Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Tatyana Soares / Shutterstock / NTB
Det finnes én ting vi burde snakket om hver eneste dag og i omtrent alle sammenhenger.
En skrekkfilm vi stadig ser traileren på – og snart kan befinne oss midt i.
En virkelighet hvor enkle, små risper og sår kan være en dødsdom.
Moderne medisin slik vi kjenner den, kan bli historie. Ikke om 100 år, ikke om en generasjon, men i vår tid.
A-magasinet

Det finnes én ting vi burde snakket om hver eneste dag. En skrekkfilm vi stadig ser traileren på.

Whataboutism er en uting. Med ett unntak.

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Hver gang jeg skriver om noe, kommer en eller annen luring og sier «ja, men hva med ...»

Da jeg skrev om kollagenpulver, var det rumpeoperasjoner jeg skulle tatt opp. Da jeg skrev om kjendiser og krystaller, skulle jeg skrevet om koronaen. Når jeg skriver om antisemittisme, skulle jeg skrevet om sovjet. Og så videre.

Whataboutism, altså. Favorittøvelsen for dem som ikke har lyst til å diskutere det du tar opp, men heller mase om sin egen kjepphest.

Jeg pleier å svare at det ikke er saken nå, og spørre hva vedkommende synes om saken som det faktisk handler om. Å rangere etter viktighet er dessuten nesten umulig.

Nesten.

  • «Notert» er et ukentlig skråblikk fra Aftenpostens journalister

Den saken. Den pandemien.

For det er én ting vi burde snakket om hver eneste dag og i omtrent alle sammenhenger. En skrekkfilm vi stadig ser traileren på – og snart kan befinne oss midt i.

Lukker jeg øynene, ser jeg råtnende hud og rygger i stivkrampebue.

En virkelighet hvor enkle, små risper og sår kan være en dødsdom. Hvor bruddoperasjoner, fødsler og kreftbehandling er bare å glemme. Vi kan ikke sette inn den platen. Vi kan ikke utføre det keisersnittet. Vi kan ikke operere ut den svulsten.

Antibiotikaresistens er den pandemien som vil få oss til å drømme om hvor lett koronaen var, skriver Ingeborg Senneset. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Den dagen bakteriene har fått det endelige overtaket på våre våpen mot dem, må vi bare krysse fingrene og å forsøke å unngå infeksjoner. Vaksiner vil fortsatt hjelpe mye. Men ingenting kan vaksinere en femåring fra å løpe ut i gresset og tråkke på en pinne.

Antibiotikaresistens er den pandemien som vil få oss til å drømme om hvor lett koronaen var. Moderne medisin slik vi kjenner den, kan bli historie. Ikke om 100 år. Ikke om en generasjon. I vår egen levetid.

Men det er ikke bare mørkt. Ikke hvis alle, leger, bønder, foreldre, politikere og resten av oss, gjør mest mulig av dette:

6 konkrete tiltak for deg og meg

1. Vit at hver dråpe og hvert menneske betyr noe, på godt og vondt. Og fastlegene betyr mer enn mange andre. Resept er kjapt, trygghet tar tid.

2. Skaff deg kunnskap om hvordan bakterier blir resistente. Det er ikke du som menneske som blir immun mot medisinen, slik mange tenker. Det er de små djevlene.

3. Unngå unødvendig eller uriktig bruk av antibiotika. Bør det for eksempel være restriksjoner på kosmetiske og plastiske operasjoner? Kvoteordning for unødvendige rumpeoperasjoner og puppeløft? En debatt verdt å ta.

4. Legg press på politikere nasjonalt og internasjonalt. Det hjelper ikke så mye at Norge er blant de beste i klassen all den tid mikrober vandrer.

Les hele saken med abonnement