Barneombudet: – Det er alvorlig det som blir avdekket. Vi kan ikke lenger la barna være alene på nett.
– Heiagjenger i sosiale medier skal ikke være støtteapparat for sårbar ungdom, sier barneombud Inga Bejer Engh. Regjeringen må nå lage en plan for hvordan barn og unge skal beskyttes på nett, mener hun.
Bejer Engh er rystet etter å ha lest A-magasinets oppslag om ungdom som deler rus, sex og selvskading på Snapchat med titusenvis av følgere.
– Sårbare barn er også sårbare i sosiale medier. Hvordan disse skal beskyttes, er noe regjeringen nå må ta tak i. Det er alvorlig det som blir avdekket. Vi kan ikke lenger la dem være alene på nett, sier hun.
– Regjeringen er nå nødt til å sette seg ned og lage en samlet strategi for hvordan vi skal trygge barn og ungdommer på nett. Det er på høy tid. Det er mange prosesser på gang, men disse sees ikke i sammenheng.
– Ingen voksne
A-magasinet har kartlagt 32 Snapchat-profiler der norske ungdommer deler fra mørke hverdager direkte på Snapchat.
– Hadde noen skrevet et brev om dette og lagt det åpent på en skolepult, hadde alarmklokkene gått med en gang. Men når det skjer i den digitale verden, er det plutselig ingen voksne der til å ta imot alvoret de ytrer om sitt eget liv. Slik skal det ikke være, sier Bejer Engh.
Hun etterlyser mer kunnskap om hvordan sårbare og utsatte barn og unge opererer på nett. Skole, helsevesen og ulike barnevernsinstitusjoner må få økt kompetanse her, mener hun.
– Vi har ikke fulgt med i utviklingen, som har gått veldig fort. Myndighetene har ikke fulgt med. Heller ikke foreldre, institusjoner eller de som jobber med barn og unge. Dette må vi gjøre noe med.
Profilene på Snapchat har bakgrunn fra ulike institusjoner. Men historiene som deles, handler ikke bare om barnevernet, påpeker Bejer Engh.
– At ungdom ruser seg eller driver med selvskading er ikke nytt. Det som er nytt, er at de roper om hjelp i en digital verden der ingen fanger dem opp.
Barneombudet mener det er problematisk på to måter: Andre unge som ser dette kan påvirkes og ta skade av det. Og for ungdommene selv kan oppmerksomheten de får på Snapchat, forsterke det de sliter med.
– Aftenposten har avdekket et usunt og skadelig miljø på nett. Nå handler det om å få kanalisert det ropet om hjelp til noen som kan være i stand til å hjelpe. Et sted der det ikke er andre sårbare ungdom som opptrer som heiagjeng eller hjelpearbeidere, sier hun.
– Utfordrende
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad reagerer også sterkt på saken.
– Historiene berører meg. Det er viktig å sette søkelyset på disse skyggesidene ved sosiale medier.
– Jeg vil vise hvordan det er å leve slik jeg lever. Så usminket som mulig – før jeg dør.
Som svar på kritikken fra Bejer Engh om å koordinere innsatsen for å trygge barn og unge på nett, sier Ropstad at feltet er utfordrende og at utviklingen går raskt.
– Som barnas minister er jeg opptatt av at vi må gjøre barn og unges digitale hverdag så trygg som mulig.
– Hva gjør du for å sikre dette?
– Regjeringen har igangsatt arbeidet med en barne- og ungdomskulturmelding. Et viktig tema i meldingen blir hvordan vi best mulig kan sikre gode og trygge rammer for barn og unge på den digitale arenaen.
- Lurer du på hvordan du skal snakke med barna dine om dette? Les fire råd nederst i denne saken.
– Får disse ungdommene god nok hjelp i dag?
– Nei. Vi har store utfordringer knyttet til psykisk helse og rus blant barn i barnevernet, vedkjenner han.
Statsråden sier derfor at han vil innføre et pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.
– Vi har også etablert to egne barnevernsinstitusjoner med spesialkompetanse for å hjelpe barn med stort behov for psykisk helsehjelp. Mitt mål er at man skal møte disse ungdommene mye bedre enn det vi gjør i dag.
Peker på Snapchat
– Hva er ditt ansvar som familieminister i denne saken?
– Å gi ungdommene riktig hjelp og bygge kompetanse til de ansatte på institusjoner.
Ropstad peker også på Snapchat, som han mener har et ansvar for å forhindre at store mengder skadelig innhold er lett tilgjengelig.
– Det er betenkelig at politiet opplever manglende respons og innsats, sier han.
Ropstad vil derfor invitere Snapchat til et møte for å følge opp tematikken.
– Noen av milliardene som renner inn til selskapet, bør brukes til å forhindre mindreårige fra å eksponeres for skadelig innhold, eller at mange blir utsatt for skadelige kontoer som ikke blir stengt. For meg er oppgaven å gi god helsehjelp, men et milliardkonsern som Snapchat må følge opp og skape en tryggere plattform.
– Toppen av et isfjell
Håvard Johansen er seniorrådgiver i Bufetat. Han tror A-magasinets avsløring er toppen av et isfjell.
– Sosiale medier er noe nesten alle kjenner og bruker daglig. Likevel er ikke bruken regulert. Jeg tror ikke det finnes et foreldremøte i Norge hvor dette ikke er et tema.
Selv skulle han ønske Norge var et foregangsland i å stille krav til sosiale medier.
– Snapchat og andre sosiale medier har mulighet til å gjøre uendelig mye mer. Men da må vi vise at vi ønsker det.
Johansen tror det er de mest sårbare som har risiko for å bli en del av slike grupperinger A-magasinet har avdekket. Og han synes det er enkelt å forstå.
– Alle mennesker har et behov for å bli sett, hørt, tilhøre en gjeng, sier han og legger til:
– For oss voksne ser mye av det ungdommene gjør og deler ut som et problem, men for dem så tror jeg det er et desperat forsøk på å løse et.
Hvordan snakker du med barna dine om skadelig innhold på nett?
Fire råd
Fra Datatilsynet og Barnevakten:
1. Vær nysgjerrig
– Når barna er i tenårene kan du stort sett la dem ha konto der de vil. Ikke ta kontroll eller nekt dem å følge kontoer med potensielt skadelig innhold.
Det er rådet fra Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.
– Vær heller nysgjerrig. Spør hvem de følger, hvorfor eller hva de liker ved dem. Da har de kanskje lyst til å dele mer med deg i fremtiden.
Hun legger til at det er bred enighet i fagmiljøet om at det kan være lurt å la barn under 13 år øve seg på sosiale medier.
2. Unngå regler
Ifølge Skåltveit er det viktig å unngå forbud.
– Barna kommer til å ta sårbare bilder av seg selv, videresende andres bilder eller snakke med fremmede på Snap. I tenårene styres de ikke av foreldre, men av venner. Den store faren med strenge forbud, er at barn ikke tør å komme til deg når det går galt. Da må de jo innrømme at de har gjort noe de ikke skulle.
3. Ikke få panikk
– Skaff deg kunnskap og vit hvor vanlig det er med skadelig innhold blant unge, mener Kjellaug Tønnesen, faglig veileder i Barnevakten.
Når du har gjort det, kan du ta det opp med ungdommene på generelt grunnlag, fortsetter Tønnesen. Hun tror mange unge er redde for å lage oppstyr hvis de forteller foreldre om vold, rus eller selvskading på sosiale medier.
– Fortell hva du vet. Sett ord på det. Da er det enklere for ungdommen å snakke med deg.
Skåltveit er enig:
– Det er lett å krisemaksimere når du får høre at ungdommen din er vant til å få nakenbilder, se armer med arr eller åpenbar rus. Men pust med magen. Dette går helt fint. Snakk med dem og hjelp dem i å sette klare grenser mellom rett og galt. Det er den lille gruppen av sårbar ungdom som ikke har noen å gå til, som vi er nødt til å være obs på.
4. Oppfordre barna til å snakke med noen
Begge understreker viktigheten av å oppfordre unge til å snakke om det de opplever digitalt – med foreldre, venner eller en helsesykepleier. Det finnes også anonyme hjelpeinstanser.
– Barn og unge bærer altfor lenge på vonde tanker og skam når det har skjedd noe ubehagelig på nett. Veldig sjeldent er det de som har gjort noe galt, avslutter Skåltveit.
