A-magasinet

Homo futurus

Hårløse, med store hoder og ingen visdomstenner? Veien til våre etterfølgere er brolagt med misforståelser.

  • Per Magnus Riseng

Forfedrene våre hjemsøker oss, og de vil ikke gi slipp. Stadig vekk får vi høre hvordan menneskets hverdag for hundretusener av år siden ligger i bunnen for hva vi i dag er, gjør og tenker. Noen eksempler fra i sommer:

Hvorfor spiser vi oss så tykke? For våre matfattige forfedre var det en fordel å holde på kaloriene. (NRK, 20.6.)

Hvorfor er nesen så stor? Symmetrisk nese pleide å kjennetegne dyktige slåsskjemper. (Nordlys, 19.6.)

Og slik fortsetter det — en tilsynelatende uendelig liste over egenskaper vi har arvet fra våre forfedre og deres kamp for reproduksjon. Den gang handlet ikke stress om å rekke barnehagen eller lange dager på kontoret. Da hadde man nok med å jakte mat, finne en partner å få etterkommere med, og passe på at disse ikke døde.

Iblant forekom det mutasjoner hos etterkommerne, som førte til en endring i genene. Og skulle du være så heldig å bli født med en mutasjon som ga deg fordeler i fortidens harde hverdag, som større hjerne, effektive tarmer eller motstand mot sykdommer, ville du ha en større sjanse for å kunne formere deg og spre samme egenskapen videre.

Her i det kalde nord utviklet vi lys hud som lettere tok opp solens D-vitaminer, og vi ble i stand til å fordøye melken fra husdyrene vi holdt. Slik er vi og andre mennesker blitt finslipt til det vi er i dag.

Men hva om vi snur på det?

Leveforholdene for vår art har endret seg enormt det siste århundret - for ikke å snakke om de siste 10.000 årene. I dag er det få som trenger frykte rovdyr når de går ut døren. Mat kjøper vi i butikken, og spedbarn dør sjelden. Samtidig spiser og sitter vi mer enn noensinne, vi stirrer inn i små skjermer dagen lang og kan reise Jorden rundt på kort tid hvis vi vil. Hvordan former det fremtidens mennesker?

Halebenet

Noen ser for seg at vi etter hvert vil miste haleben, visdomstenner og andre kroppsdeler som i dag kan virke overflødige. Andre har skissert fremtidsmennesker med høye panner som følge av økt intelligens, mindre muskler ettersom vi beveger oss mindre, eller store øyne tilpasset livet på nye planeter. Det finnes et hav av muligheter.

Eller kanskje ikke.

For det første har flere tilsynelatende ubrukelige kroppsdeler fortsatt en funksjon.

— Kommer vi til å miste halebenet? Det gjør vi nok ikke. Fordi den resten som er igjen av det, er et viktig muskelfeste for bekkenmuskulaturen, sier Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

For det andre: En utbredt misforståelse om at vi gjennom evolusjon automatisk kvitter oss med det vi ikke har bruk for. Dette er i tråd med tankene til den franske biologen Jean-Baptiste Lamarck, som på 1800-tallet spredte ideen om at hvis vi får eller mister trekk gjennom livet, vil det samme skje med avkommet vårt.

— Mange tenker som Lamarck, at ervervede egenskaper går i arv. At smedens sønn får store muskler fordi faren hadde jobbet så mye, sier biolog Dag Olav Hessen ved UiO.

En slik teori overser imidlertid evolusjonens hovedrolleinnehaver: Genet.

Ta ideen om at dagens stillesitting vil gjøre våre etterkommere til sveklinger. I utgangspunktet kan dette virke logisk. Men selv om du velger å tilbringe livet ditt sittende foran en dataskjerm til du er blitt så svak at du knapt kan løfte en kaffekopp, betyr ikke det at sønnen eller datteren din vil bli slik også. Genene du gir dine barn, forblir uendret hele deres liv, uansett hvordan du lever ditt. (Riktignok kan levesettet påvirke aktiviteten av ulike gener, et fenomen kalt epigenetikk, men selv om dette i noen grad kan påvirke neste generasjon, gir det sjelden varige evolusjonære endringer). Hvis arvematerialet ditt har gitt kroppen beskjed om å produsere visdomstenner, vil det samme antagelig skje hos barnet ditt, barnebarnet ditt og oldebarnet ditt, uavhengig av om du brukte disse tennene eller ikke.

Evolusjon1.jpg

Kontrollert evolusjonEvolusjon handler altså om gener — hvilke som spres, og hvilke som dør ut. Her har det skjedd store endringer på kort tid. Før var evolusjonen nådeløs, og oddsene din for videre forplantning sank betraktelig dersom du ble født med egenskaper som satte deg tilbake i kampen om overlevelse og parringspartner. I dag kan mange slike egenskaper korrigeres. Vi har briller mot dårlig syn, keisersnitt mot kompliserte fødsler, medisiner mot ellers dødelige sykdommer. Fødes du med et genetisk handicap, er sjansen stor for at det finnes hjelp, slik at du likevel får muligheten til å føre disse genene videre. Den tidligere så mektige evolusjonen holdes nå i tømmene av menneskehetens teknologiske fremskritt.

Dette er noe av grunnen til at enkelte eksperter ikke lenger spør hvordan evolusjonen vil endre oss i årtusenene fremover, men heller om det vil bli noen endring å snakke om. Kan det være at evolusjonen er død? Eller enda mer drastisk - at vi tar full kontroll og selv staker ut vår egen genetiske kurs? På enkelte fertilitetsklinikker kan fremtidige foreldre selv velge om de vil ha gutt eller jente, og utviklingen vil fortsette. Vi står på terskelen til selv å kunne forme neste generasjons gener. Spørsmålet vil ikke bli hvor mye vi kan , men hvor mye vi vil endre på barna våre før de blir født.

Kommodevoff-turn-off

Tilbake til nåtiden. For evolusjonen er langtfra død, den har bare endret karakter.

— Jo mer miljøet skifter, jo kjappere går evolusjonen. Verden har vel aldri gått fortere enn den gjør i dag, sier Petter Bøckman, zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum.

Han mener evolusjonen teoretisk sett, om man virkelig skulle gått inn for det, kunne gått i rasende fart.

— Bare se hva vi har klart å få til med hunder på 200 år. Det er ikke noe manko på variasjon, så det er helt sikkert mulig å avle frem de underligste varianter. Men har du lyst til å parre deg med den menneskelige varianten av en kommodevoff?

Der utviklingen før ble styrt av hvem som levde lenge nok til å spre genene sine, handler det i dag om hvem som vil og får lov. Det handler, kort sagt, om menn.

— De fleste kvinner får barn, men blant menn er det en ganske stor prosent som aldri får barn, sier Sætre.

— Det er kanskje en av de meste opplagte evolusjonsprosessene som pågår nå, at enkelte menn ikke får reprodusert seg, sier evolusjonspsykolog Leif Edward Kennair ved NTNU i Trondheim.

Han anslår at én av fire menn i hver generasjon ikke kan eller vil få barn, og dermed faller ut av genbanken, i motsetning til én av ti kvinner.

— Hvis vi ser på hvilke egenskaper de mennene har som får barn og ikke, så er det kanskje ting der som er spennende å se på. Jeg tror nok at IQ er noe høyere i snitt hos dem som får barn, enn hos dem som ikke får, sier kollega Sætre, og legger til:

— En annen ting er at antisosial adferd er en dårlig oppskrift på å finne partner i moderne samfunn, så kanskje vi også vil bli snillere.

Samme gamle?

En annen ting mange evolusjons­eks­perter er enige om: Fortsetter menneskeheten å møtes og parres på tvers av verdensdeler, vil det vi i dag kaller hudfarger en dag kunne bli historie. I så fall vil etterkommerne våre se omtrent ut som brasilianere, alle som en.

— Hvis globaliseringen opprettholdes, så er det en trygg prediksjon på fremtiden, sier Sætre.

Og ellers? Vi har altså ingen langpannede, storøyde, halebenløse spjælinger av noen etterkommere i vente?

— Vi vil se forbausende like ut om 100.000 år, det er mitt tips. Og jeg tror vi vil ha det samme følelsesregisteret, vi vil le av de samme tingene og gråte av de samme tingene, sier Dag Olav Hessen. a-magasinet@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Når dyr parer seg på tvers av arter, går det sjeldent godt. En norsk forsker fant et overraskende unntak.

  2. VITEN

    Har dyrene en sjanse til å henge med på de raske miljøforandringene?

  3. A-MAGASINET

    Da han var yngre, mente biolog Dag Olav Hessen at meningen med livet var å få barn. I dag er han ikke like sikker

  4. VITEN

    Læren om evolusjon: Darwin var nær ved å bli slått på målstreken.

  5. A-MAGASINET

    Bynære turer med fantastisk utsikt i Sør-Norges storbyer

  6. VITEN

    – Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet ganske raskt