A-magasinet

Ola Borten Moe kjøpte plattform usett. Han rykker inn i oljebransjen når de store, internasjonale selskapene drar.

Senterparti-toppen kjøpte oljeplattform til 4,5 milliarder kroner – usett. Om han ikke blir populær av å hente opp svarte dråper fra havet, kan han i hvert fall bli «skikkelig rik».

  • Veslemøy Hedvig Østrem

Kristiansund/Draugen: Det begynte på en hyttetur i Trøndelag vinteren 2015.

Seriegründer Erik Haugane er irritert. Stadig ser han selskaper bli kommersielle suksesser med ideer han selv har hatt i pannebrasken, men ikke har realisert.

Nå vil han ha hytteworkshop på Inderøya.

«Hva kommer du til å angre på om ti år at du ikke skapte?»

Det er oppgaven de ti gjestene skal løse på 48 timer. Ola Borten Moe er invitert.

– Ola er en slik type som stiller de riktige spørsmålene og som kjapt skjønner hva ting går ut på. Vi har det artig sammen, og så er han nesten like frekk som meg, sier Haugane.

Resultatet av denne trønderhytteturen var fire nyregistreringer i Brønnøysundregistrene: En virtuell trafikkskole, et undervannsdrone-selskap, en folkefinansieringsbank.

Og Okea.

Eller O-KKea, som Borten Moe kaller det. Med dobbel K og trøndersk trykk på første stavelse.

Navnet er satt sammen av alle forbokstavene til grunnleggerne.

K-en har Knut Evensen bidratt med. E-en kommer fra Erik Haugane. A-en tilhører Anton Tronstad.

Gjorde milliardhandel

– Først kalte jeg selskapet «Black Oil». Det er jo det vi driver med. Men navnet var ikke politisk korrekt nok for de andre, sier Haugane (65).

Veteranen har flere suksessrike teknologi- og oljeselskaper på samvittigheten og er kjent for sine tversoversløyfer og nordnorske gloser.

Sammen med Ola Borten Moe (42) er han på vei til oljeplattformen Draugen i Norskehavet. De to ferske oljedirektørene skal inspisere sitt siste milliardkjøp, og nå henger vi noen hundre meter over havoverflaten sammen med oljearbeidere på vei til jobb.

Borten Moe, som velges som nestleder for nok en periode i Senterpartiet i helgen, er gårdbruker og tidligere oljeminister, men også en av landets ferskeste oljegründere – med utsikter til å kunne gjøre virkelig gode penger.

Som mye av det Ola Borten Moe har vært involvert i, er det ikke ukontroversielt.

Ola Borten Moe, mest kjent som Sp-nestleder, har de siste fire årene bygget seg opp som oljegründer sammen med Erik Haugane (bak t.h). Borten Moe er deleier og kommersiell direktør i Okea, et trondheimsbasert oljeselskap. Her er han på vei ut til Draugen, nykjøpt plattform, utenfor Kristiansund. Foto: Signe Dons

Mye «småvilt» igjen på norsk sokkel

På det meste strømmet det daglig 225.000 fat olje opp fra havbunnen under Draugen. Nå har Shell forlatt åstedet. Det er de ikke alene om.

Storaktører som Exxon Mobile, Chevron og Shell trapper ned på norsk sokkel og drar på storviltjakt i andre havområder. «Småviltet» overtar Okea og andre nykommere.

– Funn de store selskapene ikke finner lønnsomme nok, representerer fortsatt store verdier, sier Borten Moe.

Jarand Rystad, leder for Rystad Energy, et av verdens ledende analyseselskaper for energibransjen, tror Okea har gode muligheter til å lykkes.

– Norsk sokkel er inne i en markant endring, med nye, mindre aktører som kan snu seg raskere enn de store. De kan tjene store penger. Men de kan også gjøre feil og miste alt, sier Jarand Rystad.

– Ola er en slik type som skjønner sammenhenger. Og så er han passe frekk. Akkurat som meg, sier Erik Haugane om sin medgründer Ola Borten Moe, her på helikopterdekket på Draugen. Foto: Signe Dons

Den slanke betongsøylen som 220.000 tonn stål og rør hviler på, er høyere enn Eiffeltårnet. Du ser bare måker og blå bølger fra vinduene. Det svaier greit når vinden river.

Forrige gang Ola Borten Moe var på en oljeplattform, var han oljeminister. Nå er han her som «plattformeier». Okea overtok operatøransvaret 1. desember i fjor.

Draugen-plattformen er 289 meter høy. Shell oppgir at inntektene fra salg av olje og gass herfra har vært rundt 250 milliarder kroner siden starten. Foto: Signe Dons

Nå suges det rundt 20.000 fat olje opp gjennom de kilometerlange rørkonstruksjonene fra havbunnen under Draugen. Daglig. Foto: Signe Dons

Med oljepriser over 23–25 dollar pr. fat olje, har Okea dekket produksjonsutgiftene. Denne måneden har prisen ligget på rundt 65 dollar fatet. Foto: Signe Dons

Da Shell ga seg, hadde selskapet hentet opp nesten en milliard fat olje. Okea anslår at det er 100 millioner fat igjen i reservoarene under og nær plattformen. Med dagens oljepris utgjør det inntekter på 55 milliarder kroner. Foto: Signe Dons

– Draugen er vårt andre hjem

De 550 trappetrinnene til bunnen av plattformen (og opp igjen) utgjør dagens tyngste treningsøkt. Betongsøylen er på sitt smaleste bare 15 meter i diameter. Veggene 80 centimeter tykke. Lydnivået massivt. Rørene varme. Mutre, skruer, bolter og kjettinger former et røft, men fargerikt scenario, overvåket av 28.000 sensorer.

Ola Borten Moe sparker i et rør og forklarer med et skjevt glis til Mona Nilsen, plattformsjef på Draugen, at han foretar en tilstandssjekk.

– Svigerfaren min sier alltid at dette er den beste måte å gjennomføre teknisk kontroll av utstyret på gården: Et markant spark. Hvis ingenting skraller, er alt som det skal være, mener svigerfar. Og han er en klok mann.

Ola Borten Moe er korn- og kyllingbonde ved siden av rollen som kommersiell direktør i Okea. Og selv om han var Norges olje- og energiminister i tre år, innrømmer han at han ikke vet all verdens om hvordan plattformen faktisk fungerer.

– Så dere kjøpte usett?

– Ja. Og det ser bedre ut enn vi trodde. Jeg vil si det har vært et røverkjøp.

– Draugen er vårt andre hjem, sier plattformsjef Nilsen. – De vi jobber sammen med her ute, er vår familie nummer to.

Okea kjøpte ikke bare en plattform, men overtok også ansvaret for 150 ansatte.

– Nå er det en ny giv her. Vi har fått fremtidstroen tilbake, sier hun.

Helt på bunnen av betongsokkelen, noen meter under havoverflaten, signerer Ola Borten Moe plattformen «sin». Okea overtok operatøransvaret for Draugen i januar. Plattformsjef Mona Nilsen til høyre. Foto: Signe Dons

Blir de rike?

I oppstartsfasen hadde de fire gründerne rundt 5 prosent eierandel hver. Nederlandske Seacrest var hovedinvestor.

I høst ble det kjent at det thailandske, delvis statseide industriselskapet Bangchak Corporation ble Okeas største aksjonær. De gikk inn med nesten en milliard kroner og har gjort nye investeringer mulig.

I dag eier de fire gründerne hver 0,2 prosent, rundt 50.000 aksjer hver.

Borten Moe har investert 1,5 millioner kroner i selskapet. Sparebank1 Markets anslår at hver aksje er verdt rundt 355 kroner, altså en aksjeverdi på rundt 17 millioner kroner pr. gründer.

–Det er ingen gratis lunsj for gründerne ennå, men de kan lykkes hvis de leverer på det de har lovet, sier Teodor Sveen-Nilsen fra Sparebank1 Markets.

– Okea er fremoverlent og ser på bransjen med et nytt blikk. De kan absolutt gjøre store penger. Inntektene fra norsk sokkel når toppen om noen år. Så de som gjør de rette grepene nå, vil tjene godt, sier Jarand Rystad.

Ingen voksesmerter ennå

Borten Moe hevder at bankkontoen hans ikke har begynt å svulme.

– Det hadde selvsagt vært hyggelig, sier han og poengterer:

– Vi tror på ideen om at det er rom for små drifts- og utbyggingsoperatører på norsk sokkel når de større selskapene forlater stedet. At vi i tillegg kan gjøre dette fra Midt-Norge og skape varige arbeidsplasser i Trondheim og Kristiansund, er en ekstra motivasjon.

– Rike, nei! We are in it for the fun of it, ler Haugane.

–We are in it for the fun of it, sier Erik Haugane, medgründer og direktør for Okea, her sammen med Ola Borten Moe utenfor hovedkvarteret til selskapet i Kristiansund. Foto: Signe Dons

Hauganes ligningstall viser at det har vært «fun» en stund.

Formuen hans i 2017 var på 31 millioner kroner, inntektene på 6,6 millioner. Andre kjente norske oljeselskap-gründere, som Kjell Inge Røkke (Aker-eier) og Ole Ertvaag (HitecVision- og Point-gründer, har også så de klarer seg. De har formuer på henholdsvis 20,6 milliarder og 257 millioner kroner.

Borten Moes inntekt er også godt over gjennomsnittet. I fjor var den på 1,8 millioner kroner.

Ennå er Okea en miniputt, landets 21. største oljeselskap, men analytikerne tror på vekst.

– Vi opplever at norske investorer ser på dem med interesse, sier Sveen-Nilsen.

I fjor gikk Okea i minus med 11 millioner kroner. I 2019 anslår Rystad Energy at Okea vil ha inntekter på 2,9 milliarder. Sparebank1 Markets mener Okeas overskudd i år vil bli på 247 millioner kroner etter skatt. Foto: Signe Dons

Norge leverer 2 prosent av all olje som produseres i verden og er verdens 14. største oljeprodusent. USA, Saudi-Arabia og Russland troner på oljetoppen. Foto: Signe Dons

I 2018 eksporterte vi råolje, kondensat og naturgass for cirka 442 milliarder kroner, omtrent halvparten av hele den norske vareeksporten. Vi produserer i dag halvparten så mye olje som vi gjorde i toppåret 2001. Foto: Signe Dons

– Nettverk er aldri feil

I løpet av året skal Okea på børs. Når det skjer, er avhengig av timing og hvor lang tid forberedelsene tar. Om de lykkes, avhenger av tillit. Tillit bygges på resultater–og via nettverk. Borten Moe er kjent for å være en dyktig nettverksbygger.

Et bilde fra 2012 dukker opp. Oljeminister Ola Borten Moe har invitert 18 oljetopper til sin mors kjøkken på gården på Leinstrand.

Etter en konferanse om olje i arktiske strøk i Trondheim i 2012 inviterte Ola Borten Moe oljetopper fra hele verden hjem til morens kjøkken på Leinstrand. Her sitter Borten Moe sammen med USAs innenriksminister Ken Salazar og Canadas minister for nordområdene, John Duncan. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Han har akkurat åpnet opp for oljeleting i Barentshavet. Nå åpner han champagne og serverer villaks-tartar, reinsdyrkalv og tjukkmelk-pannacotta med multer, som mor Kari har plukket selv.

– Får Ola Borten Moe noe gratis fordi han har vært olje- og energiminister?

– Nei, det får han ikke. Men hans bakgrunn kan bidra til litt mer komfort hos utenlandske investorer, sier Sveen-Nilsen.

– Sp mister all troverdighet

Ikke alle toner ned statsråd-erfaringen. Bellona-sjef Frederic Hauge er sterkt kritisk til Borten Moes oljeprosjekt.

– Med sin fortid vil han helt klart ha store fordeler. Han kjenner systemene og kan utnytte de ordningene som finnes, sier han.

Hauge mener også at Borten Moes rolle vil prege klimapolitikken til Senterpartiet og det rødgrønne regjeringsprosjektet.

– Sp mister all troverdighet i klimapolitikken så lenge oljedirektør Borten Moe er nestleder. I dag er det ingen ting som skiller Sp fra Frp i klimaspørsmål, og nå har Sp altså en nestleder med store egeninteresser.

– Men skal politikere ha næringsforbud i visse bransjer?

– Nei, de kan engasjere seg i hva de vil, men det er opp til partiet om de vil ha ham blant sine fremste tillitsvalgte, når det gir partiet en slik slagside, sier Hauge.

Blir gjenvalgt som nestleder

Fredag står nestleder Ola Borten Moe på talerstolen under landsmøtet til Senterpartiet. På kveldstid kommer grønnkledde delegater fra hele landet til å danse springdans i gangene på Scandic hotell i Hamar, høye på gode meningsmålinger.

Ola Borten Moe vil bli klappet inn som nestleder for nok en periode. Selv om han har vært midtpunkt i flere kraftfulle personkonflikter i partiet, også det siste året, er rollen hans ubestridt.

Ingen Aftenposten har snakket med fra partiet, kritiserer nestlederen for å satse i oljebransjen.

  • LES OGSÅ: Tidligere denne uken tok imidlertid flere i Sp til motmæle mot en del av klimaforslagene blant andre Ola Borten Moe har foreslått for partiet før landsmøtet.

Ada Arnstad, leder for Senterungdommen, har varslet tøffere klimakamp på landsmøtet, men vil ikke kritisere Ola Borten Moes oljebusiness. Foto: Olav Olsen

– Vi trenger flere politiske ledere som har erfaring fra næringslivet, sier Ada Arnstad, leder for Senterungdommen.

Ungdomspartiet har nylig gått inn for en styrt avvikling av oljenæringen, og syns moderpartiet har en altfor dvask klimapolitikk, men Arnstad vil ikke kritisere nestlederens yrkesvalg.

– Nei. Vi kritiserer ikke enkeltpersoner for å jobbe i oljebransjen. Det ville vært et sidespor. Det enkelte oljeselskapet er ikke ansvarlige for helheten, det er det politikerne som er. Men nå ønsker vi å vedta en politikk for fremtiden. Resultatene blir katastrofale hvis vi ikke lar mye av den fossile energien bli liggende, sier hun.

Tidlig morgen og fiskelykken testes ut på Draugen. Sølve Søyland, produksjonstekniker og sjeffisker, kjenner det rykker i den lange linen. Draugen ligger i nærheten av Haltenbanken og Trænabanken, og fisken biter villig. Foto: Signe Dons

– Vi setter globale avtrykk

– Det vil alltid være uenighet i et parti om enkeltspørsmål, sier Borten Moe og påpeker at det er stor enighet om partiets energipolitikk.

Selv støtter han partiets vedtak om ikke å åpne for oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja. Han er også enig i at menneskeskapte klimaendringer er noe bransjen hans må ta på høyeste alvor.

– Mennesket er den første arten som har satt globale avtrykk. Det er skremmende, og vi har et ansvar for å finne løsninger.

– Likevel går du inn i en bransje som bidrar til en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene?

– Vi må innse at tilgang på energi har vært en av de avgjørende faktorene for at det er stadig færre fattige i verden. Det blir ikke mindre olje og gass i verden hvis vi slutter å produsere den, og vi har konkrete planer for å begrense utslippene ytterligere. Gjør vi verden en tjeneste hvis vi overlater dette markedet til Russland og Saudi-Arabia?

Resonnementet støttes av Jarand Rystad, som mener klimautslippene globalt vil øke hvis vi bygger ned norsk olje- og gassvirksomhet.

– Norsk sokkel har de laveste klimautslippene pr. fat produsert olje og gass i verden, på grunn av CO2-skatten innført av Gro Harlem Brundtland i 1990, sier han.

– Slitsomt å forsvare bransjen

Kveldsskiftet på Draugen er i gang med sin 12-timersvakt. På beredskapsrommet høres dialekter fra hele vestlandskysten. Åtte menn og én kvinne gjennomgår dagens produksjon, værrapporter, bølgehøyde, klimamålinger og morgendagens arbeidstillatelser.

Daniel Bondhus er operasjonsleder. Kåre Igesund har overordnet ansvar for logistikk og HMS. De har vært på Draugen siden oppstarten, og merker en helt ny holdning blant folk på land til den jobben de gjør. Det kan være utfordrende.

Nede i beredskapsrommet på Draugen overvåkes produksjonen minutt for minutt. Foto: Signe Dons

–Vi gjør alt vi kan for å minimere utslipp. Når vi er hjemme, får vi likevel konstant kritikk fra alle hold. Mange av oss opplever det som slitsomt å skulle forsvare seg mot beskyldninger om at vi representerer noe «skittent», sier Bondhus.

Da Draugen startet opp, var arbeidsledigheten svært høy i Kristiansund. Nå er dette en by i vekst. Den samme historien gjelder for en rekke av byene langs kysten.

– Mange tar ikke helt inn over seg hvor mye arbeidet vårt har å si for økonomien i dette landet, sier Igesund.

Kristiansund er blitt Midt-Norges oljeby, og operasjonssentralen til Okea ligger her. Foto: Signe Dons

Opera-sponsor over natten

Kristiansund ble bombet under annen verdenskrig og kan ikke skryte av å være like vakker som Ålesund. Byen tapte kampen om lokalisering av sykehuset til Molde. Men de har Ole Gunnar Solskjær, klippfisk, olje–og landets eldste opera.

Da Okea overtok de Shell-ansatte og hovedkontoret, ble de også en av hovedsponsorene for Operaen i byen.

Ola Borten Moe er hovedattraksjon på «Operalunsjen» på Kranaskjæret. På plattformen har han vært saklig, nysgjerrig og tilbakeholden. Når han går på scenen foran et arie-oppvarmet publikum, kommer partipolitikeren bedre til syne.

– Vi har en regjering som legger ned næringer de ikke liker. Næring etter næring snakkes ned: Vi skal ikke drive med pelsdyr. Myr, skog, gruvedrift er ikke bra. For ikke å snakke om kyllingproduksjon, sier han og ser utover forsamlingen med isblått blikk.

Han hever høyre overleppe og får et lett ironisk drag i stemmen:

– Det er ikke politisk korrekt å drive med olje i 2019. Driver du også med kylling, bør du virkelig henge med «hauet». Det må være lov å spørre: Hvor mange sykkelreparatører på Grünerløkka må til for å få de samme skatteinntektene som denne bransjen bidrar med?

Menigheten humrer. Her er han hos sine egne.

22.000 kyllinger er bijobb

En uke etter operalunsjen. Et karbonadesmørbrød av den sorten som ikke passer helt inn i 5:2-dietten, er fortært på Klæt kafé, noen hundre meter fra E39 sør for Trondheim. Her er det ikke én sykkelreparatør i sikte. Naboer i arbeidsklær er innom for en dose kaffe og småprat.

– Ingenting av det jeg driver med, gjør meg populær på kafeene i Oslo. Men det lever jeg godt med, sier han.

Ola Borten Moe er blant sine egne på Klæt kafé i Leinstrand sentrum, noen kilometer fra gården han driver sammen med broren sin. Foto: Signe Dons

Han mener vi er blitt virkelighetsfjerne i Norge, at vi forventer mye velferd, uten at vi forstår hvordan pengene kommer inn til statskassen.

– Hva skjer med et samfunn som lever på rentene av det vi allerede har tjent? Vi nærmer oss en Midtøsten-mentalitet, der vi ikke ser sammenhengen mellom det vi skaper og det vi bruker.

I et moderne driftsbygg ved foten av gårdstunet på Skjefstad, noen kilometer lenger oppe i lia, piper 22.000 litt forvirrede kyllinger. De er 11 dager gamle og pusler rundt i 40-graders varme.

Ola Borten Moe er eldst av tre og overtok Skjefstad-gården for femten år siden. Det var et par ting som aldri ble diskutert hjemme: Om han skulle overta gårdsdriften. Og hvilket parti han tilhørte. Foto: Signe Dons

Farfaren hans kjøpte gården under nedgangstidene på 1930-tallet. Det daglige tilsynet har broren Per Magnus og odelsjenta, Olas 15 år gamle datter Karen. Tilsammen utgjør gårdsarbeidet et par årsverk. Foto: Signe Dons

I høst gikk de over til å ale frem kylling av arten Hubbard på Skjefstad-gården. En art som krever mer plass, og som anses å være sunnere enn den vanligste rasen, Ross 308. Foto: Signe Dons

–Det var en selvfølge at jeg skulle overta gården.

– Var det en tung plikt?

– Nei, det var med stor glede. Det å være tett på noe så håndfast og konkret, er for meg ekte verdiskapning.

Som 19-åring ble han valgt inn i kommunestyret for første gang. Ti år etter gikk veien til Stortinget. Selvsagt for Senterpartiet.

– Det var heller ikke noen problemstilling hjemme hos oss. Det fantes ikke andre partier.

Lykkeland

I TV-serien Lykkeland har fylkespolitiker Arne Rettedal fått hovedrollen i historien om politikernes møte med oljeindustriens kapitalister på slutten av 1960-tallet.

I Ola Borten Moes familiehistorie er det partihøvding Per Borten som ruver. Han var statsminister da vi fant oljen.

– Det er spesielt å lese nyttårstalene hans. Han snakker med nøktern optimisme og hadde en klar ambisjon om at dette skulle utnyttes til fellesskapets gode. Og det skjedde jo, sier barnebarnet.

Epilog:

På Draugen starter dagen klokken 6 om morgenen.

Skulle det vise seg at oljefunnene ikke blir så gode likevel, kan kanskje fiske bli en attåtnæring. Idet februarnatten slipper taket, testes fiskelykken. Etter tyve minutter blir det storfangst fra dypet: En lange på 13,5 kilo hales opp.

Kiloprisen på dypvannsfisken ligger på 9 kroner. Man må altså fange 75.000 slike beist hver dag for å få de samme inntektene som én dag med oljeproduksjon fra Draugen ...

Fiskelykke på Draugen. Sølve Søyland og Ola Borten Moe med en lange på 13,5 kilo. Foto: Signe Dons

Les mer om

  1. Olje og gass
  2. Ola Borten Moe
  3. Erik Haugane
  4. Okea
  5. Trøndelag

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Blant vinnerne i regjeringens skattepakke til oljeindustrien

  2. A-MAGASINET

    – Vi skulker for fremtiden

  3. A-MAGASINET

    Fem hovedretter i Michelin-kokkens liv

  4. A-MAGASINET

    Turistene erobrer spanske storbyer. Det presser vanlige familier ut av hjemmene sine.

  5. A-MAGASINET

    Da de ble slutt med kjæresten, ble Nicklas Larsen (23) en av de mange unge hjemløse i Danmark.

  6. A-MAGASINET

    «Klarsynte» har ikke monopol på medmenneskelighet