A-magasinet

Blir du usikker når du møter noen med munnbind?

Det er ikke så rart. – Det henger sammen med hvor viktig ansiktsuttrykk er for hvordan vi regulerer vårt eget stressnivå, sier psykologspesialist.

  • Guri G. Oppegård

Idet sommeren pustet mildt over landet, fikk flypassasjerene ordre om å puste bak stoff. Tidligere har ansiktsplagget vært forbeholdt asiatiske turister og Michael Jackson, med mindre man bruker pinsett og skalpell av yrkesmessige årsaker.

Men nå er munnbind blitt like selvfølgelig som sikkerhetskontrollen når man skal ut og fly, og folk er skeptiske. Det er ikke så rart.

Lenge før vi ble homo sapiens og kunne snakke, har evolusjonen fintrimmet vår intuitive evne til å tolke trygghet.

Alle SAS-passasjerer måtte reise med munnbind fra mandag 18 mai. På flyet fra Gardermoen til Evenes gikk også mannskapet Rune, Jon-Anders, Bente og Kari med munnbind. Vidar Ruud

En stor del av kommunikasjon mellom mennesker foregår uten bruk av ord. Vi ser på kroppsholdning, lytter til stemmeleie og vurderer omgivelsene. Og viktigst av alt er ansiktsmimikken.

– Alle vil kjenne igjen usikkerheten man får når folk går med munnbind. Det henger sammen med hvor viktig ansiktsuttrykk er for hvordan vi regulerer vårt eget stressnivå, sier Dag Nordanger, psykologspesialist og professor II ved Oslo Met.

Lærdommen fra flokken

For å forstå hvorfor du kjenner på usikkerhet i møte med et halvt tildekket ansikt, må vi tilbake til da våre forfedre levde som flokkdyr. Når flokken ble truet av ville dyr, var de nødt til å kunne tolke lydløs kommunikasjon.

Et vaktsomt ansiktsuttrykk alarmerte resten av klanen. Et angstfylt blikk sendte flokken på flukt. Å forstå og formidle at en fare lurte i gresset, uten å bruke lyd, kunne avgjøre om man fikk et langt liv eller en rask død. Denne egenskapen har vi bevart.

– Hvis du lever et sted hvor det er mange sultne dyr, kan en reaksjon på et kvart sekund utgjøre forskjellen på liv og død. Ved å se det andre gjør, får man en anelse av hva intensjonen deres er. Da kan du raskere og mer korrekt forutse hva som kommer til å skje, og hvordan du må reagere, forklarer Jonathan Whitlock, førsteamanuensis ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU.

Tryggheten i ansiktet

Selv om vi mennesker har fjernet oss fra livet på prærien, henger evolusjonen fortsatt fast i følelsene våre. Når flokken i flyet blir utrygg, la oss si på grunn av uventet turbulens, søker passasjerenes blikk automatisk kabinpersonalets ansikt. Utstråler ansiktet ro, eller er det tegn til frykt i blikket? Det skal lite til før angsten murrer i mellomgulvet.

– Hvis besetningen får et bekymret uttrykk i ansiktet eller ser engstelige ut, vil ditt eget stressnivå øke, bekrefter Dag Nordanger.

Da spiller det mindre rolle om de forteller deg med ord at alt er normalt. De 36 musklene i ansiktet til flyvertene har avslørt noe annet, og det stoler vi mer på.


Fra vi er veldig små, begynner vi å finne ut hva som er trygt eller ikke trygt ved å se på ansikter.

Helt fra fødselen av søker vi mot alt som kan minne om et ansikt. Selv en forenklet modell av et fjes med to prikker og en strek vil fange interessen til små barn. Etterhvert lærer de å bruke kjente ansikter, og da særlig foreldrenes, for å bekrefte at de er trygge.

Når en dør smeller høyt og uventet igjen, ser et lite barn mot foreldrene. Møter de voksne barnet med trygge øyne og et rolig smil, er faren avblåst. Kikker de voksne rundt seg med vidåpent blikk, kan barnet begynne å gråte.

– Fra vi er veldig små, begynner vi å finne ut hva som er trygt eller ikke trygt ved å se på ansikt. Vi øver opp evnen til å vurdere trygghet versus utrygghet gjennom å skanne hverandres ansiktsuttrykk, forklarer Nordanger.

Speilnevroner

De fleste har erfart at smil smitter. Kommer et barn mot deg med jubel i blikket, skal dagen være rimelig slem om du ikke automatisk blir i bedre humør. Forklaringen finner vi i noen helt spesielle nerveceller i hjernen, som har fått navnet speilnevroner.

Navnet sier mye om hvordan de fungerer: Speilnevroner blir ikke bare aktive når du utfører en bevegelse, la oss si rekker tunge. Disse nervecellene blir også aktive når du ser andre gjøre den samme bevegelsen. Hvis et barn rekker tunge mens du ser på, så blir de nervecellene i hjernen din som normalt aktiveres ved tungebevegelsen, også aktive, selv om du tvinger din egen tunge til å holde seg pent i munn.

– Disse nervecellene registrerer en hendelse uavhengig av om den faktisk er utført eller bare er observert, forklarer Jonathan Whitlock.

Speilnevronene finnes bare i hjernen vår, men får impulser fra syn og hørsel. Jobben deres er å få deg til å etterape det andre gjør. Ubevisst tar de styring over mimikken og speiler ansiktsuttrykket til dem du møter.

– Jeg tror speilmekanismen er en veldig god overlevelsesstrategi og svært nyttig å ha for alle dyr. For meg gir det mening at egenskapen utviklet seg for veldig lenge siden, nettopp fordi den umiddelbart øker sjansen for overlevelse, sier Whitlock.

Botox forflater ansiktsuttrykket

En forutsetning for å kommunisere med ansiktet er at musklene der fungerer som de skal. Hos noen gjør de ikke det. Og for en del er et forflatet ansiktsuttrykk selvpåført.

– Sykdommer kan gi ansiktslammelser. Men så har du det selvpålagte, hvor folk sprøyter inn verdens farligste giftstoff i muskulaturen for å unngå rynker. Folk ville ikke gjort det hvis de visste konsekvensen, sier barne- og ungdomspsykiater Paul Joachim Bloch Thorsen.

Til daglig jobber han på Barneposten i psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus. Her behandler han barn som sliter med å regulere følelsene sine, ofte etter en utrygg oppvekst.

Nyere amerikansk forskning, publisert i tidsskriftet Nature, viser at de med Botox har mindre evne til å gjenkjenne følelser hos andre, er mer deprimerte og har nedsatt seksuell funksjon. Forklaringen, mener forskerne, er at botoxbehandlingen svekker gjenkjennelsen av følelsesmessige ansiktsuttrykk, fordi evnen til å etterligne følelser blir redusert etter injeksjonen.

Når barn blir utrygge, er det særlig viktig at de kan hvile blikket på kjente fjes med trygg mimikk. Dersom nærmeste omsorgspersoner har et forflatet ansiktsuttrykk, kan det få alvorlige konsekvenser, ifølge Bloch Thorsen.

– Det vil påvirke barnet i en sånn grad at hvis den som tar Botox, er den eneste, relasjonelle trygghetspersonen det har, vil barnet vokse opp til å bli mindre trygt enn det kunne ha blitt. Potensielt kan barnet få så store symptomer at det kvalifiserer for en psykisk lidelse som angst eller depresjon, sier Bloch Thorsen.

Kompenser med øynene

For mange er det å fly noe av det mest stressende man kan gjøre. At det nettopp er i fly munnbindpåbudet er mest absolutt, er derfor psykologisk sett et paradoks.

– Når du ikke kan tolke andres ansikt uhindret, blir det vanskelig å holde sitt eget indre stressnivå nede. Det blir vanskelig å etablere trygghet fordi trygghet ikke kommer innenfra oss selv alene. Den etablerer vi igjennom sosial kontakt, påpeker Dag Nordanger.

Så hva gjør vi når vi blir påtvunget dette plagget? Psykolog Nordanger foreslår å bruke øynene for det de er verdt. De er viktigere enn munnen i den lydløse kommunikasjonen. Så gi folk et vennlig blikk, smil så bredt bak munnbindet at det vises i øynene. Men for all del, ikke stirr! Det kan provosere frem angst.

– Jeg tror det er fint hvis folk kan være litt bevisst på at munnbind er utrygghetsskapende og kompensere for det. Vi er tjent med å være litt mer unorske i denne situasjonen. Spre en følelse av fellesskap til dem du reiser sammen med, sier Dag Nordanger.

Den fintrimmede kommunikasjonen uten ord skjer oftest ubevisst. Ansiktsmusklene skal ikke rykke mye til før hjernen begynner å spekulere. Men den som vil, kan altså overstyre dette med et varmt smil som vises i øynene. Det vil si mer enn tusen ord selv når resten av ansiktet er skjult bak en maske.

Kilder: Nature, Store norske leksikon, prof. emeritus Per Holck


Les mer om

  1. Viten
  2. Fly
  3. Munnbind
  4. Kommunikasjon
  5. Botox

Viten

  1. A-MAGASINET

    Hva f*** skal vi med banneord?

  2. A-MAGASINET

    «Du er stygg.» «Ingen liker deg.» Har du hørt stemmene i hodet som trykker deg ned?

  3. A-MAGASINET

    Rus uten bakrus? Det jobber denne mannen med å utvikle

  4. A-MAGASINET

    Har du våknet grytidlig på morgenen uten grunn, og bekymringene kverner? Fenomenet har et navn.

  5. A-MAGASINET

    Det japanske kirsebærtreet du planter i hagen din, inneholder tusen insekter. De er en trussel mot norsk natur.