A-magasinet

Koronavarsleren: Historien om mannen som fikk vite for mye

  • Anette Aasheim
    Anette Aasheim
    Journalist

Li Wenliang var øyelege. En 34-åring som måtte tvinge seg selv ut for å trene. Selv faren var i bedre form enn ham, sukket han. Li elsket brune, friterte kyllinglår. Appelsiner. Mørkerøde moreller. På Weibo, Kinas svar på Twitter, kunne han finne på å legge ut bilder av Den kinesiske mur i høstfarger eller to flasker cola med ulik logo.

Følgerne hans var ikke så mange. Ikke før 30. desember i fjor.

Den natten han døde hadde Li over én million følgere. Bare 34 år gammel døde han selv av korona. Hvorfor?

Fredag morgen, 7. februar, lå tre halvrøykte sigaretter og fire buketter med hvite og gule blomster på trappen foran sykehuset i Wuhan, der han jobbet.

Da nyheten spredte seg, kom det opp plakater med bilde av den 34 år gamle familiefaren i Central Park. I Berlin, Praha og Melbourne. Før han døde, ble han intervjuet av de største nyhetskanalene, av CNN og New York Times.

Foran plakatene sto folk og gråt. Nyheten toppet listen over de mest leste og kommenterte innleggene på Weibo den natten.

Inne på en lukket gruppe på appen Wechat, pleide Li Wenliang å dele pasienthistorier med kollegene sine fra medisinstudiet. Ofte fikk han gode råd i retur.

Trolig tenkte den unge legen og familiefaren ikke over det, men 30. desember i fjor, da alt i verden fremdeles var som det pleide, fortalte han videre det han hadde hørt en kvinnelig kollega fortelle: Om alvorlig syke pasienter, som de ikke klarte å behandle.

Fiskemarkedet ligger bare noen kilometer fra sentralsykehuset i Wuhan, der Li Wenliang jobbet som øyelege. Den kvinnelige kollegaen hans heter Ai Fen. Først nå i mars våget hun å fortelle at hun selv ble irettesatt, da hun forsøkte å varsle om pasienter med influensalignende symptomer, om et nytt og ukjent virus.

På et av testresultatene hun hadde fått fra laboratoriet, helt i slutten av desember, sto det «Sars koronavirus».

Hun begynte å kaldsvette. Nesten 800 mennesker verden over døde etter at Sars ble oppdaget i Kina i 2002. Kommer et slikt nytt virus ut av kontroll, kan det også utvikle seg til en pandemi.

Ifølge den engelske avisen The Guardian, hadde Ai Fen fått beskjed av sjefene sine om ikke å si noe videre. Hun måtte ikke skape panikk.

– Men hadde jeg visst hva som kom til å skje, hadde jeg ikke brydd meg om reprimander, sa hun nylig i et intervju med en kinesisk avis, ifølge The Guardian.

Intervjuet med Ai Fen ble raskt fjernet fra nettet i Kina, og telefonen hennes sluttet med ett å fungere.

Med det samme Li hadde skrevet meldingen og postet den i gruppen på Wechat, ble han stresset. Ifølge The Economist skal han først ha forsøkt å redigere det han skrev, han var jo ikke sikker. Ingen hadde enda bekreftet navnet på viruset.

En i gruppen skal ha advart om at de kom til å bli sensurert. Li understreket at ingen måtte si dette videre. Vær forsiktige, gjentok han.

– Pass på familiene deres.

Men en skjermdump av meldingen han sendte hadde allerede begynt å spre seg på sosiale medier.

31. desember, dagen etter at den 34 år gamle øyelegen postet meldingen, fikk Verdens helseorganisasjon beskjed om at en form for lungebetennelse var oppdaget i Wuhan i Kina. Fiskemarkedet ble med ett stengt.

Noen tilfeller av et nytt virus er oppdaget, sa kinesiske helsemyndigheter den samme dagen, men understreket at det ikke var noe som tydet på at dette smittet mellom mennesker.

Trolig smittet det bare fra dyr.

Li selv ble kontaktet av politiet. De ba ham komme til dem for å undertegne et brev. Han måtte love ikke å spre rykter, som de kalte det. Heller ikke viderebringe opplysninger om den nye, ukjente sykdommen. Politiet har nulltoleranse for dette, sto det i brevet.

Forsto han at han ville bli straffet hvis han gjorde det?

Li kvitterte med to røde tommelfingeravtrykk og dro tilbake til sykehuset.

Brevet postet han senere på Weibo, slik at alle kunne se.

– Jeg kan ikke huske at noen er blitt et sterkere symbol på noe i dagens Kina, enn Li Wenliang, sier Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø og en av Norges fremste Kina-eksperter.

Emneknaggen som fulgte de fleste meldingene som ble delt den natten han døde, var #WeWantFreedomOfSpeech. De fleste ble bare slettet.

Bøckman påpeker at det sterke engasjementet var et uttrykk for sosialt sinne.

– Et sinne over hvordan regimet i Kina fungerer, over det å fornekte, hindre eller manipulere åpen informasjon om alvorlige og viktige forhold som har med folks liv å gjøre. Det Li opplevde, var så gjenkjennelig for mange, sier han.

Det finnes knapt et bilde av Li Wenliang. På bildet som ble delt da han døde, er nesten hele ansiktet dekket av et lyseblått munnbind.

– Li kommer til å bli stående. Ikke bare fordi han var en varsler. Han er blitt et symbol på noe større, på folk som tar ansvar. I ettertid har det kommet frem at flere leger forsøkte å varsle, men at de ble tvunget til taushet, sier Bøckman.

10. januar begynte Li Wenliang å hoste, dagen etter fikk han feber. Da CNN intervjuet ham noen uker senere, hostet han så mye at han ikke klarte å snakke.

– Jeg kan nesten ikke puste, sa han. De måtte fortsette intervjuet på en chat.

– Da jeg oppdaget at meldingene hadde begynt å sirkulere på nettet, innså jeg at nå var dette utenfor min kontroll. At jeg ville bli straffet, skrev han.

– Hva tenkte du da du ble tatt av politiet?

– Jeg ble litt redd. Redd for å havne i varetekt, og redd for at familien min skulle engste seg, sa han til CNN.

Ifølge moren var Li Wenliang en mann som påtok seg flere nattevakter enn de andre kollegene. Han passet alltid på at foreldrene hadde det bra, at de hadde nok te og medisiner.

Li Wenliang skal ha blitt smittet av en 82 år gammel pasient med feber. Han tenkte ikke på å bruke munnbind da han undersøkte henne. For den gang, i begynnelsen av januar, var det uklart om viruset smittet mellom mennesker.

Det at Li var så ung og likevel ble alvorlig syk var ikke et eksepsjonelt tilfelle. Flere unge leger i Kina har senere dødd etter å ha blitt smittet. De er overarbeidede, mangler ofte smittevernutstyr og er mer sårbare for andre infeksjoner.

Li fortalte det selv, på Weibo, at han var syk. Ifølge BBC skrev han i slutten av januar:

Så la han til en emoji, en emoji av en hund med store, vidåpne øyne og tungen hengende ut av munnen.

Da hadde viruset rukket å nå Europa. Verdens helseorganisasjon sa nå at dette var en global folkehelsekrise.

Kinaforsker Heidi Østbø Haugen ved Universitetet i Oslo påpeker at mange kinesere føler at de kan identifisere seg med Li.

– Han hang ikke opp plakater, han gikk ikke til avisen. Han sa fra på en av de mest brukte sosiale medieplattformene i Kina, i en lukket gruppe. Her vet alle at man må ta noen forholdsregler. Selv på Wechat må man regne med at myndighetene ser og hører alt, sier hun.

Haugen har selv jobbet og bodd i Kina. Wechat brukes av alle, forteller hun. Til å lese nyheter, å betale for maten man bestiller, til å kommunisere med venner – og med myndighetene.

– Myndigheten forsøkte først å dysse det hele ned og vente til Li var glemt. Da de forsto at folk ikke kom til å glemme, tok staten kontroll over historien hans og hyllet ham som en helt.

På det siste bildet som ble tatt av den 34 år gamle legen, ligger han i en sykehusseng med et pledd godt trukket over seg. Han er koblet til slanger, en maske hjelper ham med å puste.

Bildet ble tatt bare tre dager før han døde, like før det eksploderte på sosiale medier og Weibo.

South China Morning Post trykket flere av kommentarene som ble delt den natten.

«Jeg håper de ikke driver med reprimander i himmelen. Hvil i fred, helt.»

Seks uker tidligere var han bare en helt vanlig mann, en øyelege som til sommeren skulle bli far for andre gang.

– Li tok bare det ansvaret som ligger til legegjerningen, men fikk likevel munnkurv, sier Harald Bøckman.

– Sinnet som oppsto, var uttrykk for fortvilelse over hvordan det autoritære styret i Kina manipulerer informasjon. Det handlet om retten til å uttrykke seg, sier han.

Da myndighetene i Kina så den sterke reaksjonen på at Li var død, snudde de helt om. Bøckman viser til oppslag i den statlige avisen i Kina, Global Times, i begynnelsen av mars. Der er Kinas statsleder Xi Jinping avbildet med påskriften «Partiet og folket takker folket i Wuhan».

Det er skrevet med gullbokstaver på rød bunn.

Bøckman mener historien om den 34 år gamle øyelegen har aktualisert hvor viktig ytringsfrihet er for mange kinesere. Mange av meldingene og kommentarene som ble publisert den dagen Li døde, ble tatt vare på. Som en kollektiv dugnad tok folk skjermdumper og kopier av det som ble postet den natten.

– Dette er blitt en betydelig politisk utfordring for regimet, selv om Xi Jinping er dyktig til å kontrollere folkemeninger og vende et problem til sin egen fordel, sier Bøckman.

– Men denne gangen ble det for gjennomskuelig for så mange. Dette sinnet blir nok stående.

***

Saken er basert på en rekke artikler fra Wall Street Journal, New York Times, The Guardian, South China Morning Post, The Economist, CNN, BBC og Caixin, Wikipedia, samt intervjuer med Harald Bøcman og Heidi Østbø Haugen.

Les hele saken med abonnement