A-magasinet

Klimakrisen

Klimaendringer for nybegynnere

Forvirret? Overveldet? Usikker på hva du skal svare din klimafornektende onkel? Vi har de korte svarene på hvorfor klimaet endrer seg, hvordan og hva det vil bety.

1
Hvordan har klimaet endret seg siden førindustriell tid?

Det er blitt varmere og våtere.

Siden førindustriell tid (perioden 1850–1900) har snitt-temperaturen på Jorden steget med 1,1 grad. Oppvarmingen har ført til varmere og stigende hav, mindre snø og is, hyppigere hetebølger og kraftigere regnvær.

2
Klimaet har jo alltid endret seg. Hvorfor skal vi bekymre oss nå?

Fordi mennesker aldri har opplevd raskere oppvarming.

Temperaturen på Jorden har svingt voldsomt. Dette skyldes små endringer i Jordens bane eller skiftende CO₂-nivåer som følge av vulkanutbrudd og andre naturlige prosesser.

Men menneskeheten har ikke sett maken til dagens oppvarming. Fortsetter den i samme takt, vil mellom 1 og 3 milliarder mennesker leve utenfor klimaforholdene vi har tilpasset oss de siste 6000 årene. Det er vanskelig å overdrive hva dette vil kunne føre til av sult, sykdom, død, flukt og krig. Det er derfor FNs generalsekretær oppsummerte innholdet i rapporten som «kode rød for menneskeheten».

3
Vil Norge rammes?

Ja. Vårt vær blir verre. Men aller verst blir det for resten av verden.

2020 var det varmeste året som er målt i Norge – 2,4 grader over normalen. Nedbøren har allerede økt med 20 prosent siden 1900. Fremover vil vi oppleve flere flommer og skred og mer ekstremvær.

Den største risikoen for nordmenn er likevel hva som skjer globalt. Utøylede klimaendringer vil i noen regioner gi massive tap av avlinger, katastrofal vannmangel og en hete som er livsfarlig for dyr og mennesker. Det er liten grunn til å anta at krigene, krisene og flyktningene som følger av dette, vil stoppe ved den norske grensen.

4
Hva er drivhuseffekten?

Uten drivhuseffekten ville det ikke eksistert liv på Jorden.

Da ville temperaturen i gjennomsnitt vært ned mot minus 18. Drivhuseffekten sørger for at den i stedet er pluss 15 grader. I atmosfærens nedre del, altså i troposfæren, sørger skyer og gasser som CO₂, metan og lystgass for at ikke all varmen fra Solen reflekteres ut i verdensrommet igjen med én gang den har truffet jordoverflaten. Når det blir mer klimagasser i luften, fanges mer av varmen, og temperaturen på Jorden øker.

5
Hvorfor er utslipp av CO2 så viktig når den utgjør en forsvinnende liten del av atmosfæren?

Mesteparten av atmosfæren består av nitrogen (78 prosent) og oksygen (21 prosent). Kun 0,04 prosent av atmosfæren består av CO₂. Grunnen til at vi likevel snakker så mye om CO₂ når vi snakker om klima, er at karbondioksid (CO₂) har drivhuseffekt. Det har ikke nitrogen og oksygen, og disse to holdes derfor utenfor drivhusregnskapet.
Vanndamp, som utgjør ca. 4 prosent av atmosfæren, og CO₂ er de to viktigste drivhusgassene og dermed årsaken til at vi har en levelig temperatur på Jorden. Nå holder det på å bli for varmt.

6
Hvorfor blir det mer CO2 i atmosfæren, og hvorfor er det et problem?

Hovedårsaken er at vi bruker fossile brensler.

Fossilt brensel er karbon fra dyre- og planterester, hovedsakelig alger, som gjennom millioner av år er blitt omdannet og lagret i og under jordskorpen. Forbrenning av kull, olje og gass omdanner dette karbonet til CO₂, som tilføres andre deler av kretsløpet, som atmosfæren. De siste 300 årene er det sluppet ut langt mer CO₂ i atmosfæren enn verdens planter, trær og alger har klart å lagre gjennom fotosyntesen. Det har skapt rask oppvarming av den globale gjennomsnittstemperaturen.

7
Hvor sikre er forskere på at klimaendringene skyldes menneskelig påvirkning?

Sikre.

FNs klimapanel slår nå fast, med enda større grad av sikkerhet enn i tidligere rapporter, at menneskelig påvirkning har varmet atmosfæren, havet og land. De bruker begrepet «utvetydig». På godt norsk: Dette vet vi. Menneskelig aktivitet forårsaker klimaendringer og gjør ekstremværhendelser vanligere og mer alvorlige. I første omgang ved at vi brenner kull, olje og gass for å få energi til transport, produksjon og alle andre formål.

Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grad. 1,6 grader over land og 0,9 grader over havet. I Arktis er det blitt nesten 3 grader varmere.