A-magasinet

Bibliotekaren som fikk folk til å skrive

Lille Odda har fostret noen av Norges viktigste forfattere og journalister. De gikk alle i lære hos Dordei Nesheim Raaen.

  • Synnøve Skeie Fosse Foto

Håret var grått, tilbakestrøket. Samlet i en knute i nakken. Kjolen alltid tekkelig, pumpsene lave, praktiske og lydløse. Hun satt der ved pulten ved siden av garderoben, det første du så når du skjøv opp glassdøren. Vekteren av inngangen til «perleporten» - voksenboksamlingen. Hun gløttet raskt opp på deg. Et nesten umerkelig nikk og du var inne. Verdig til å låne sammen med de voksne.

Bibl-farge-07.jpg

De vokste opp med å lese bøker hos Dordei . Les hva noen av Norges mest kjente forfattere selv forteller nederst i denne saken. Dordei Nesheim Raaen (94) fikk i vår Kongens fortjenstmedalje for sin innsats som folkebibliotek-bygger. Under hennes ledelse ble biblioteket i Odda et av de beste i landet og det suverent største målt i forhold til folketall.

Men arven etter fru Raaen er større enn som så. Den bugnende barneavdelingen med rause utlånsrammer og fleksibel lånetid, fostret generasjon på generasjon av leseglade oddinger. Senere ble forbausende mange av dem skriveglade og fortellerglade.

Fru Raaens pisk

De over 50.000 titlene rommet det meste en leser kunne ønske seg, men ungene så aldri snurten av Frøken Detektiv, Hardyguttene eller Ponni-gjengen.

- Det er ingen kommunal oppgave å utstyre barn med dårlig litteratur.

Ordene smeller som kontante piskesnerter over bordet, en forvirrende kontrast til det milde bestemorsaktige vesenet som uttaler dem. Raaen smiler. Hun vil heller snakke om bøker og bibliotek enn om Odda.

I 1949 var Odda den første landkommunen som ansatte en utdannet bibliotekar. Hun kom fra Bibliotekverdenes katedral, Deichmanske, og skulle renovere, kassere og bygge opp en nedslitt boksamling i ei industribygd innerst i en Vestlandsfjord. Nytt bibliotek skulle planlegges og bygges. De gamle lokalene var på 100 kvadratmeter. Kommunestyret mente at 110 fikk holde for det nye. Da startet Dordei sin geriljakrig. Med tall, kalkyler, matematisk kunnskap og Lærebog i Bibliotekteknikk i våpentasken stormet hun kommunestyre og byggenemnd. Da «krigen» var over hadde Odda fått et flunkende nytt bibliotek med lesesaler, barneavdeling, studierom, arbeidsrom og avislesesal. Bruttoarealet: 750 kvadratmeter.

- Jeg husker Grytten, Åmås og Seljestad som tause skygger som vandret mellom reolene, sier Dordei Nesheim Raaen.

For barnebiblioteket var det estimert et utlån på 12.000 bøker i året. Første halvår etter åpningen ble det lånt ut 23.648 barnebøker.

- Det gikk helt vilt for seg. Vi kunne ikke se biblis for bare unger. Vi brukte over ett døgn på rydde opp etter åpningsfesten, minnes Raaen.

- Hvordan valgte du ut bøker til biblioteket?

- Bokutvalgsprinsippet er ren matematikk. Kvalitet ganger etterspørsel. Men noe gikk selvsagt på min egen magefølelse over hva som var bra og ikke bra. Vi var strenge med kvaliteten, vi var tross alt en kulturinstitusjon. Du - det beste med å bli pensjonist var å slippe å lese bokanmeldelser! Å velge ut bøker for andre er en stor oppgave. Humor er vanskeligst. Vi gråter av de samme tingene, vi grøsser over det samme, men hva vi ler av er høyst forskjellig.

- Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener du har gjort mer for den sosiale mobiliteten enn fagforeningene og fabrikkene?

- Jeg hadde ingen visjon om noe slikt. Det var ikke klassekamp jeg holdt på med. Det var kulturarbeid. «Å gi mulighet til», var mitt mantra. Alle skulle låne, terskelen var lav. Barna fikk låne så mange bøker de kunne bære med seg. Å drive barneavdelingen var 1/3 sosialarbeid og 2/3 utlån. For mange ble biblis et sted å være. Mange spurte meg om hvor gamle barna måtte være for å få låne. «De må være født», svarte jeg.

  • — Enda en Odda-forfatter, skrev Aftenposten da Marit Eikemo debuterte med romanen "Arbeid pågår".

Ergrer seg over språket

Til tross for at Dordei Nesheim Raaen var bibliotekar, kan hun bare huske å ha lånt en eneste bok: Krig og fred .

- Men jeg leste alltid. Søsknene mine forteller at jeg sjelden sa noe, jeg bare leste. Mor var opptatt av at kvinner skulle redde verden. Kvinner i alminnelighet, men hennes døtre i særdeleshet. Jeg blir forbauset når jeg tenker over hvor mange bøker jeg har lest, men jeg har vært altfor opptatt av andre verdenskrig og i for stor grad oversett problemene i Midtøsten. Verdenssituasjonen i dag er mer truende og mindre oversiktlig enn på 30-tallet.

I alle rom i leiligheten er det bøker. Ikke i stabler og hauger, men pent i bokhyller - i stua, på soverommet, arbeidsrommet og gjesterommet.

- De viktigste bøkene vil jeg eie. Jeg låner ikke bøker, jeg får og kjøper.

- Hvilken bok har gjort størst inntrykk?

- Tolstojs Krig og fred . Jeg har sansen for Tolstojs anarkisme. Ikke anarkisme i betydningen kaos, men i betydningen at det samfunnsbevisste mennesket ikke trenger regler og hierarkisk overbygning. Det er gjerne bøker man leser mens man er ung som gjør størst inntrykk. Derfor var det så viktig for meg at alle fikk låne de bøkene de ønsket. Det er først nå jeg har fått vite at de følte seg spesielle og utvalgte, de som fikk lånekort til voksenavdelingen før de strengt tatt var gamle nok. Du kan ikke dytte bøker på folk, men du kan lære dem å like bøker.

- Flere av Odda-forfatterne peker på deg og biblioteket som en viktig årsak til at de begynte å skrive?

- Jeg registrerer det, og det er hyggelig, men jeg hadde ingen slike tanker, at jeg skulle fostre forfattere. Jeg tenkte ikke sånn, men jeg husker Grytten, Åmås og Seljestad som tause skygger som vandret mellom reolene.

Kjempet. Mye takket være Dordei fikk Odda et usedvanlig godt biblioteks-tilbud for bygdas barn.

- Har du lest bøkene deres?

- De første til Grytten og debutromanen til Seljestad har jeg lest med glede, men jeg leser ikke så mange av de moderne forfatterne. Jeg har en opplevelse av at jeg har lest alt før. Det er ikke noe genuint over fortellingene. De beskriver et samfunn som er ukjent for meg. Jeg forstår ikke det samfunnet de skriver om. Dessuten ergrer jeg meg over språket. Hvis du har noe å fortelle må du i det minste anstrenge deg og bruke det norske språk på en god måte. Det er så mye som er «veldig» og «innmari», så mye bruk av vulgære ord. Og altfor mye gjentagelse overalt. Jeg liker det nøkterne, det sobre.

- Så hva leser du?

- Jeg leser om igjen. Klassikerne. Jeg leser Aftenposten, Dag og Tid, Hordaland og Klassekampen. Dagbladet har jeg lest siden 1933, men nå har jeg sluttet. Fullstendig irrelevant.

Hun fnyser. Og byr på ostekake og te.


— En av bokvinnene i mitt liv

LARS OVE SELJESTAD (54), forfatter

— Biblioteket i Odda var "home away from home". «Alle» i Odda brukte biblioteket. Et samlingssted. Det er tre bok-kvinner i mitt liv: Mor som leste mye for meg da jeg var liten; min første lærer, Inger Marie Hamre, som kom hjem til meg med bokgaver da jeg lå lenge syk; og Dordei Raaen, som ga meg og resten av Odda verdens beste bibliotek.

Selv debuterte han med romanen Blind i 2005, siden gitt ut flere romaner essaysamlinger og en diktsamling.

— Jeg var undercoverpoet mens jeg jobbet på fabrikken, men holdt det hemmelig fordi ingen arbeiderunge kunne gjøre noe så femi-umandig som å skrive dikt. Jeg begynte å skrive ut fra en kriseerfaring, identitetskrise. Visste ikke hva jeg skulle gjøre med livet og begynte å skrive.

FØRSTE BOKMINNE: Katten Max , en bok jeg fikk av bestefar. Ingen ville ha villfarne Max. Første bibliotekbok var Mikkjel Fønhus’ Jerv , som gnagde foten av seg etter å ha gått i fella. Etter det kunne han ikke lenger fange ville dyr og fortsatte å plage menneskene ved å ta husdyra deres. God moral i den boken.

BOKEN SOM GJORDE STØRST INNTRYKK: Fikk Snorre på nynorsk til niårsdagen. Det ble en besettelse å komme gjennom den. Den gjorde stort inntrykk, både språket og handlingen.

ODDA: - Folk hadde det bra i Odda, sikre jobber, godt kulturtilbud. På slutten av 70-tallet var ikke dette så selvsagt lenger. Tidene ble usikre. Når det selvsagte bryter sammen, er litteraturen der som en mulighet. Samfunnsomveltningen produserte forfattere.

— Rockestjernen i bibliotekverden

FRODE GRYTTEN (54), forfatter

frode1_doc6mjpy5nogczmj2ig2hd-a_vyadOoBm.jpg

— Dordei er kvinnen i mitt liv. Hun er rockestjernen i bibliotekverden. Føler nesten som hun er en blanding av Mick Jagger og Moder Teresa.Biblioteket hadde en uvanlig tiltrekningskraft på meg. Det var magisk, men terskelen var lav. Det var ikke noe høytidelig og mystisk med biblioteket. Det var en naturlig del av oppveksten i Odda.

Grytten debuterte med diktsamlingen Start i 1983. Har siden gitt ut en rekke romaner, barnebøker, novellesamlinger, essays og skuespill. Kanskje mest kjent for romanen Bikubesong som ble belønnet med Brageprisen og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris.

FØRSTE BOKMINNE: Må være noe fra barnebiblioteket. Lånte haugevis av bøker. Odda hadde Nordens fineste barneboksamling.

BOKEN SOM GJORDE STØRST INNTRYKK: Vent til våren, Bandini av John Fante. Jeg var 16–17 år, og det gikk opp et lys for meg. At litteratur som var laget for lenge siden og langt borte kunne fortelle meg noe. Beskrive hvordan jeg hadde det.

ODDA: Det er nærliggende å peke på det gode biblioteket. Skriving begynner med lesing. Men også den muntlige fortellertradisjonen som står så sterkt i Odda.

— Biblioteket var et samlingssted

MARIT EIKEMO (44), forlagsredaktør og forfatter

— Det var idrett som var min greie. Biblioteket var et samlingssted, men jeg var der nok ikke så mye som Frode og de andre forfatterne. Jeg har ingen minner om Dordei fra biblioteket. Hun var flyttet da jeg begynte min tid der. Men jeg har møtt henne i ulike sammenhenger etter at jeg ble voksen, og vi har alltid utrolig engasjerende samtaler.

Eikemo debuterte med romanen Mellom oss sagt i 2006. Har gitt ut flere romaner, essaysamlinger og en reportasjebok.

FØRSTE BOKMINNE: Elsa Beskow-bøkene om Putte i Blåbærskogen (som jeg ikke kunne få nok av) og Tante Grønn, fiolett og brun. Frøken Detektiv, Bobseybarna og den slags. Hard Asfalt og Kjør meg til Slottsparken da jeg ble litt eldre. Leste mye, men oppdaget først litteratur for alvor da jeg gikk på gymnaset.

BOKEN SOM GJORDE STØRST INNTRYKK: Augusttriologien til Knut Hamsun viste litteraturens muligheter for meg.

ODDA: Vi har sterke tradisjoner for den muntlige, gjerne litt burleske fortellingen. Smitteeffekten er helt opplagt. Underskogen av Oddaforfattere har vokst veldig siden Frode Grytten debuterte.

— Det var Gud, kongen, rektor - og Dordei Raaen

HALLGEIR OPEDAL (50), journalist

— Dordei var en streng dame med grått hår. Jeg tror aldri jeg våget å snakke med henne, og aner ikke hvilken dialekt hun har. Hun var den ubestridte sjefen. Slik jeg så det var det Gud, kongen, rektor Bringedal og Dordei Raaen. Biblis biblis var en varm mellomstasjon mellom Folkebadet og barneskolen. Jeg elsket lukten av bøker og roen nede i kjelleren der. Lånte plastposer fulle av bøker, mens jeg drømte om å avansere til andre etasje. Få voksenkort.

Opedal debuterte skjønnlitterært med romanen Jøss! i 2004. Har skrevet bøker for barn og voksne, blant annet biografien om Magnus Carlsen. Mest kjent for portrettene i Dagbladets lørdagsutgave Magasinet. Lager i dag podkast for Monkberry, produksjonsselskapet til Fredrik Skavlan.

FØRSTE BOKMINNE: Hardyguttene og den forsvunne måneraketten . Bøkene om Hjortefot var også populære.

BOKEN SOM GJORDE STØRST INNTRYKK: Dag Solstads Roman 1987 . Jeg var 20–21 år da jeg leste den, og hadde som hovedpersonen Fjord nettopp begynt i en arbeiderpartiavis - og jeg tenkte «Jøss! Er det mulig å skrive slik.» Språket bare fløt av gårde.

ODDA: Jeg tror det beror på tilfeldigheter at det er så mange skribenter som kommer fra Odda. En opphopning og historisk kuriositet at det er så mange akkurat nå. Men det er klart - fundamentet for oss alle er biblioteket.

— Mitt hjem nummer to

KNUT OLAV ÅMÅS (47), direktør for Stiftelsen Fritt Ord

— Oddas biblioteksjefer Dordei Raaen og Margarethe Langfeldt har beredt grunnen for mer sosial mobilitet i Odda ennfagforeningenepå hjørnesteinsbedriftene. Reis en bauta for bibliotekarene og fjern dem som smelteverksdirektørene har fått. Barnebiblioteket var mitt hjem nummer to. Der leste jeg aviser, og av og til gjorde jeg lekser der. Et par ganger i uka slet jeg meg opp bakken hjem med to store bæreposer bøker jeg hadde lånt. Jeg likte å sitte på biblioteket og snuse inn den fremmede lukten av tyrkiske aviser i kroken.

Åmås debuterte i 1994 med Det stille alvoret. Ludwig Wittgenstein i Norge . Har skrevet flere biografier, en rekke sakprosabøker og vært redaktør for en rekke antologier. Kommer med ny bok om Wien over nyttår.

FØRSTE BOKMINNE:Leste Donald fra jeg var fire-fem år. Første virkelige bokminne var at læreren vår, Kari Marie Sandven, leste bøkene om Katitzi av Katarina Taikon for oss i matpausene på barneskolen.

BOKEN SOM GJORDE STØRST INNTRYKK: Ofte er det film eller radio som har åpnet veien til bøker for meg. Maria Gripes Tordivelen flyr i skumringen gjorde stort inntrykk. Ellers lærte jeg å like å skrive gjennom spenningsbøker som Hardyguttene, Bobseybarna, Agathon Sax og Alistair McLeans bøker.

ODDA: Odda hadde i flere tiår et av landets beste folkebibliotek. Det var gode skoler med flinke lærere. Alt dette har bidratt til at Odda har fostrene mange skribenter. Men min beste forklaring er nok biblioteket.

  • 22. oktober feirer A-magasinet tiårsjubileum ved å ta bladet til scenen. Kom og feire med oss på Folketeateret! Les mer om liveforestillingen her.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!