A-magasinet

Norske studenter vil ikke til Kina

Simen Willgohs gjorde ikke som studenter flest: Han dro til Kina.

  • Anette Aasheim
    Journalist

For tre år siden pakket bergenseren Simen Willgohs kofferten. Målet var Kina, han var en av bare 36 norske studenter som det året dro til verdens mest folkerike land. Kinas økonomi var en av verdens raskest voksende. Barack Obama hadde noen år tidligere lansert en kampanje for å få flere tusen amerikanske studenter til å reise dit. Norske politikere hadde også understreket det: Viktigheten av at norske studenter reiser til Kina. Simen kunne fem ord kinesisk, men var sikker på at det han gjorde, var smart.

Den gang spådde man at Kina om 10 år, kanskje 20, kunne passere USA som verdens største økonomi.

Det skulle gå mye raskere enn antatt.

Ekstrem utvikling

Sommeren før Simen dro, drev han valgkamp for SV, deltok i begravelser til nære venner som omkom på Utøya, arrangerte rosetog i Bergen.

I kofferten lå blant annet et norsk flagg, jordbærsyltetøy og knekkebrød. Simen ville ut i verden, ta en pause fra politikken. Han hadde vært i Kina før, flere ganger. For hver gang kunne han se endringene. Alt som ble bygget og husene som vokste i høyden.

Han så det på klærne og hårfrisyrene. Plutselig var det SUV-er og ikke Citroën-er som dominerte trafikkbildet. Han så mer penger, mer selvtillit, og tenkte: Et land i en ekstrem utvikling. Dette er for godt til ikke å være med på!

I Bergen hadde han studert journalistikk, i Kina skulle han studere internasjonal politikk. I august 2011 landet han i en av verdens mest befolkede byer, Beijing.

Etter tre år som student sykler Simen nå verdensvant rundt i Beijing. Jonathan Browning

Bunnivå

Å få flere nordmenn til å studere i de såkalte BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har lenge vært et politisk mål, men antallet i Kina har ligget på et bunnnivå de siste ti årene. 47 nordmenn fikk forrige skoleår støtte til å ta en bachelor— eller mastergrad i Kina, viser tall fra Statens lånekasse. Det er en liten økning, for

De norske tallene er basert på de som tar en hel grad, for eks. bachelor- eller mastergrad, ved undervisningssteder i Kina. I tillegg fikk 309 støtte til utvekslingsstudier (studenter som bare tar deler av graden utenlands). Dette tallet har vært stabilt de siste ti årene. Antall norske helgradsstudenter i utlandet totalt er 16 260.De svenske tallene er også basert på de som tar en hel grad. Det totale antallet svenske helgradsstudenter utlandet er 28 538.Kilde: Lånekassen og Centrala Studiestödsnämden.

tallet har de siste årene ligget på knappe 30. Noen flere tar deler av studiet der, men de utgjør likevel ikke mer enn 4 prosent av utenlandsstudentene.

I Sverige er situasjonen annerledes. Forrige skoleår reiste hele 561 svensker til Kina for å studere. Andelen som tar hele universitetsgrader der, har ligget på dette nivået de siste fem årene. Forklaringen er ikke åpenbar, men noen mener at det blant annet skyldes at svenske giganter som Ikea og Ericsson er godt synlige her.

At tallet for Norges del er så lavt, bekymrer flere A-magasinet har snakket med.

- Andelen må økes betydelig, det er helt åpenbart, fastslår kompetansedirektør Are Turmo i Næringslivets Hovedorganisasjon.

- Kina er på topp ti over våre viktigste handelspartnere. Landet er definitivt viktig, og det er all grunn til å tro at det i fremtiden blir enda viktigere.

Å lære seg de kinesiske tegnene var en ufordring, innrømmer Simen. Jonathan Browning

Lokkemiddel

At norsk næringsliv sliter med tilgangen til det kinesiske markedet, har vært et uttalt problem siden fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo. Senest for bare noen uker siden diskuterte norske næringslivsaktører vårt iskalde forhold til Kina på et mye omtalt møte hos Rederiforbundet. Samtidig er Kina et viktig nytt marked og «særlig interessant» for Norge. Den tiden Simen Willgohs har vært i Kina, har landet hatt en årlig økonomisk vekst på over 7 prosent. Økonomien vokser dobbelt så fort som den amerikanske.I USA har også antallet studenter som reiser til Kina, vært stillestående, men nå har Barack Obama fått uventet hjelp av en rik, privat investor. Stephen Schwarzman har donert et svimlende beløp, flere hundre millioner kroner, av sin egen private formue for blant annet å lokke amerikanske studenter til Beijing. Stipendet er en av verdens største donasjoner noensinne gitt til utdanning.

Schwarzman er grunnlegger av det private investeringsselskapet Blackstone, som har fått et solid fotfeste i Kina. Han var der førs­te gang i 1990, da så han ingen biler. Ingen fra finansverdenen så noen muligheter der. «Kina var bare en verden av sykler», som han nylig sa i et intervju med The New Yorker.

I dag studerer 20.000 amerikanere i Kina. Organisasjonen for norske utenlandsstudenter, ANSA, mener målet bør være at antallet norske studenter til BRIKS-landene økes til 1000 i løpet av få år. I dag er antallet 60.

- Vi brukte for lang tid før vi begynte å fokusere på Kina som et viktig studieland. Det betaler vi for nå. Vi henger to steg etter, det er konsekvensen av ikke å være offensive nok, sier president Vibeke Munthe-Kaas.

Kultursjokk

I Beijing leier Simen en hybel på knappe 15 kvadratmeter. Jonathan Browning

På Tsinghua-universitetet i Beijing er det like mange studenter som det er innbyggere i Arendal. Det tok et halvt år før Simen traff en annen norsk student.Et totalt fremmed samfunn, tenkte Simen, der han gikk rundt på universitetsområdet som fersk student for tre år siden. Rundt ham var det sykler overalt, de syklet på kryss og tvers, aldri bare på én side av veien. Hovedbygningen, som huset universitetets ledelse, var en høy blokk dekorert med søyler og satellittantenner. Som et regjeringsbygg i et østblokkland, tenkte han. Avstandene og størrelsen på ting virket uoverkommelige.

Læringskurven har vært bratt. Logikken, skriftspråket, alt var annerledes. Å lære seg mandarin var som å starte på år 0, uten hverken å kunne lese eller skrive.

Når kineserne snakket om fremtiden, snakket de om det som lå bak dem. Fortiden som noe som lå foran. Det tok lang tid å lære. Han brukte tid på å forstå deres syn på frihet, på alle begrepene de brukte for å snakke om verden rundt seg. Det ble til at han måtte lage seg helt nye målestokker på ting.

Simen treffer få andre norske studenter i Kina. Jonathan Browning

De første ukene bodde han på hotell. For å få leid en hybel på knappe 15 kvadratmeter måtte han betale en agent et beløp tilsvarende to kinesiske månedslønner. Han kaller det kultursjokk. Hadde det ikke vært for kokkene på fortausrestaurantene i området der han bodde, hadde det gått ham ille, tror han. Ris? Kjøtt? spurte damene på restauranten og smilte. Simen nikket. Uansett hva de serverte, smakte det godt. De ble det nærmeste som minnet ham om en mor midt i en verden der alt var snudd på hodet.

Da vi møter ham tre år senere, ler han litt og sier:

- Å ikke bli lurt som fersk, vestlig student, er vanskelig. Alt er ekstremt konkurransepreget.

Verdens største

BI-professor Jan Ketil Arnulf kjenner Kina bedre enn de fleste. Han befinner seg for tiden i Shanghai. I flere år har han jobbet og forelest ved Fudan-universitetet. Han mener det finnes store muligheter for norsk næringsliv i Kina. Ofte snakker han om viktigheten av at norske studenter reiser til Kina. Nye beregninger fra Verdensbanken viser at landets økonomi kan bli verdens største allerede neste år. Det kommer til å påvirke selv en oljenasjon som Norge, understreker han alltid.Arnulf følger norske aviser fra Kina, stadig tenker han at nordmenn flest vet nesten ingenting om landet.

- Debatten i kjølvannet av fredsprisen vitner om en relativt etnosentrisk og ensporet oppfatning om hva Kina er og deres rolle i verden. Vi ser ikke den ekstreme rollen de spiller i Øst-Asia og deler av Afrika, sier han.

Det finnes flere viktige grunner til å sende flere nordmenn til Kina for å studere, men én av de viktigste, slik Arnulf ser det, er at hvert fjerde menneske i verden faktisk bor der.

Studentliv. På kinesiske universiteter er det ikke uvanlig med forelesninger på kvelden. Lørdagene tas også i bruk. Jonathan Browning

- Det er mye man ikke vet om verden hvis man ikke vet noe om livet og verdensoppfatningen til disse menneskene, hva de tenker og ikke tenker.

Henning Kristoffersen er direktør for eksterne relasjoner i Asia hos DNV GL (tidligere Det Norske Veritas). Han understreker at det kinesiske markedet er sterkt konkurransedrevet, det er mange som ønsker å ta en bit av kaken.

- Det handler om å ta posisjoner, og jo lenger du venter, desto vanskeligere er det, sier han.

I dag er litt over 200 norske bedrifter etablert i Kina. Hvorfor noen lykkes, mener Arnulf, er at de vet hva som foregår og hvordan ting fungerer i verdens mest folkerike land. For selv med en doktorgrad i tradisjonell markedsføring kan man komme til kort. Nylig gjennomførte Arnulf, sammen med kolleger blant annet fra Kina, en studie der de konkluderte med at i forretninger spesielt legger kinesere avgjørende vekt på relasjoner. Flere norske bedrifter som har etablert seg i Kina, bekrefter det overfor A-magasinet: Uten nettverk og gode kontakter kommer du ingen vei.

Simen Willgohs brukte lang tid på å forstå den kinesiske kulturen og har tilbragt mange timer på lesesalen på universitetet. Jonathan Browning

Få jobber

Om få uker reiser Simen hjem til Norge. I tre år har han studert i Kina, han snakker mandarin flytende. Kinesere er blitt en del av vennekretsen hans. Av dem har han lært mye. Om hvordan kommunistpartiet fungerer, og hvordan det påvirker styringen av økonomien.

Viktig kunnskap, trodde Simen. Medstudentene fra andre land har forlengst fått jobb. Noen i store investeringsbanker som Goldman Sachs, andre i alt fra tenketanker til det amerikanske forsvaret. Selv begynner han som kommunikasjonsrådgiver i Fredskorpset, men ble overrasket over holdningen han ble møtt med her hjemme.

- Jeg har ikke sett noe til noen fordeler ved å ha studert i Kina, til tross for at politikere kappes om å peke på landet som satsingsområde nummer én. Kun i to tilfeller har jeg opplevd at folk har syntes det har vært «interessant» at jeg har studert i der, sier Simen.

- Min opplevelse er at mange land støvsuger det de kan få tak i, kanskje er man da litt ukritisk. Det interessante er å se at vi her i Norge ikke er der i det hele tatt.

NHO kartla nylig kompetansebehovet hos norske bedrifter. På et konkret spørsmål om språkkunnskaper svarte 2 prosent at de hadde behov for ansatte som kunne kinesisk. Flere norske bedrifter sier til A-magasinet at Kina-kunnskap er nyttig, men på langt nær viktig. Hverken Det Norske Veritas, Jotun, TTS Marine eller Statoil etterlyser denne kunnskapen spesielt. «Vårt konsernspråk er engelsk», «vi er mer opptatt av generell internasjonal erfaring», «det er ikke avgjørende for oss at det er nordmenn som innehar dette», er blant svarene vi fikk.

Henning Kristoffersen hos DNV GL understreker at kunnskap om kinesisk språk og kultur ikke er tilstrekkelig kompetanse. Vi trenger ingeniører, jurister og økonomer som på toppen av det hele kan mye om Kina, og ikke minst har arbeidserfaring derfra, mener han.

Etter lange dager med forelesninger og lesing av pensum (på kinesisk) ender Simen ofte opp med å spise middag på en fortausrestauranten. – Maten de serverer er alltid god. Jonathan Browning

Simen sukker oppgitt:

- Fremveksten av store ikke-vestlige økonomier, og Kina spesielt, gjør verden mye mer komplisert. Å forstå hvordan verden fungerer blir også mye viktigere. I Kina kommer man ingen vei uten å skjønne kinesisk økonomi og politikk. Da må vi ha folk som studerer dette, ikke bare ingeniører.

For naive

Veien frem til en stilling som direktør for eksterne relasjoner i Asia har vært lang, understreker Henning Kristoffersen. For 25 år siden dro han til Kina. Ikke fordi han hadde sett inn i en krystallkule, men for å handle hagemøbler — for familiebedriften.

Ganske raskt innså han at å forhandle med kinesere bød på en rekke utfordringer han ikke hadde tenkt på. Han ble der i flere år for å lære kinesere å kjenne. Da han kom hjem, kunne han snakke mandarin, senere utdannet han seg til sosialantropolog. Han har etter hvert bred erfaring med å jobbe i Kina, blant annet fra universiteter i Shanghai, og han har gitt ut bøker om landet, kulturen og økonomien. På bakgrunn av dette og hans store nettverk hanket DNV GL ham inn for tre år siden.

Det finnes mange muligheter for Norge i Kina, flere posisjoner å ta, slik Kristoffersen ser det. Blant annet bør vi ha mye å bidra med når det gjelder fornybar energi, som for eksempel flytende vindkraft.

- Behovene er enorme i Asia. Vi er et lite land; å omstille seg raskt burde være mulig. Utfordringen vår er at vi forbereder oss for lite, vi har da for mye å ta igjen.

Kristoffersen mener det lave studenttallet er en hemsko for internasjonaliseringen.

- Paradokset er at det er en utfordring å ha det så godt som vi har det i Norge. Tilsynelatende går alt av seg selv her, men slik er ikke verden forøvrig. Konkurransen er knallhard, vi må gjøre mer enn å si «det går jo bra».

Les også:

Les også

Først ble demokratikampen knust, så satte Kina verdensrekord i velstandsvekst

På kinesiske universiteter er det ikke uvanlig med forelesninger på kvelden. Lørdagene taes også i bruk. Lesesalene er oppe fra tidlig morgen til sen kveld. Jonathan Browning

Utfordringer

Å få innpass på kinesiske universiteter har ikke vært et problem, til tross for Norges anstrengte forhold til Kina, ifølge studenter A-magasinet har snakket med. Men nordmenn flest velger heller studieland med kort reisevei, som Storbritannia og Danmark. Over 1600 studenter lar seg lett lokke til USA for å ta en bachelor— eller mastergrad, 1200 til surfeparadiset Australia.

Selv Stephen Schwarzman, mannen som har donert det rekordhøye beløpet for å gjøre det attraktivt for amerikanske studenter å reise til Kina, ser at utfordringene er store. Språkbarrièren er åpenbar. Kulturforskjellene også. Da ideen oppsto, tenkte han: Bare trafikkaoset og det bars­ke klimaet i Beijing er en terskel i seg selv. Stipendet er omdiskutert. Blant annet blir den 66 år gamle investoren kritisert for å fremme egne og andres økonomiske interesser i Kina. Men nøkkelen til å øke studenttallet, mener han, er å legge penger på bordet, dekke alle utgifter til studieoppholdet.

Lange dager

Norske studenter som ønsker å reise til Kina, har foreløpig ingen private sponsorer. Først i fjor godtok Lånekassen å finansiere også det første skoleåret, det mener noen er forklaringen på at det er så få.

- I et forsøk på å hive seg på en hype tror jeg næringsliv og politikere har skapt en etterspørsel som de i neste omgang ikke vil ta ansvar for eller oppfylle. Da mest fordi de selv ikke forstår hvorfor for eksempel USA nettopp peker på Kina, sier Simen.

Siri Solheim Hegna Dai fikk toppkarakterer da hun studerte i Kina. Her sammen med studievenner fra universitetet. Siri

Siri Solheim Hegna Dai er kommet tilbake til Bergen etter syv år med studier i Kina. Nå fullfører hun mastergraden ved Norges Handelshøyskole. Hun får ofte spørsmål om hvordan det er å være student ved kinesiske universiteter. Da svarer hun som sant er, at studielivet ikke bare er tøffere, men også annerledes. Kravene til å komme inn på de kinesiske programmene er høye. Man blir testet i både språk, matematikk og kinesisk historie.

Det er sjelden tid til andre ting enn å studere. Det er forelesninger på lørdager og om kveldene. Tentamener er ofte på søndager. Lesesalene åpner klokken 7, allerede klokken 6 stiller de kinesiske studentene seg i kø utenfor. Noen sitter der helt til dørene stenger, en time før midnatt.

Eksamen over. Studenter som utmerker seg med gode karakterer eller på annen måte, plukkes ut til å holde talen på vegne av alle bachelor-studentene under eksamensfesten. Norske Siri Dai fikk det ærefulle oppdraget da studietiden i Kina var over. Siri

Siri Solheim Hegna Dai har drømt om Kina helt siden hun var liten, helt siden hun som femåring fikk se karpedammen med gullfiskene og alle de andre kinesiske skattene på Kinasamlingen i Bergen.Rett etter russefeiringen reiste hun. Å være i nærheten av alt sammen, Den kinesiske mur og Den forbudte by, var som en drøm som gikk i oppfyllelse.

Nå snakker hun kinesisk flytende. I fjor sommer giftet hun seg med den kinesiske litteraturstudenten hun traff en kveld hun var ute sammen med kinesiske venner, som noen dager senere inviterte henne ut på date.

Selv mener hun at hun sitter på en innsikt få nordmenn har.

- Det bor over én milliard mennesker i Kina; uansett hva du gjør eller hva du søker på, må du alltid være forberedt på at noen gjør det samme som deg. Kulturen er veldig annerledes. Kulturforskjellene er store. En god handel handler om relasjoner, om å forstå kinesere og kjenne til bakgrunnen deres.

Simen Willgohs mener det må mer til enn stipender fra Lånekassen.

- Ikea er i alle verdens land uten at svensker reiser mer ut generelt. Jeg tror dette handler om konservativ tenkning hos norske studenter, at Kina ses på som stort og vanskelig. At livet i Kina blir for hardt for dem, kanskje, undrer han.


KNAKK KODEN

Paal Utvik (42)

afp000725556-6RkJTVuyAx.jpg Privat

Fra Sunnmøre, utdannet skipsbygger. Studerte økonomi og ledelse i Shanghai. Er i dag partner i og grunnlegger av Landmark Corporate Holdings i Shanghai.- Shanghai er den mest spennende byen i verden akkurat nå. Jeg kom hit i 2006; etter studiene fikk jeg tilbud om å være forretningsutvikler i et norsk rederi. Her lærte jeg enormt mye på få år, skaffet meg et stort personlig nettverk. Sammen med forretningspartner David Wu, opprinnelig hjernekirurg, etablerte vi Landmark Corporate Holdings. Dette var før finanskrisen. Vi så et marked, at kinesere var uerfarne med investeringer i utlandet. Vi startet opp som rene meglere, såkalte financial advicers. Store kinesiske banker innenfor shipping og offshore ble kundene våre. Timingen var nok god, så langt har det vært en suksess.

Man kan ikke reise et år til Kina og tro man kan noe. Jeg er fortsatt en lettvekter.

For å komme inn på markedet er man nødt til å gjøre det på den kinesiske måten. Risikoen man tar, er mye høyere, og man er helt avhengig av et nettverk. Dette er ikke ensbetydende med korrupsjon, men uten personlige forbindelser kommer man ingen vei. Kulturforskjellene er betydelige, det er viktig å kunne noe om hvordan kineserne tenker og hvordan de kommer frem til sine beslutninger. Det krever en innsats fra norsk side.

Trine Teigland (23)

afp000725555-Qk1C2k9am6.jpg Privat

Har studert internasjonal business med kinesisk på Regent’s University i London og ved universiteter i Beijing. Jobber nå ved meglerselskapet RS Platous offshoreavdeling i Singapore.- Kontoret mitt ligger i 20. etasje med utsikt over havnen her i Singapore. Jeg er 23 år. Tittelen min er «market research analyst». Jeg jobber med kjøp og salg av forsyningsskip til offshorein­dus­t­ri­en. Vi har mye med det kinesiske markedet å gjøre.

Jeg snakker lite kinesisk på jobb, men får derimot mye bruk for det jeg lærte om kulturen det året jeg bodde i Kina. Kunnskap om kinesisk kultur anses som viktigere enn å kunne kinesisk, er mitt inntrykk.

I vestlige land er man fokusert på profitt og kostnader. I Kina er gode relasjoner mye viktigere enn å spare en million eller to. Alt tar mye lengre tid om du ikke kjenner noen.

Når man ser hvordan Kina har vokst de siste årene, er det veldig rart at ikke flere drar. Samtidig bør man vite at studier i Kina er utfordrende på mange plan. Ikke bare er språket svært vanskelig å lære, men kulturen er helt annerledes og kinesere er vanskelige å komme inn på.

Men jeg elsker jobben min. Lønnen er OK. Målet mitt er å bli skipsmegler.

Kunnskapsministeren:

Har en plan

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Erlend Aas

— Vi er i gang med å utarbeide en egen strategi på dette, sier han. Resultatet vil være klart tidligst neste år. Kunnskapsministeren vil ikke si noe om antallet, men understreker at samarbeid med kinesiske utdanningsinstitusjoner er avgjørende.- Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika er sentrale land som vil bli enda viktigere i årene som kommer. For Norges del vil det være attraktivt å ha folk som kan mandarin, som skjønner kinesisk kultur og som har kontakter. Kina er blant landene som Norge må forholde seg til i stadig større grad i årene som kommer.

Røe Isaksen understreker at årsaken ikke har noe å gjøre med det anstrengte forholdet Norge har til Kina å gjøre.

- Dette har utelukkende med Kinas størrelse og posisjon å gjøre.

- Studenter som har vært i Kina, sliter med å få jobb hjemme. Er behovet reelt?

- Jeg håper dette ikke er representativt. Det er generelt et problem at mange utenlandsstudenter sliter på grunn av manglende nettverk når de kommer hjem. Men at vi som land har behov for kunnskap om Kina, er udiskutabelt. Det er helt åpenbart at vi ikke har den samme følelsen for og kjennskap til hvordan kinesere tenker, sammenlignet med for eksempel amerikanere. Vi kjenner ikke godt nok til det som kommer til å bli toneangivende land i årene som kommer.

- I 2011 sa daværende næringsminister Trond Giske noe av det samme. Hvorfor klarer man ikke å øke antallet?

- Norske studenter har en tendens til å dra til steder som er kjente. Kina er langt unna, har en annen kultur og et annet språk. Jeg tror mye handler om oppmerksomhet rundt dette.

Quiz: Test hvor mye du vet om Kina

Les mer om

  1. Kina

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ekspert slakter den norske statsrådens Kina-besøk

  2. KARRIERE

    Silje tok utdanningen i utlandet: – Det var et slag i trynet å komme hjem igjen.

  3. VERDEN

    Utestengt ekspert: Regjeringen må kritisere visumnekt som hindrer norsk forskning i Kina

  4. A-MAGASINET

    Kinesiske arkitekter blir slått på hjemmebane av sine norske kolleger. Se praktbyggene Norge har levert til Kina.

  5. A-MAGASINET

    Hva gjør du når noen vil gi deg en seks og en halv meters Marx-statue?

  6. A-MAGASINET

    Boris Johnson lot andre overta makten da han ble syk. Det har ikke alle statsledere gjennom tidene gjort.