A-magasinet

Her ser du Helgelands ytterste utsiktspunkt

Træna kan takke den kalde krigen for en helt spesiell vei opp til et helt spesielt utkikkspunkt.

  • Thomas T. Kleiven
    Teskt og foto

65 kilometer ut i havet, like ved polarsirkelen, ligger Træna kommune. Et samfunn med omtrent like mange øyer, skjær og holmer som mennesker.

På kaia venter en av øyrikets 444 innbyggere. Mads Gøran Sjøseth (36) er matros på en av hurtigbåtene som sørger for kontakt med fastlandet. Nå lurer han på om det var jeg som hadde ringt for å spørre om skyss til naboøya, og om jeg er alene.

– Ja, det er jeg.

– Da kjør vi.

Tre tinder formet navnet

Vi forlater kommunesenteret Husøy. Neste stopp er Sanna. En øy med to fastboende, en kyststripe mørnet av titusentalls havstormer og en asfaltert vei som tar deg til en grå fjellvegg med et sort hull. Inni bader stillheten i totalt mørke. Og i andre enden venter et eventyrlig turmål.

Navnet Træna stammer fra et norrønt ord for tallet tre. På Sanna har nemlig fjelltoppene Mjåtind, Breitind og Trænstaven i årtusener vist vei for havfolket. Tindene er det synlige beviset på at båten din befinner seg på kanten av storhavet. Vestover er det ikke land i sikte.

Mads Gøran Sjøseth har lånt ut lommelykter til mange uforberedte turgåere på Sanna.

Gjennom historien har folk trukket ut hit for å bo midt i matfatet. Funn av 9000 år gamle fiskekroker gjør dagens livlige fiskeindustri til landets eldste fiskevær.

– I dag kommer de fleste ut hit for å oppleve fjellene og naturen, sier matros Sjøseth.

Les hele saken med abonnement

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!