A-magasinet

Kaveh Rashidi: Farvel, min kjære

Det er ikke deg, det er meg. Jeg trenger litt mer alenetid, for å finne meg selv.

  • Kaveh Rashidi
    Kaveh Rashidi
    Lege og forfatter

Vi har hatt mange fine stunder sammen, det er det ingen tvil om. Fra gode måltider, til filmkvelder og utenlandsreiser. Det har alltid vært deg og meg, fra jeg står opp til jeg legger meg. Men nå er det nok. Det finnes ingen enkel måte å si dette på, så jeg sier det rett ut:

Kjære mobiltelefon, jeg trenger avstand. Vi må ta en pause.

Ja, det er nyttårsforsettet mitt i år. Du skal ikke lenger være den jeg strekker hånden ut etter hver gang det er et ledig sekund. Jeg skal slippe fri fra behovet for å sveipe gjennom hver krik og krok av deg, i søken etter meningsløst tidsfordriv. Jeg vil la noe annet, eller noen andre, fylle opp tomrommene i hverdagen.

Hvem er jeg – egentlig?

Det har gått så langt, at jeg knapt vet hvem jeg er uten deg. Hva pleide jeg å bruke dødtiden til før? Hvilke tanker kan surre rundt i hodet, når jeg ikke skroller eller er distrahert av det du tilbyr meg? Hva har jeg gått glipp av? Noen ganger vet jeg ikke om jeg i det hele tatt er et individ lenger, eller bare en forlengelse av algoritmene som styrer deg til å fange min oppmerksomhet.

Jeg savner å se en hel soloppgang med egne øyne, uten å plukke deg opp for å dokumentere det. Jeg vil høre gutten min le, uten å ville filme det. Jeg trenger å hive meg over et godt måltid på restaurant, med én gang den kommer på bordet, og drite i om andre får se hvor bra jeg har det.

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!