samtidig risikerer å overse og underbehandle dem som virkelig trenger det.

- «Jeg blir bare trist av å lese denne artikkelen. Ønsker legen seg virkelig tilbake til tiden da man bare måtte leve med plagene sine?», spør en av våre lesere på Facebook. Vil du det?

— Ja og nei. Noen plager, også psykiske, må vi akseptere som en del av livet. Det er vanskelig å være tenåring. Det er vondt å sørge. Men samtidig må vi sørge for at de som virkelig trenger det, får nødvendig hjelp. Dersom alle skal ha hjelp, får vi aldri kapasitet til å ta oss av de som virkelig trenger det.

- Denne utviklingen er i legemiddelindustriens interesse, skriver du.

— Det er det ikke tvil om. Internasjonalt har legemiddelindustrien arbeidet aktivt for å utvide det vi kaller indikasjoner for medikamentell behandling, altså arbeidet for å utvide markedene for medikamentbruk. Begrepet disease morgering, å «lage» sykdommer, er godt kjent blant fagpersonell.

- Jo flere dyre medisiner man kan prakke på folk, jo bedre, er det det du mener?

— Det er dine ord. Legemiddelindustrien lever av å selge, og det er greit. Det er imidlertid problematisk at de ikke alltid er åpne om sine forskningsresultater og grunnlaget for konklusjonene.

- Psykiatere slipper heller ikke unna i innlegget ditt, hva tenker du om deres rolle?

— Det er psykiaterne som fastsetter kriteriene for de ulike diagnosene. Internasjonalt har mange av dem tette økonomiske bindinger med legemiddelindustrien. Her til lands syns jeg både psykiatere og psykologer er foruroligende passive i debatten.

Lettvinte løsninger

- Hva er konsekvensen hvis det er som du sier, at en rekke friske behandles som syke og får gal behandling?

— Vi lager sykdommer av normalreaksjoner på livets motbakker. Det gjør noe med hvordan vi ser på livet og menneskene. Det vil alltid gå opp og ned her i livet. Det må vi være åpne for og forberedt på. Det må vi alle kunne takle. Det må vi lære barna våre. Lettvinte medikamentelle løsninger er ikke bra, de kan til og med skade. Så er det slik at noen sliter ekstra mye eller ikke klarer å takle ulike situasjoner. Vi skal da selvfølgelig hjelpe.

- Er ditt egentlige budskap at livet kan være kjedelig og kan være fylt med sorg, og det er helt naturlig?

— Ja. Livet er det óg.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Leger slår alarm om ADHD-medisinering

  2. KULTUR

    Psykiater Allen Frances: – Vi gjorde katastrofale feil. De psykiatriske diagnosene er ute av kontroll.

  3. KRONIKK

    Er du deprimert? Overvektig? Kronisk utmattet? Få det bedre med Ritalin!

  4. KRONIKK

    Jeg fikk psykiatriske diagnoser som forklaring og piller som behandling. Men jeg var ikke syk | Anne Bisgaard

  5. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  6. A-MAGASINET

    Sofie skrek til hun sovnet av utmattelse. Foreldrene var utslitte. Så fikk hun diagnosen.