A-magasinet

Voksnes vennepress kan gi stressede og ensomme barn

Barns vennskap er ikke som voksnes. Her er tre viktige foreldreoppgaver når barna skal lære seg å knytte bånd.

  • Hedvig Montgomery
    Psykolog og familieterapeut
  • Alva Skog (Illustrasjon)

Vi får høre det på foreldremøter helt fra barnehagealder. At viktigst av alt er å ha venner. Barna blir spurt om det i utviklingssamtaler, foreldre spør læreren om det. «Har mitt barn venner?» Og når læreren bekrefter at vårt barn har noen å leke med, puster vi lettet ut. «Gudskjelov. Vi har i hvert fall ikke et ensomt barn. Hva som helst, bare ikke det.»

Men så skjer det noe.

«Funksjonsvenner» funker – en stund

Barna kommer inn i en fase hvor vennskap endrer karakter, hvor det virker som om alle kort er kastet opp i luften. Men hva er egentlig vennskap, hva er det uttrykk for, og hvem er det til for?

Jeg tenker ofte at vennskap er mer enn bare én ting. Noen venner er der fordi de hjelper oss, eller fordi det er praktisk. Ofte tenker jeg på de vennene som «funksjonsvenner». Vi gir dem noe, de gir oss noe. Det kan være henting og bringing av barn til aktiviteter, at vi er kolleger på en jobb og kommer nærmere hverandre enn andre kolleger og gjør litt ekstra for hverandre både på jobb og privat. Det kan også være venner vi treffer gjennom aktiviteter eller i barselgruppen. Mange vennskap begynner slik.

Men så er det noen vi kommer enda nærmere, noen vi bygger mer og mer fortrolighet med. Ekte vennskap hvor du kan fortelle alt til den andre. Det er en annen type vennskap, de har andre kvaliteter, og når det virkelig røyner på, så er det her vi kan få støtte over lang tid. Funksjonsvennene blir stort sett borte når livet blir for vanskelig. De var der for funksjonene, ikke for deg. Ekte vennskap trenger tid og pleie for å bli sterke og varige.

Alva Skog (Illustrasjon)

Like vanskelig som å finne en kjæreste

Som voksen er dette et vanskelig felt å håndtere for mange. Noen har gode vennskap som de opplever som viktige for seg. Andre strever, kjenner at det egentlig er plass til flere nære i livet deres. Vårt eget forhold til venner påvirker hvordan vi tenker på barnas vennskap. For de fleste er dette mer komplisert enn det kan virke som.

For vennskap handler om et grunntema for oss mennesker. Om å høre til, om å være nær eller bli avvist, om å bli sett for den vi er på ekte. Ekte vennskap handler om både trygghet og identitet. Det handler om et sted å kunne være seg selv bak fasaden og om et sted å kunne gi andre denne helt spesielle kontakten. Det er like vanskelig å finne en god venn som en god kjæreste! Det er så mye som skal klaffe, så mye som skal forstås.

Når vi tenker slik på vennskap, så er det ikke rart at det er vanskelig for barn. For deres utvikling handler nettopp om å finne nærhet, om å finne sin egen identitet og om å lære seg å håndtere seg selv slik de er. Vi glemmer ofte hvor lang tid det tar å bli et skikkelig menneske: hvor mye det er å lære, hvor lang tid det tar å koble sammen fornuft og følelser i hjernen og å bli trygg. Vennskap er en del av barnas sosiale utvikling.


  • Hør mer fra Hedvig Montgomery om temaet i podkasten Foreldrekoden

Vennskap endrer seg med alder

Vi ser vennskap hos barn fra ganske tidlig. Allerede i to til fireårsalderen har mange barn foretrukne lekevenner. Det er noen de smiler litt ekstra til i barnehagen, noen de gleder seg til å treffe. Men ikke alle. Og vi ser at fireåringene leker omtrent like godt eller dårlig med alle som er i nærheten, så lenge de gjør det samme. Anledning og felles aktivitet er viktigere enn å velge seg en venn. Denne fasen varer frem til omtrent ni–tiårsalderen, og den er viktig. For i denne alderen lærer barna seg å leke i gruppe, å forhandle om regler og hva de skal gjøre, og de lærer å forholde seg til hverandre. De voksne kan styre ganske mye av dette ved å lage gode anledninger for lek og ved å lage grupper hvor alle er med.

Dette forandrer seg drastisk når barna nærmer seg slutten på småskoletrinnet. Plutselig er det noe mer som må være på plass for at barn skal trives sammen. De velger venner på en helt ny måte, det er som de leter etter noe nytt i vennskapet. Det er ikke lenger nok å gjøre ting sammen, de må også finne noe å speile seg i hos den andre. Noe som gjør at du og jeg passer ekstra godt sammen.

Alva Skog (Illustrasjon)

Baksnakkingen begynner

Vi ser det igjen og igjen og ofte både først og tydeligst i jentegjengen. De begynner å gruppere seg, baksnakke hverandre, markere nye vennskap, ny nærhet. Og det blir drama. For de har ikke gjort det før, de vet ikke hvor mye baksnakking kan skade, de vet ikke at følelsen av å falle utenfor kan forfølge et menneske hele livet. Samtidig vet de, helt intuitivt, én ting: Dette er viktig. Det er viktig å finne sin gjeng, sine venner, å finne ut hvem jeg er og vil være.

For oss voksne rundt er det noen ting det er ekstra viktig å være oppmerksom på i denne fasen.

1. Vær klar over hvor mye det betyr for barna å finne sine venner, de kan ikke lenger bare leke med dem vi velger.

2. Hjelp dem til ikke å gjøre hverandre for vondt. Trøst på ekte. Hør på hvordan de snakker. Ikke vær politi, men gi dem små dult slik at de lærer å ta hensyn, dempe språket og se på hverandre med velvilje. Du får ikke venner ved å dytte bort og drite ut, du får det ved å trekke til og være snill. Det kan de langt mer om når de blir litt større, allerede om et par år. Men i denne alderen er dette en av de tingene de prøver ut.

3. Sosiale medier. For barn i denne alderen er det som skjer på nettet, like sant som det som skjer i skolegården. Og ingen voksne ser det. Vi voksne må vite at en tung dag kan komme fra manglende likes og en skjev kommentar på Snap eller Instagram. Det er en del av vår oppgave å lære dem at dette bare er en liten del av livet. Og så må vi vise frem ekte relasjoner.

For mens hjernen er laget for å ha to til seks nære venner, kan det bli forvirrende med de mange vi møter på nettet. Det gjør det vanskeligere å forstå hva vennskap er og få til den nærheten som vennskap på sitt beste handler om. Derfor må vi vise frem våre egne vennskap, holde på nærheten til barna våre og snakke om forskjellen på venner på nett og venner her ute. For begge deler kan være fint, men når livet skal leves, så trengs vennene som er i nærheten.

Foreldres frykt kan gi ensomme barn

I forrige spalte kunne du lese om familien på tre: mor, far og Ada (10). I vår samtale er det én ting som kommer tydelig frem. De har det så fint sammen. De koser seg, og Ada søker sine foreldre. Vær klar over at dette er et godt utgangspunkt for den omveltende tiden som tiåringene er i.

Når de vet at det er trygt å komme hjem, når de vet at det går an å snakke om det som er vanskelig, når de vet at det er kakao og Idol på TV, ja, da er det lettere å lete etter seg selv blant venner og fritidsinteresser. Av og til er det beste vi kan gjøre, å stryke over ryggen og si at «jeg vet, og jeg er her». Det er ingen quick fix, men det er helt uvurderlig for barna.

Jeg ser mange ganger at foreldrenes frykt for at barna ikke skal ha venner, gjør barna stresset og mer ensomme. For når de som står deg aller nærmest, hele tiden peker på det du mangler, på det du ikke har fått til, så føler du deg enda mer alene her i verden. Hvem kan forstå deg når de du er mest glad i, er misfornøyd med deg? For slik oppleves det for barn som ikke helt har knekt koden hverken for hvem de er, eller hvem de skal være med.

Å finne vennskap tar tid. Å ha et trygt sted i denne tiden gjør det lettere. Ha hjerterom både for ditt barn og for de andre barna i kretsen. De strever alle mot det samme: å finne seg selv og hverandre.


Les mer om

  1. Hedvig Montgomery – Foreldrekoden
  2. Hedvig Montgomery
  3. Barn

Hedvig Montgomery – Foreldrekoden

  1. A-MAGASINET

    Ettåringen vil ikke være med noen andre enn mamma

  2. A-MAGASINET

    Småbarnsforeldre kan lære mye av spillutviklere

  3. A-MAGASINET

    Brødrene på 10 og 13 blir mer og mer innadvendte. Hvorfor skjer det?

  4. A-MAGASINET

    Sønnen (10) har sluttet med all idrett. Nå vil han bare spille data.

  5. A-MAGASINET

    Ikke alle seksåringer har gledet seg til skolestart. Og det er det gode grunner til.

  6. A-MAGASINET

    Ikke dyrk barnas jakt på perfeksjonisme!