Sjur Vatne Brean strigråt i tre timer på teater. Av en barneforestilling.
Gåsehud er litt som at kroppen kommer deg i forkjøpet og forteller deg om en følelse du skal ha. Det trigges ofte av noe du ser, som kunst, eller når du ser en film og det kommer en lyd eller musikk som antyder at noe dramatisk skal skje. Gåsehud kan også følge av noe som er dramatisk i selve livet, som at du hører om en venn som har slått opp med kjæresten sin etter mange år. Slike store ting i livet kan gi utslag som at hårene reiser seg og tårene trykker på. De to reaksjonene henger veldig sammen, føler jeg. Jeg tenkte egentlig at gåsehud er noe positivt, men det er ikke alltid det.
Heldigvis får jeg det ikke av skrekkfilm og sånt. Det er jo en greie for mange. Æsj og fysj, jeg hater å være redd og nekter å leve meg inn i redselen. Jeg ignorerer den heller.
Les hele saken med abonnement