A-magasinet

Hvor mange vet at det ligger tusenvis av krigsofre på et bortgjemt sted på Tjøtta?

Ida Pedersen tenker ennå på hvor fælt det var da tusenvis av krigslik ble gravd opp og flyttet. Hun er ikke alene. Fortsatt er det strid om de russiske fangegravene.

  • Lars Kluge

Sommeren 1945 avgir 18 år gamle Ida Pedersen et høytidelig løfte.

Gravplassen rett ved hjemmet hennes på Engeløya i Nordland skal innvies. Under krigen har tyskerne hatt 1200 russiske slavearbeidere plassert på Engeløya. Ida har sett fangene sulte og fryse til døde. Hun har sett fanger bli stukket og slått ihjel rett utenfor hennes eget hjem, og hun har sett dem bli sparket ned i grøften langs veien forbi huset når de ikke orket å gå lenger. Mer enn én gang har faren hennes reddet utmattede fanger fra å drukne i grøften.

Nå er krigen slutt, og de levende russerne skal hjem. Men 514 av fangene, nesten halvparten av dem som slavet på festningsanlegget Dietl ut mot Vestfjorden, tre kilometer fra leiren, mistet livet. De skal bli igjen i jorden der fangeleiren lå. Det er i hvert fall det den russiske og den norske presten, og alle de andre som er til stede under innvielsen av gravplassen, tror.

ENGELØYA: Lokalbefolkningen hadde pyntet og stelt gravplassen til 514 russere i seks år da likene plutselig ble gravd opp. Kolstad, Tom A.

Blant de mange som skal ta farvel med sine døde kamerater og med sine norske hjelpere, er en russisk major. Nå ber han Ida se til at gravplassen blir holdt i hevd, og at de som ligger der, aldri blir glemt. Det lover Ida.Men det kommer ikke til å gå som hun og majoren tror.

Slavearbeidere

For å bygge Festung Norwegen – forsvarsanleggene som skulle kunne motstå en alliert invasjon – fraktet tyskerne over 100 000 sovjetiske slavearbeidere til Norge.

I enkelte kommuner i Nordland var det i perioder under krigen flere fanger enn norske innbyggere, og forholdene de levde under, var ubeskrivelige. Hardt arbeid, sult, sykdom og kulde tok livet av mange, og vokterne drepte for bagateller. Anslagsvis 13 700 sovjetiske fanger døde her i landet. Det er flere enn antall nordmenn som omkom som følge av krigshandlinger hjemme og ute, sivile så vel som militære, under hele krigen.

Russiske krigsgraver fantes spredt over hele landet. Særlig i Nord-Norge, og spesielt i Nordland, lå gravene tett. Noen havnet i tilfeldige, grunne graver spadd opp der de døde, andre på gravplasser ved leirene, men også noen på de lokale kirkegårdene. Endel av disse gravene ble åpnet rett etter krigen, og de døde ble samlet og gravlagt på en mer verdig måte.

Operasjon asfalt

Da forholdet til vår tidligere allierte Sovjetunionen kjølnet kraftig mot slutten av 1940-tallet, kom det stadige meldinger om at representanter for russiske myndigheter viste stor interesse for de mange russiske krigsgravene, og ikke minst for de militære anleggene som befant seg i nærheten av gravene.

Redselen for spionasje gjorde at forsvarsminister Jens Christian Hauge iverksatte Operasjon Asfalt 3. juli 1951, og før slutten av den første uken i november var nesten samtlige 8000 russiske lik i Nord-Norge gravd opp, lagt i papirsekker kledd med et asfaltlag innvendig og flyttet til et øde sted på Tjøtta utenfor Sandnessjøen. Der ble de lagt i en enorm massegrav som ble skyflet igjen med bulldoser

– Det må ha vært norgeshistoriens mest anonyme gravferd i statlig regi, sier journalist og forfatter Halvor Fjermeros. Han har skrevet boken Med lik i lasten, historien om Operasjon Asfalt, som lanseres på Spartacus forlag kommende uke.

– Det lå et slør av hemmelighold over hele operasjonen, og fortsatt er dette et glemt kapittel i norsk historie. Hvor mange vet i dag at det ligger tusenvis av krigsofre på et bortgjemt sted på Tjøtta?

Jens Christian Hauge ledet den formidable likflyttingen, men i den 900 siders biografien om ham som kom for fem år siden, er ikke operasjonen nevnt, påpeker Fjermeros.

Les hele historien om liktransporten og møt dem som deltok i den for over 60 år siden i A-magasinet på papir og Ipad. Der kan du også lese om det fortsatte engasjementet for en verdig gravplass for russerne som hviler på Tjøtta.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Da moren kollapset av sult, gikk søstrene ned i kjelleren. Der fant de redningen: lim.

  2. A-MAGASINET

    Det var krig. Det ble kjærlighet. Else Gabler ble kalt «tyskertøs», men angrer ingenting.

  3. A-MAGASINET

    Noen vinterkvelder er så kalde at de spør hverandre: «Kommer vi til å våkne igjen?»

  4. A-MAGASINET

    Halletuja, hekketiden tar ikke slutt

  5. A-MAGASINET

    Postkort fra virkeligheten

  6. A-MAGASINET

    Krangling i fjæra