– Det har vært situasjoner hvor jeg har hatt mye flaks. To–tre av dem kunne nok ha endt med soning.

Jonis Josef trenger ikke å dikte når han skriver humortekster. Han har opplevd for mye sykt til det.

Den desemberdagen i 2012 da Jonis Josef begynte å tenke annerledes om hvordan han ville leve, var han milevis unna å være Kongen av Gulset.

Postkassen under studentleiligheten hans i Nydalen var full av uåpnede vinduskonvolutter, en uunngåelig utkastelse var nær. Studielånet hadde han brukt på musikkutstyr. BI-studiene gikk dårlig, kjærlighetslivet elendig, og alt annet middels minus. En god venn av ham hadde akkurat tatt livet sitt.

20-åringen var trist og forvirret, han husker at den eneste måten han fant ro på, var å se seg selv med et tykt, stramt tau rundt halsen.

– Så eksperimenterte jeg med psykedeliske stoffer, sier komikeren.

– Og det kan jeg skrive?

– Det kan du gjøre, for det som hendte, er viktig for meg.

Han eksperimenterte med et kraftig psykoaktivt stoff som i hovedsak virker på sentralnervesystemet. Slik Jonis Josef husker det, begynte en stemme å kjefte på ham. Stemmen var hans egen, den sa: «Hva er det du driver med? Du har dét talentet, så sitter du her i en leilighet med gjeld til nakken og ruser deg bort. Du trener ikke, spiser dårlig og har knapt kontakt med familien din. Ta deg sammen!»

– Til slutt endte jeg opp med å spy. Det var så symbolsk. Så mye negativitet som skulle ut. Spy ut det gamle.

– Inn med det nye?

– Ja. Fra den dagen endret jeg meg fullstendig. Jeg ville ikke kaste bort mer tid. Jeg begynte å leve som om jeg skulle dø.

Les hele saken med abonnement