Psykolog Frode Thuen: Sex uten følelser

Sex kan forårsake stor frustrasjon hos begge kjønn, og mønsteret er kjent: Menn vil ha, kvinner vil ikke gi.

Sex er et uuttømmelig tema, enten det er for mye eller for lite av det. I innlegget «En sexkjøpers bekjennelser» er konklusjonen tilsynelatende logisk: Kan han ikke få behovet tilfredsstilt hos partneren, må det skje på annen måte. Partneren kan ikke ha forventning om trofasthet i forholdet når hun ikke stiller opp og tilfredsstiller ham seksuelt.

Undersøkelser om sexfantasier viser at kvinners fantasi på dette området er vel så frodig og vidtfavnende som menns, men den er langt mer hemmeligholdt og skjult. Her er det fristende å trekke paralleller til kjønnsorganene: En erigert penis er et meget synlig signal om ønske/vilje til sex, mens kvinnenes kåthet er mer skjult og derfor ikke så umiddelbart tilgjengelig og tolkbar. Kanskje blir det for vanskelig og krevende for menn å bruke tid på å finne ut hva kvinnene ønsker/fantaserer om når deres eget behov er presserende og så enkelt å tilfredsstille?

Er tilbudet hans godt nok?

I innlegget hevdes det at kvinnen i forholdet ikke er så interessert i å bli tilfredsstilt, kan hennes manglende interesse ha å gjøre med hva hans tilbud er? Dersom det skulle vise seg at hun har behov, og får disse tilfredsstilt hos andre, ville han synes dette var akseptabelt på lik linje med den ordningen han selv benytter seg av?

Spørsmålet man blir sittende igjen med, er i hvilken grad denne mannen (og andre i samme situasjon) har behov for intimitet og empati knyttet til det seksuelle, eller om det i all hovedsak dreier seg om en tilfredsstillende utløsning. Spiller det noen rolle hvilken nærhet og kontakt de har til den de tømmer seg i, eller kunne det like gjerne skje i en avansert versjon av oppblåsbare Barbara? I så fall burde løsningen for menns tilsynelatende presserende og evigvarende behov for sex være snublende nær i vår robotifiserte verden. Det ville jo løse en del emosjonelle problemer.

Les Frode Thuens svar lenger ned: