Guro Hoftun: Til deg som er på vakt i natt
Min omvendte julefortelling handler ikke om engler og himmelske hærskarer, men om alle dere som går skift i julen.
Det var den blå timen og snøen knirket under skoene. Jeg skulle hente mat på kina’n, den eneste åpne restauranten i bygda. «Vakla mellom Håp og Beijing», synger Stein Torleif Bjella. Og det var akkurat det jeg gjorde. Det var lille julaften. På sjukestugu lå far min. Han skulle dø.
Vi hadde ventet på døden gjennom hele året. Det hadde vært utallige turer opp og ned dalen for undersøkelser og behandlinger på hovedsykehuset. Nå hadde han fått et rom på lokalsykehuset, to mil hjemmefra. Vi fikk en ekstraseng inn på rommet hans, og her vekslet vi på å dorme gjennom dagene og nettene. Jeg leste for ham fra Bibelen, jeg tror han likte det: «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann», leste jeg. Jeg gikk i bokhandelen og kjøpte diktbøker. Blant dem Rolf Jacobsen: «Hvis du kommer langt nok ut får du se hele melkeveiens hjul rulle bort på veier av natt.» Jeg tenkte at jeg leste for ham, men det var for meg selv. Pappa sov.
Les hele saken med abonnement
