A-magasinet

Mange løfter, få rettigheter

Før skolestart er konkurransen om privatskoleelevene knallhard. Å velge feil kan koste deg dyrt.

  • Tekst: Karine Østtveitfoto: Stein J. Bjørge

VI HAR INGEN

rettigheter. Staten sier at dette er risikoen ved å gå på privatskole.Magnus Larsen biter kjeven sammen, slenger luggen tilbake. Foran ham ligger en halvferdig fiolin. Det er to år siden studietiden fikk en brutal slutt for Di Derre-bassisten. I pausen mellom to spillejobber under jazzfestivalen i Molde kom beskjeden på Dagsrevyen. Skolen hans var konkurs.

Lovløst.

Høyere utdanning for karrièresultne ungdommer er blitt stor butikk. Hvert år bruker private undervisningsinstitusjoner flere hundre millioner kroner for å lokke nye elever til skolebenken. Og elevene kommer, med pengene i hånden. For mange ender imidlertid jakten på drømmejobben i skuffelse. Enkelte vitnemål er knapt verdt papiret de er skrevet på. Og mens de offentlige skolene må følge spesifikke lover, styres mange av privatskolene bare av avtaleloven. Det kreves ingen offentlig godkjenning for å starte en ny skole. Etter dagens lovgivning er det fullt lovlig å tilby utdanning som i praksis er verdiløs til skyhøye honorarer.

Har ikke råd.

Det har de tidligere studentene ved Musikkinstrument-akademiet følt på kroppen. Etter å ha pumpet statsstøtte i millionklassen inn i skolen i mange år, fattet myndighetene interesse for stedet etter et brutalt dobbeltdrap på to av skolens kinesiske elever. Det tok ikke lang tid før korthuset raste sammen. Eierne hadde tilsynelatende mottatt statsstøtte for elever som ikke gikk på skolen. Et eiendomssalg, gaver og lån i millionklassen avslørte økonomisk sammenblanding mellom skolen og eiernes andre selskap. Veien til skifteretten ble kort og vond. Tilbake sto 118 elever uten mulighet til å fullføre studieløpet de hadde begynt på. For Magnus var en halv million kroner og tre års skolegang plutselig svært lite verdt.På tre år lærte jeg ikke nok til å starte opp som fiolinmaker. Jeg kunne dratt til Danmark og tatt praksis der for å fullføre. Men Lånekassen skal jo fortsatt ha penger for årene ved skolen. Jeg har rett og slett ikke råd til å jobbe gratis i et år nå, forklarer han.Utdanningen som fiolinmaker skulle være en omskolering. Familiefaren var sliten av å farte land og strand rundt som musiker. Han ville ha en mer normal arbeidstid.Er du sint?Jeg er både sint og skuffet. Jeg var opptatt av at skolen fikk statsstøtte og var godkjent av Lånekassen. I dag ser jeg at godkjenningen var null verd. Staten gikk god for skolen, men nå skylder de bare på oss og sier at vi burde undersøkt forholdene selv, sier han.Også hos Lånekassen er det lite trøst å få. Lånet må tilbakebetales, uansett.At vi gir støtte til en utdanning, er ikke en kvalitetssikring. Vi godkjenner utdanninger ut fra tekniske krav som antall timer og lengde på semesteret. Studentene kjøper en vare når de velger utdanning. Det er deres eget ansvar å sjekke kvaliteten, forteller informasjonssjef Wenche Merli.Er det mulig å få redusert studielånet hvis skolen går konkurs? Nei. En konsekvens av å søke seg til et privat lærested som ikke holder mål er at man kan sitte igjen med et stort studielån uten å ha fått skikkelig utdanning. Vi får for øvrig en del klager på private utdanningsinstitusjoner. Utdanning er jo også butikk. Noen skal tjene penger på det, sier Merli.

Fet klagebunke.

Hos Forbrukerrådet er klagebunken på privatskoler den siste tiden blitt så omfattende at behandlingen krever en fulltidsstilling.Vi ser en markant økning i antall klager. I løpet av første halvår registrerte vi over 250 henvendelser. Vanligvis har vi mellom 300 og 400 på et helt år, forteller Helene Falch, regionsjef for Forbrukerrådet i Finnmark og Troms og kvinnen som har fått jobben med å holde de private skolene i ørene. Hun tror den bulende klagebunken bare er toppen av isberget.Det er helt klart store mørketall her. Mange av klagene er på vegne av mange, ofte hele klasser. Og altfor mange ungdommer er ikke klar over hvilke rettigheter de har, eller de tør ikke ta opp kampen mot et stort skolesystem, sier hun. Listen over berettigede klager er lang og deprimerende. Tidligere studenter sliter med manglende praksis. Fraværende lærere. Bachelorgrader som viser seg å ikke eksistere etter at studentene er godt i gang med studiene. Undervisningstimer som ender som selvstudium. Lokaler som er så kalde at studentene blir syke. Urimelige kontrakter.

Aggressiv markedsføring.

Forbrukerrådet er kritisk til den manglende kontrollen av norske privatskoler. Helene Falch mener det ville hjulpet om det ble stilt krav om konsesjon for å starte en ny skole.Så lenge man ikke hevder i markedsføringen at man har statlig godkjenning, kan man i dag i praksis gjøre hva som helst. Dessverre. Det er flott med mangfold innenfor utdanningsmarkedet, og vi har mange virkelig gode privatskoler i Norge. Men det ser ut til at det trengs en form for konsesjonskrav for å holde de useriøse unna. Jeg kunne for eksempel ha startet et plystreakademi og et studium i kommunikasjon i morgen. Så lenge jeg markedsfører meg godt nok til at noen har lyst til å betale for å gå der, kan jeg tjene gode penger på en middelmådig utdanning, forteller Helene Falch.Og nettopp markedsføring er de private skolene svært dyktige til. I hele sommer har det vært stappfullt av fargesterke plakater med fristende tilbud overalt hvor potensielle studenter kan tenkes å feste blikket. Ungdom er villige til å betale store beløp for en skoleplass, og aggressiv markedsføring og glossy brosjyrer er ofte det som skal til for å kapre dem. Tilsammen ble det brukt 285 millioner kroner på utdanningsreklame i 2005 11 prosent mer enn året før.Og ingen bruker så mye som de private utdanningsstedene, som normalt krever årlige studiepenger i 50000-kronersklassen. Bare tre av de ti utdanningsinstitusjonene som brukte mest på markedsføring i 2005 var offentlige. De fem som bruker mest, er alle private; Folkeuniversitetet, NKI, Campus Kristiania og daværende Merkantilt Institutt. Øverst på listen troner BI, som ifølge AC Nielsen brukte 22 millioner kroner i 2005 (beregnet i brutto annonsepris).

Saksøkte skolen.

I iveren etter å skaffe seg nye studenter, går imidlertid enkelte av skolene for langt. Noen lover mer enn de kan holde. Forbrukerrådet har fått flere klager fra studenter som føler at de er lovet en utdanning der de kan gå rett ut i arbeid etterpå. I praksis går veien direkte fra skolebenken til arbeidskontoret.Næringsakademiet i Bodø ble nylig saksøkt av nitten tidligere studenter, som mente at skolen hadde drevet falsk reklame. I reklamebrosjyren lovet akademiet at den ettårige utdanningen som medisinsk sekretær innebar at man ble «kvalifisert helsepersonell» som kunne «fylle krevende kontorstillinger i sykehus og andre helseinstitusjoner». Etter at studentene hadde betalt 60000 i skolepenger, viste det seg imidlertid at Nordlandssykehuset ikke var interessert i å ansette medisinske sekretærer. De ville ha autoriserte helsesekretærer.Helsetilsynet fraråder bruk av tittelen «medisinsk sekretær», fordi den kan forlede pasienter til å tro at de har med trent medisinsk personell å gjøre, mens de medisinske sekretærene i praksis nesten er ufaglærte, forteller Linda Vinje, leder i Norsk Helsesekretærforbund. Hun er svært kritisk til utdanningene som medisinske sekretærer, som tilbys for priser opptil 42000 kroner pr. semester ved privatskoler som Utdanningshuset og Næringsakademiet.Stakkars studenter, sier jeg. Jeg vil gå så langt som å si at denne utdanningen er bortkastede penger. Det offentlige tilbyr gratis utdanning som autorisert helsesekretær, så det er ingen grunn til å betale store summer for en utdanning som fører ut i ikke noe, forteller hun.Både Næringsakademiet og Utdanningshuset avviser at utdanningen er «bortkastet».De fleste av våre studenter får jobb rett etter studiene, forteller Ommund Vegge, daglig leder i Utdanningshuset.Norsk Helsesekretærforbund forteller bare halve sannheten. Ikke alle har mulighet til å ta helsesekretær-utdanningen. Ved å ikke anerkjenne medisinske sekretærer, gjør forbundet det vanskeligere for enkeltmennesker å få jobb, mener Hanne Grete Mosand, rektor ved Næringsakademiet.

Får ikke jobb.

Medisinsk sekretær er ikke den eneste tittelen man kan smykke seg med etter et kostbart år på private fagskoler. Også titler som markedsøkonom, interiørkonsulent, filmprodusent og reiselivskoordinator er innen rekkevidde i løpet av et år. Ifølge bransjeeksperter er det imidlertid mange studenter ved private fagskoler som aldri får muligheten til å utøve yrket de utdanner seg til. Arbeidsgiverne vil rett og slett ikke ha dem. Sverre Pedersen, leder i Norsk Filmforbund, har nylig henvendt seg til kunnskapsminister Øystein Djupedal for å få en kvalitetsgjennomgang av de private utdanningene for TV— og filmprodusenter. Han er svært kritisk til skoler som Noroff og Idéfagskolen, som tar henholdsvis 91000 og 109800 kroner for ett års utdanning.Disse skolene har ingen prestisje i bransjen, og det er absolutt grunn til å spørre om utdanningen er verd pengene. Veldig mange ender opp med å ikke få jobb. For å bli medlem i Norsk Filmforbund, kreves det at du faktisk jobber med film eller har en godkjent medieutdanning. Så vidt jeg vet, har vi fortsatt ikke et eneste medlem fra disse skolene, forteller Pedersen.Både Noroff og Idéfagskolen mener likevel at utdanningene er verd pengene.Det er en tøff bransje, men noen klarer seg. Du blir ikke nødvendigvis filmskaper, men du kan få mange andre spennende jobber, sier studiesjef Ari Mathiesen hos Noroff.70 prosent av studentene fra i fjor jobber eller har jobbet innen TV-fag, sier Anette Meyer ved Idéfagskolen.

Akademier på klagetoppen.

Tilbake hos Forbrukerrådet vokser stadig klagebunkene på pulten til Helene Falch. Både skolestart og eksamenstider er høytid for skoleklager.Hva slags skoler får flest klager?Det er noen gjengangere. Tilsammen fikk vi klager på over 60 skoler i fjor. Generelt er det mest trøbbel med de små aktørene, gjerne de kreative utdanningene. Små hårdesignskoler og negleakademier og sånt. «Akademier» av alle slag utgjør faktisk en uforholdsmessig stor andel av klagene. Det er jo en helt ubeskyttet tittel, selv om det høres fint ut, forteller Falch.Likevel er det ikke bare de små aktørene som skaper problemer. Også de store synder. Da A-magasinet snakker med Falch, er hun i ferd med å skrive et krast brev til Handelshøyskolen BI. En gruppe studenter er svært misfornøyd med at undervisningstilbudet deres ble forandret underveis. BI henviser til de små bokstavene i kontraktstillegget, der det heter at skolen kan «endre studie- opplegg, tid og sted for undervisning og eksamen, lærerkrefter, studieavgift m.m.». Ifølge Falch er dette ikke nok. Hun ønsker nå en gjennomgang av BIs kontrakter for å sikre studentenes rettigheter.Dette er en uheldig avtale. Studenten får svært få rettigheter, men plikt til å betale uansett. Skoler kan ikke ta forbehold der de fraskriver seg ethvert ansvar for å gjennomføre det studenten faktisk betaler for, mener hun.

Brutte løfter fra BI.

BI har brutt løftene til oss, og vil at vi skal betale for en vare vi ikke har fått. Jeg føler at de er mye mer opptatt av penger og profitt enn av studentenes utdanning, smeller det fra Therese Kronen (34), som er talskvinne for de misfornøyde studentene. Foran seg har hun en tykk bunke med klagebrev, svarbrev og e-poster. Det er ikke få timer hun har investert i konflikten med skolen.For tre år siden startet hun på en bachelorgrad i Markedskommunikasjon, som tilsammen koster 142200 kroner. Forutsetningen for studiet var at undervisningen skulle foregå i helger og på kveldstid. Arbeidsgiverne tilrettela for at fagene skulle tas parallelt med arbeid. Da det siste skoleåret begynte, var imidlertid forutsetningene forandret.Først forsøkte BI å lure oss til å signere kontrakt for deltidsstudier, sånn at vi hadde måttet bruke et år ekstra på graden. Da det ikke gikk, forandret de på undervisningstidene. Helgeundervisningen forsvant, og det ble undervisning på tre ukedager i stedet. Det ble umulig for meg å være til stede på undervisningen og samtidig gjøre jobben min, forteller Therese. Studentene mener derfor at de bør få redusert skolepengene.Du kan ikke selge en Mercedes og så dukke opp med en annen bil og forvente at kunden skal betale den samme prisen bare fordi du ga beskjed underveis. Jeg er overrasket over at BI, som har brukt tre år på å lære oss om kunderelasjoner og PR, behandler oss så dårlig. De ønsker å lære bort en etikk og moral de ikke selv klarer å overholde, mener BI-studenten. Hvis klagen til Forbrukerrådet ikke fører frem, vurderer studentene å søke juridisk bistand.Direktør for BIs Bachelorstudier, Jan Lien, er ikke enig i at skolen har gjort noe galt.Det er trist at elevene ikke har funnet opplegget tilfredsstillende, men vi mener at vi har oppfylt kontrakten. Vi kommer ikke til å redusere prisen på studiet, sier han. BI-studentene er noen av de få som kjente sine egne rettigheter i forhold til privatskolen. Altfor mange ungdommer vet ikke hvor de skal henvende seg. Forbrukerrådet etterlyser derfor en nøytral klagenemnd.Maktforholdet mellom en ung student og en stor utdanningsinstitusjon er veldig skjevt. Altfor mange tør ikke klage, og juridisk bistand har de i hvert fall ikke råd til. De trenger et sted det er lett å klage til, og som kan fatte vedtak skolen må overholde, sier Helene Falch.

Krever full betaling.

Ifølge Falch går rundt en tredjedel av klagene til Forbrukerrådet på administrative forhold. En annen tredjedel går på kvalitet på undervisningen, og den siste tredjedelen handler om avbruddsvilkår. Har man først signert en kontrakt med en privatskole, kan det nemlig være vanskelig å komme seg ut av den igjen. Det har fire hjelpepleierstudenter i Nordland fått erfare. Folkeuniversitet krever betaling for hele utdanningen på tre semestre selv om de sluttet på studiet etter bare én måned.I praksis må vi betale 19100 for fire undervisningsdager. Det synes jeg er sure penger, sier Liv Schei (43). Da hun og de andre søkte på studiet, var planen at undervisningen skulle foregå i nærheten av hjemstedet deres. I praksis begynte likevel undervisningen i Bodø to timers biltur unna.De sa de skulle tilrettelegge for oss, men vi måtte kjøre i fire timer for å få fire timers undervisning. Etter hvert la de det også opp sånn at vi måtte overnatte i Bodø. Det hadde blitt dyrt og vanskelig, og jeg som er alenemor hadde måttet ha barnevakt hver gang, forteller Liv. Rett etter at hun og de andre startet ved Folkeuniversitetet i oktober i fjor, bestemte kommunen seg for å starte hjelpepleierutdanning på den lokale videregående skolen. For de fire studentene var valget enkelt. Den offentlige utdanningen var gratis, og foregikk rett utenfor stuedøren. De hadde allerede betalt Folkeuniversitetet for å studere frem til sommeren 2006. Det var ikke nok. Skolen ville også ha betaling for de to neste semestrene, som da lå nesten et år frem i tid.Etter hvert ga de en rabatt, men de vil likevel ha 10000 kroner for to semestre som vi aldri har påbegynt. Det synes vi er feil. Skolen har vært mye mer opptatt av profitt enn av oss, mener Heidi Olsen (40). Hverken hun eller de andre kommer til å betale regningen fra Folkeuniversitetet. Forbrukerrådet mener de har en svært god sak.Dette gjelder helt alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Man kan ikke kreve betaling utover det semesteret du er i, sier Helene Falch. Ved Folkeuniversitetet i Bodø er man imidlertid uenige.De har skrevet under på at de skal ha hele utdanningen, og da må de betale for hele utdanningen. Vi må ha forutsigbarhet, sier konstituert studierektor Rita Bergheim.Hverken hjelpepleierstudentene i Nordland eller BI-studentene rekker å avslutte klagebehandlingen i Forbrukerrådet før nye kull starter i august. I Oslo har Di Derre-bassist Magnus Larsen og de andre studentene fra Musikkinstrument-akademiet ennå ikke gitt opp håpet på å få en eller annen kompensasjon for tapt utdanning. Samtidig kvesser titusener av norske studenter blyantene foran et nytt skoleår. Stadig flere av dem velger privat utdanning. Bare tiden vil vise om klagebunkene hos Forbrukerrådet kommer til å fortsette å vokse.

KLAGESJEF: Forbrukerrådet har måttet opprette en fulltidsstilling for å ta unna de store klagebunkene på privatskoler. Helene Falch har jobben med å holde privatskolene i ørene. Foto: Ingunn A. Mæhlum

MISFORNØYDE: De tidligere BI-studentene (f.v.) Therese Kronen, Kristine Faugstad og Morten Andresen reagerte sterkt på at undervisningsopplegget ble endret. Foto: Anne-Stine Johnsbråten

Relevante artikler

  1. SID

    Skoler skal ikke drive butikk | Tobias Drevland Lund

  2. KARRIERE

    Elisabeth og Fanny studerer nøyaktig det samme. Men Fanny betaler 200.000 kroner mer.

  3. NORGE

    Westerdals møter 470 tidligere studenter i retten

  4. A-MAGASINET

    Guttene henger etter på skolen. Er rene gutteskoler løsningen?

  5. KARRIERE

    Utdanningen finnes ikke i Norge. Derfor må Helene ut med 750.000 kroner for å oppnå drømmen.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til kortere eksamensperiode