A-magasinet

Hun har fått rockestjernestatus ved å stoppe danskene i å kaste mat

Selina Juul ba danskene spise opp maten sin. Og de gjorde som hun sa.

  • Kristian Ridder-Nielsen
    Foto
  • Margrethe Zacho Haarde
    Journalist

Selina Juul har de siste årene stått på talerstolen i Europaparlamentet og snakket på klimatoppmøter og regjeringskonferanser i flere land. Hver kveld og langt inn i natten sitter hun foran PC-en hjemme i leiligheten i København og jobber. Helt gratis. Hun har ett mål: Å hindre folk i å kaste mat.

Hun er utdannet grafisk designer, født i Russland, bosatt i Danmark. For syv år siden grunnla hun den danske bevegelsen Stop spild af mad. Etter det har hun vunnet både Nordisk Råds miljøpris og er blitt kåret til Årets danske.

Da vi møter henne, har hun knapt sovet denne natten heller. Hun legger rutinert en notatblokk opp på bordet. På den skriver hun ned ting hun skal huske å komme tilbake til oss med, folk hun skal sende forespørsler til, og andre hun underveis kommer på at hun burde kontakte, takke eller mase litt på.

- Det beste i verden er en håndskrevet huskeliste full av overstrykninger, smiler hun og drar en velpleid hånd gjennom det blanke, nesten sølvgrå håret, som er blitt varemerket hennes. Juul elsker rutiner. Hun inspiserer kjøleskapet sitt hver eneste dag. Maten som er nærmest utløpsdato, blir satt først.

- Det tar bare noen sekunder hvis man gjør det hver dag, sier hun.

- Og hvis du oppdager noen gulrøtter som begynner å skrante?

- Da kutter jeg dem opp og slenger dem i fryseren. Vips så har jeg frossengrønnsaker liggende klare.

Sparte fem milliarder på å spise opp

Siden 2010 har dans­kene kuttet hele 25 prosent av matsvinnet sitt, viser tall fra danske Landbrug & Fødevarer. Tenk på alle brødene vi ikke får spist, melken som går ut på dato, og pålegget vi ikke rakk å legge på brødskiven. For ikke å snakke om all frukten og grønnsakene vi lot ligge helt til agurken var blitt for slapp og bananen for brun.

På fem år har danskene spart drøyt 5 milliarder norske kroner og blitt best i EU på å redusere matsvinn. Bare England puster Danmark i nakken med 21 prosent kutt.

Tilsvarende tall for Norge er ikke klare før til høsten, men ifølge bransjeorganisasjonen Matvett er det tvilsomt om nordmenn kan skilte med et så høyt forbedringsresultat.

-  Vi merker holdningsendringer og ser at det går i riktig retning. Men det går litt sakte på forbrukersiden, sier kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder.

Hun synes det er utfordrende å snakke om sammenligning av tall, da ulike land måler svinn på ulikt vis. Men mye av forklaringen på hvorfor Danmark har fått matsvinn opp på agendaen, handler om Selina Juul og Stop spild af mad.

Matsvinn-rockestjernen Juul

- Juul er en slags rockestjerne i Danmark. Hun har rett og slett skaffet seg en kjendisstatus som er veldig nyttig for matsvinn-saken. Det beundrer jeg henne for, sier Schrøder.

Frivillige jobber med restemat som gjøres om til lasagne og fryses ned. Senere blir det fraktet til herberger på Sjælland.

Vi møter Selina Juul på årets Roskildefestival. Hun har byttet ut høye hæler og skjørt med shorts og joggesko. I armene har hun en kasse med ananas som hun har hentet backstage på den store scenen, der blant andre Paul McCartney spilte i år.

Til sammen henter de kilovis med kjøtt, frukt, grønnsaker, meieriprodukter og bakervarer — mat som ikke blir spist, enten av artister eller fra de mange serveringsbodene. Maten de henter, transporteres til et storkjøkken utenfor festivalområdet. Der står frivillige kokker og andre klare sammen med Selina Juul. I samarbeid med organisasjonen Det runde bord blir lassevis av overskuddsmat tryllet om til middagsretter, kaker og annet godt. Maten blir fryst ned i kjølebiler og distribuert gratis til herberger, krisesentre og andre institusjoner for trengende.

- Det er ikke restemat fra tallerkener eller mat som er fordervet. Det er fullt spiselig, frisk mat som ikke blir solgt eller brukt. Noen tror jeg jobber med å redde søppel, men matsvinn handler om mat vi faktisk kunne ha spist, men likevel velger å kaste, sier hun.

Fikk matsvinn inn i skolepensum

Siden oppstarten av Stop spild af mad i 2008 har hun fått dagligvarekjeder til å slutte med mengderabatter, hun har fått matsvinn på pensumlisten i danske skoler og danske kjendiskokker til å være med på en restekokebok. I tillegg har hun vært med på å opprette en gratis sertifisering av profesjonelle kjøkken som gjenbruker overskuddsmat.

Alt dette uten lønn, uten et kontor eller andre ansatte. 18.000 medieoppslag er det blitt. Hva var det egentlig som skjedde i 2008?

- Jeg kom til Danmark, i kjølvannet av Murens fall, som niåring. Allerede da ble jeg overrasket og provosert over at skolekameratene mine kastet fullt spiselig mat de ikke hadde lyst på, forteller Juul.

Selv ble hun alet opp på grøt og restemiddager bestående av gammelt brød i alle mulige varianter. Rasjoneringskort har hun også prøvd, til tross for at hun kommer fra en middelklassefamilie der mor var ekspert på undervannsakustikk for ubåter, bestemor historieprofessor og far romfysiker.

Takket nei til Stordalen.

Provokasjonen og engasjementet fulgte henne privat i mange år, før hun en natt i 2008 våknet brått og tenkte: Jeg må jo gjøre noe med det!

Dagen etter kom hun tilfeldigvis over en artikkel der det sto at danskene kastet 63 kilo mat hver i året. Hun tok det som et tegn, og startet Facebook-gruppen Stop spild af mad. Raskt fikk siden et tresifret antall medlemmer. To uker senere ringte de første journalistene, etter tre måneder sluttet Rema 1000 i Danmark med rabatter av typen «Ta tre, betal for to», som har vært og fortsatt er ganske vanlig på danske supermarkeder. Den danske Rema-sjefen ringte Selina og sa at beslutningen var en direkte inspirasjon av det arbeidet hun hadde satt i gang.

- Jeg livnærer meg delvis av foredragene jeg holder, selv om en viss andel alltid går til organisasjonen. I tillegg har jeg noen sponsorer, sier Juul.

Stopspildafmad15KRN-ZxFmkzj33e.jpg

Men hun sa nei da Gunhild Stordalen inviterte henne til å delta på EAT-konferansen.- De honorerer ikke deltagerne, og da sier jeg nei. Hvis jeg skal begynne å holde foredrag gratis, vil jeg fort gå konkurs. Hvert eneste år går vi i underskudd, og det skal dekkes inn av egen lomme, sier Juul.

Doggybag på vei til Norge

Hennes nyeste mål er å skape en internasjonal tenketank for matsvinn-arbeid.

- Jeg har lett og lett, men ikke funnet noen organisasjon i verden som har samling av kunnskap om matsvinn og kunnskapsdeling som mål. Derfor har jeg tatt initiativ til å skape en selvstendig organisasjon for dette.

Ikke tid til å vente. Også Norge ønsker å inngå i denne tenketanken.

- Vi jobber mye nettopp med å samle kunnskap. Det er viktig å ha god oversikt over omfang og årsaker, slik at de tiltakene man setter i gang, monner skikkelig, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.

Også doggybagen «Goodiebag», som Selina Juul i samarbeid med Unilever har innført som et gratistilbud til dans­ke restauranter, er på vei til Norge.

- Også her jobber vi med å kartlegge interessen og behovet før vi setter den ut i live, sier hun.

Selina Juul innrømmer at hun ikke alltid er så opptatt av å vente på statistikken før hun setter i gang.

- Vi vet alle at det å bekjempe matsvinn er en viktig jobb i et miljøperspektiv. For å si det sånn: Det går med 10.000 liter vann til å produsere én kilo kjøtt. Da er det åpenbart sløsing med ressurser hvis kjøttet ender i søppelkassen. Jeg er nok bygget slik at jeg bare setter i gang. Jeg har ikke tid til å vente, sier Selina Juul.

Syklet Norge på langs med restemat som drivstoff

Også nordmenn brenner for matsvinnsaken. I sommer har fire kompiser syklet fra Nordkapp til Lindesnes og kun livnært seg av mat som skulle kastes.

Even Nord Rydningen, Frikk Kvamme, Alexander Benjamin og Kieran Kolle deler interessen for miljøsaken og gleden av å tråkke seg fra A til Å. Det er det blitt dokumentarfilm av.

Kompisene skal lage film av sin restemat-sykkeltur.
kastemat00003.jpeg

- Dette er nok den heftigste turmaten vi noen gang kommer til å operere med, ler Benjamin på telefon fra Florø. Kameratene kom i mål helt syd 26. juli. Da hadde de spist fra stengte hotelbuffeter og dagligvarecontainere.

- Vi visste at mye blir kastet, men hadde vel en illusjon om at det var verst på Østlandet og i store byer. Men Nord-Norge er akkurat like ille.

De ringte butikker på forhånd og forklarte prosjektet. De spurte om de kunne få mat som var gått ut på dato eller av andre grunner ikke kunne selges.

- Nesten alle butikksjefer var positive til at vi setter fokus på dette. De er ofte selv frustrerte fordi kjedene har spesielle innkjøpsregler som gjør at det kan lønne seg å kjøpe inn produkter man vet man antageligvis ikke kommer til å rekke å selge før de går ut, forklarer Alexander. Det ble mye frukt og grønt, og grillmat som var blitt liggende i uventet kalde sommeruker. En dag spiste de salmalaks til frokost — og ellers mye godteri.

- Særlig nye typer sjokolade vi ikke ante eksisterte! Firkløver fikk vi aldri.

Når filmen skal ha première, er ennå ikke bestemt.

- Vi har opplevd enormt mye, og i motsetning til hva mange tror, har vi aldri blitt syke av maten eller lagt oss sultne.

Les andre saker fra A-magasinet denne uken:

Les også

«Jeg kunne gått i slåbrok, jeg kunne gått i froskemannsdrakt...»

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!