A-magasinet

Sissel Gran: «Det er sårt å gi opp kjærligheten. Vondt å slite over båndet til et menneske vi en gang har elsket»

Vi har lett for å tenke at det er den som blir forlatt, som har det verst. Sissel Gran mener det er like vondt å gå.

  • Tor Stenersen
    Fotograf
  • Margrethe Zacho Haarde Foto

Tenk deg et slarkete sykkelkjede. Hver gang det hopper av, setter du det på igjen og håper at det skal holde hele veien hjem. Men det hopper av igjen. Og igjen. Gang på gang må du av sykkelen, litt mer irritert og demotivert for hver gang.

- Innerst inne vet du at det eneste som hjelper, er å ta kjedet av og kappe av noen av de der... De der kjededingsene!

Sissel Gran ler. Men ikke lenge:

- Det eneste som nytter, er å stramme kjedet. Du må reparere det på ordentlig.

De som går har sørget på forhånd

Norges antagelig mest leste samlivsterapeut, med flere år som avisspaltist bak seg, er aktuell med sin fjerde bok om kjærlighet. Det er slutt handler om hvordan bruddet oppleves for den som forlater en annen. Hun har hatt lyst til å skrive denne boken lenge.

- De aller fleste som tar initiativ til å bryte opp etter et langt forhold, har vært dypt fortvilet lenge. Når de likevel kvier seg for å gå, er det ikke viljen det står på, men samvittigheten, tvilen, omsorgen, barna og evnen til løsrivelse. De vet ikke hvordan de skal greie det.

Som regel er de minst like sønderknust som den parten som blir forlatt, mener hun, men den som går, har sørget på forhånd. Deres smerte er ikke like akutt.

- Vi har så lett for å tenke at det er den som blir forlatt, som alltid har det verst.

  • Vi portrettintervjuet Sissel Gran tidligere i år: «Mange vonde forhold er ufattelig stabile i lang tid»

Forsvarer seg gjennom angrep

Boken er likevel langt fra noen motiverende oppskrift på hvordan du kan gjøre et brudd enklere. Gjennom 17 intervjuer med mennesker som har brutt ut av lengre forhold, de fleste foreldre til felles barn, beskriver Gran smerte, tomhet og kulde. Mange av parforholdene er totalt blottet for gjensidig raushet. Triste beskrivelser av hvordan to ofte redde og fortvilte mennesker går seg bort i kamuflasjeoppførsel av typen aggresjon, kjefting, irritasjon eller total taushet og unnvikelse.

- Mange utvikler en kommunikasjonsform der de tillater seg en oppførsel overfor partneren de aldri hadde tillatt seg selv overfor noen andre mennesker. De sier ting til hverandre som er så stygge at de aldri ville sagt det til en venn eller en kollega.

Å bryte ut av et negativt spor er noe av det vanskeligste for oss mennesker

- Hvorfor blir det sånn?

- Fordi de forsvarer seg gjennom angrep og beskytter seg mot egen ensomhetsfølelse. De greier ikke å snakke til hverandre fra et sårbart sted og fortelle hverandre om sine virkelige følelser: frykt og sorg. I stedet bebreider de hverandre.

Som å ligge i respirator

Intervjuene Gran har gjort, er ikke et forskningsprosjekt. Likevel er likhetstrekkene i fortellingene så mange at det er fristende å trekke noen konklusjoner.

- Å bryte ut av et negativt spor er noe av det vanskeligste for oss mennesker enten det handler om overspising, alkohol, digitalt oppheng eller smertefulle mellommenneskelige samhandlingsmønstre. Selv om flere av utbryterne beskriver situasjonen nærmest som uutholdelig, kan det ta år før de er ute.

Én sier det føltes som å dø, en annen som å miste seg selv, én følte at han levde på en øde øy, en annen beskrev ekteskapet sitt som å ligge i en respirator.

Blir værende i det vonde

Gran mener at langt flere kunne ha reddet forholdet sitt om de fikk hjelp. I stedet blir mange værende i det hun kaller den vonde grunnscenen, uten å ta ordentlig grep. Aller verst er forholdene som lider under det hun kaller parforholdstraumer.

- Det er forferdelige greier, sier Gran og ser oppriktig trist ut.

Hun forklarer med eksempel fra sin egen barndom hvordan et parforholdstraume som ikke repareres, kan holde tonen mellom to mennesker giftig år etter år. Som det gjorde mellom hennes egne foreldre.

- Moren min hakket alltid på faren min. Først som voksen fikk jeg vite hvordan han hadde unnlatt å stå opp for henne da svigermor vendte henne ryggen og mor trengte far som aller mest. Dette snakket de aldri om, og hun greide aldri å tilgi ham.

Det er bra at det gjør vondt. Det skal koste å gå, sier Sissel Gran.

Kjærlighet er ikke alt

Sissel Grans kollega, psykologiprofessor Frode Thuen, har ikke lest Grans bok ennå. Men han synes innfallsvinkelen er veldig interessant. Nettopp fordi han også opplever at det er ekstremt langt mellom de kalde fiskene som går med den største selvfølgelighet og aldri snur seg tilbake.

Skyldfølelsen for at andre opplever smerte som resultat av ditt valg, er vond å bære.

- Det er en veldig sammensatt situasjon å befinne seg i, for når du er den som tar initiativet, er jo bruddet i praksis ditt ansvar. Du har liten kunnskap om hva som venter i fremtiden. Hva med barna, hvordan vil de påvirkes? Det kan oppleves som en kjempesjanse å ta på egne barns vegne. Skyldfølelsen for at andre opplever smerte som resultat av ditt valg, er vond å bære.

Alle husker knekkpunktet

Selv om Sissel Gran først og fremst har bygget boken sin på andres opplevelser, har hun kjent på kroppen hvor vanskelig det kan være å bryte ut. Hun er selv skilt. At man er psykolog og langt over gjennomsnittet interessert i dynamikken mellom mennesker, er ingen garanti.

- I ettertid ser jeg at jeg skjønte lite av hva som egentlig foregikk mellom oss. Sånn er det dessverre ofte; i stedet for å forsøke å forstå hverandre, blir man gående i en ond sirkel. Så kommer det endelige knekkpunktet, forklarer Gran.

- Alle jeg intervjuet, husket den hendelsen.

Knekkpunktet er hendelsen som fører til at utbryteren blir helt sikker i sin sak.

Når håpet slukker helt, så er det over.

Sissel nikker smilende til at noen par i perioder kan føle de har knekkpunkter ukentlig.

- Det behøver ikke å være ødeleggende knekkpunkter, forsikrer hun.

- Alle par kan ha tøffe perioder, for eksempel i småbarnsårene. Knekkpunktene jeg skriver om, er hendelser som fører til at du mister håpet. Når håpet slukker helt, så er det over.

Å gjøre ingenting er også et svik

Noen ganger mener Gran at utroskap langt fra er det verste som kan skje forholdet, selv om det fører til skilsmisse. Å gjøre ingenting, være unnvikende eller forholde seg taus i årevis er også et svik.

- Hvis du ikke er blitt sett og anerkjent på hjemmebane i årevis og det plutselig kommer en person inn i livet ditt som synes du er interessant og tiltrekkende, så er det nærliggende å oppleve det som noe helt fantastisk og deilig etterlengtet. Men bruddet blir som regel like vondt og opprivende selv om det finnes noen der ute som trøster og lokker.

- Det sies at det er best å gjøre seg ferdig med en ting før man hopper inn i noe nytt?

- Jada! Og når du endelig er blitt skilt, skal du holde deg i ro en stund og helst være mutters alene i lang tid for å finne ut hva du egentlig vil med livet ditt? Haha!

- Du synes ikke det er gode råd?

- Jo, det kan være en veldig riktig måte å gjøre det på. Men noen ganger er det noe helt annet som skjer. Jeg synes mennesker er fryktelig strenge mot hverandre. Det vi vet, er at de som er utro i forbindelse med en skilsmisse, som regel ikke ender opp med den nye flammen på sikt. Så det er langt fra noen enkel løsning, det heller.

Stakkarsliggjøring fra omgivelsene

Håp for fremtiden er gjerne noe den som går, sliter med, mener Frode Thuen.

- Å ta den endelige beslutningen er for mange en enorm lettelse som gjør at de i hvert fall i en periode kan se litt lysere på livet igjen.

Likevel er det fortsatt ikke helt enkelt å gå ut i verden og fortelle at man har valgt å gå fra den man en gang fortalte de samme menneskene at man elsket.

- Fordømmelsen er borte i dagens samfunn. Det er ikke slik at naboen slutter å hilse på deg fordi om du har gått fra mannen din. Men jeg tror likevel at mange fortsatt kan oppleve en slags stakkarsliggjøring fra omgivelsene, og at andre tillater seg å sette spørsmålstegn ved det valget du endelig har greid å ta.

Ingen angrer på bruddet

De fleste utbryterne Gran har intervjuet til boken sin, er kommet videre i livet, og mange beskriver seg som lykkeligere i nye forhold. Flere forteller at de har en langt bedre tone med ekspartneren som skilt. Ingen angrer på at de valgte å gå.

- Til tross for at det er gått lang tid og de fleste hverken er bitre eller lei seg lenger, kan absolutt alle sammen gjenkalle de vonde og fortvilte følelsene når jeg ber dem om å beskrive hvordan det var.

- Hva tenker du om det?

- At det er sårt å gi opp kjærligheten. Vondt å slite over båndet til et menneske vi en gang har elsket.

Si det som det er

- Hadde det ikke vært sånn, hadde skilsmissestatistikken kanskje gått helt løpsk?

- Det er bra at det gjør vondt! Det skal koste å gå. Og vi skal heller ikke glemme at det finnes dem som snur og blir tatt imot igjen av den andre. Det kan bli bra igjen selv om man hadde bestemt seg, jeg har sett det òg.

— _ Hva råder du folk til å gjøre hvis håpet fortsatt er der et sted langt inne i det krøllete hjertet?_

Sissel Gran trenger ikke tenke seg om. Hun har heller ingen alternative svar på spørsmålet.

- Si det som det er: Jeg fullstendig i kjelleren. Jeg er redd for at jeg ikke klarer dette mer. Jeg er redd for å miste deg. Du må hjelpe meg.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!